Nedre Blindern kan få både bærekrafthus og bærekraftsenter

Kanskje blir det likevel ikke noe «bærekraftsenter» på Nedre Blindern, skrev Uniforum i september for halvannet år siden. Den gang var de som jobbet med senteret nemlig gått over til å snakke om et «bærekrafthus».

Nå vil UiO-ledelsen ha begge deler. Forslaget som skal presenteres for UiO-styret til uka er et bærekrafthus med et bærekraftsenter inni.

To enheter framstår spesielt klare til å flytte inn.

Oppfyller Stølens valgplattform

Da rektor Svein Stølen stilte til gjenvalg i 2021, inkluderte valgplattformen et forslag om å «vurdere etablering av «Oslo Global Sustainability Centre» på Nedre Blindern for tverr- og flerfaglig forskning, samarbeid med eksterne partnere, og studier og opplegg for livslang læring relatert til klima/miljø og bærekraft».

Ideen har vært jobbet med siden. Etter tre år med styresaker, workshops, diskusjoner med dekaner, studenter, fagforeninger og relevante deltakere, samt en egen arbeidsgruppe, er beskrivelsen av senteret blitt nokså likt valgplattformens forslag:

Et foreslått Senter for global bærekraft (Centre for Global Sustainability) skal styrke UiOs innsats på forskning, utdanning, og samfunnskontakt om klima, miljø og bærekraft, sto det i rektoratets nyhetsbrev i slutten av april i år.

Om alt går slik viserektor Mette Halskov Hansen håper, kan den nåværende Farmasibygningen være innflytningsklar og forvandlet til «Bærekrafthuset» omtrent i 2027. Senteret som skal holde til i deler av huset kan starte opp enda tidligere:

– Håpet er å legge fram et vedtaksforslag i juni om at enheten opprettes i 2025, sier hun.

Ønsket er å plassere senteret direkte under universitetsstyret. Det skal ha sitt eget styre og ledes av en åremålstilsatt direktør med relevant forskningskompetanse, står det i forslaget.

Et utvidet SUM?

«Legg Senter for bærekraft til Senter for utvikling og miljø!», oppfordret SUM-direktør Sidsel Roalkvam og professor Mariel Aguilar-Støen i et debattinnlegg i Uniforum i september 2021.

I ettertid har Roalkvam forklart debattinnlegget med at «da senterdiskusjonen begynte å rulle og gå, uten at vi var invitert med på noe som helst, følte vi oss satt på siden og ble urolige.» 

Nå kan det se ut som SUM langt på vei har vunnet fram med ønsket sitt.

SUM er den enheten som nevnes først og vies mest plass i det nye forslaget. Så er de også den eneste forskningsenheten som ifølge forslaget garantert skal innlemmes fullstendig i det nye senteret.

SUM beskrives som en «en tverrfaglig enhet med 35-40 ansatte, med en sterk internasjonal profil og en prosjektportefølje som blant annet omfatter forskning i, og om, det globale sør, om forbruk, global helse, matproduksjon, miljø og bærekraftig byutvikling.»

– Blir det nye bærekraftsenteret egentlig et slags utvidet SUM?

– Jeg tror ikke vi kan si det så enkelt. Senteret vil ha en annen organisering og er tenkt på en annen måte. Men vi får se hvordan det blir. SUM har gått veldig aktivt inn i diskusjonene og har kommet med konstruktive forslag til organisering i tema, sier viserektoren.

• Les også: SUM vil bygges ut til Oslo Bærekraftsenter, Hessen vil heller bygge det opp fra scratch

– STK har vært i tvil hele tiden

I fjor høst ble fem enheter foreslått av en arbeidsgruppe å gå inn i det som den gang ble omtalt som Bærekrafthuset: UiOs tre tverrfaglige satsinger og sentrene SUM og Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK).

I rektoratets nyhetsbrev i april ble SUM nevnt som deltaker i det nye senteret, men ikke STK.

– De har vært i tvil hele tiden, og er det fremdeles, forklarer Halskov Hansen.

I den grad tvilen har økt, kan det skyldes måten det nå foreslås at senteret skal organiseres på. I forslaget fra i fjor høst var det en åpning for at STK og SUM kunne gå inn i den nye enheten uten å gi slipp på egen organisering. Den muligheten er nå tatt vekk.

– Forslaget vårt er at bærekraftsenteret skal organiseres i tematiske forskningsområder og -grupper. Det betyr at SUM ikke går inn som et eget senter, og dersom STK går inn, vil heller ikke de gå inn som et eget senter, forklarer viserektoren.

Som overordnede forskningsområder nevnes «miljø og natur», «global helse», «klima og energi», «kjønn og mangfold» og «demokrati og inkludering». Men disse er kun ment som eksempler:

– De som går inn i senteret i den tidlige fasen, vil ha den viktigste rollen i å definere hvilke fagområder det skal organiseres i, sier viserektoren. Dette vil skje etter at senteret er vedtatt opprettet.

– Har STK fått en frist for når de må si fra om de vil være med?

– Nei, de har ikke fått en frist.

• Bærekrafthuset: Kjønnsforskerne blir ikke med på hva som helst

Vil vurdere dobbelt-tilknytning

En viktig tanke bak bærekraftsenteret, er at det skal være tverrfaglig. Ved flere anledninger er det imidlertid reist bekymringer om at forskningsprofilen vil være for sterkt dominert av humsam.

Den bekymringen er ikke lenger like stor. Nå er det – om ikke avgjort – så i alle fall veldig sannsynlig at rundt 40 ansatte ved Det medisinske fakultetets Enhet for bærekraftig helse (SUSTAINIT) flytter inn i bærekrafthuset som en del av senteret.

Mens STK og SUM må oppløse dagens organisering for å bli med i senteret, legges det opp til at andre miljøer skal kunne ha en løsere tilknytning.

SUSTAINIT kan ifølge forslaget være et «eksempel på et miljø hvor de ansatte beholder sin formelle status som tilsatte på sine respektive fakulteter». Denne type dobbelt-tilknytning er foreløpig ikke utbredt på UiO, men vanlig på flere andre universiteter i verden, forklares det.

– Vi ønsker et senter som både har faste miljøer og miljøer som fysisk sitter i senteret samtidig som de er tilknyttet et fakultet. Både enkeltforskere og hele miljøer kan være interessert i det, sier Halskov Hansen.

SUSTAINIT er oppfordret av flere

På SUSTAINITs nettsider beskrives enheten som en «kunnskapsklynge med mål om å fremme tverrfaglige tilnærminger til bærekraftig helseforskning og utdanning».

Tre sentre inngår i denne klyngen: Senter for bærekraft i helseutdanningene (SHE), Senter for global helse (CGH) og Senter for pandemi- og én-helseforskning (P1H).  

Entusiasmen for å bli med i bærekraftsenteret er stor blant de ansatte, kan professor og enhetsleder Eivind Engebretsen fortelle:

– Vi er forventningsfulle overfor hva dette kan bli, og ønsker å bidra inn i prosjektet på en konstruktiv måte, sier han til Uniforum.

SUSTAINIT var ikke blant de fem enhetene som ble foreslått av arbeidsgruppen Engebretsen selv var del av i 2023. De var likevel nevnt i arbeidsgruppens rapport som eksempel på et mednat-miljø egnet for midlertidig opphold i det som den gang ble omtalt som Bærekrafthuset.

At de nå er sterkere til stede, har flere forklaringer, ifølge Engebretsen. Dels har initiativet kommet fra dem selv, men de har også fått oppfordringer utenfra:

– SUM har ønsket å ha oss med, styret i Forskerforbundet har spilt inn at vi kan ha en viktig rolle i senteret og vi ble også nevnt i diskusjonen i universitetsstyret, sier han.

Selv ser Engebretsen det som viktig at de medisinsk-naturvitenskapelige fagene er tydelig representert i senteret. Og det kan SUSTAINT bidra til, slår han fast.

– Det er veldig flott med tverrfakultære og tverrfaglige initiativer. Det trenger vi mer av på UiO, framhever han.

– et klart ønske fra vår side

Hvordan det rent praktisk skal gå for seg når SUSTAINIT eventuelt blir en del av bærekraftsenteret, er fremdeles ikke avklart.

– Ingen av disse tingene er helt bestemt ennå. Men det er et klart ønske fra vår side å flytte til bærekrafthuset og bli en del av senteret, sier Engebretsen.

Samtidig ønsker enheten altså å beholde tilknytningen til Det medisinske fakultet, blant annet ved at stillingene ikke overføres derfra og til bærekraftsenteret. En slik dobbelt-tilknytning har de selv foreslått for UiO-ledelsen.

– Hvorfor har dere foreslått det?

– Dels fordi det vil være en omstendelig prosess å skulle overføre alle de ulike ansettelsesforholdene, sier Engebretsen. At bærekrafthuset planlegges som et tørrbygg uten laboratorier taler også for å beholde tilknytningen til Det medisinske fakultet. Det er viktig ikke minst for pandemisenteret, trekker han fram.

At dobbelt-tilknytning er lite brukt på UiO i dag, behøver ikke bety at det er en dårlig løsning:

– Jeg mener dette er en modell vi kanskje trenger mer av på universitetet. Altså mer fleksibilitet på tvers av fakulteter, sier Engebretsen.

– Har dere noen motforestillinger mot å bli med i bærekraftsenteret?

– Ingen jeg kommer på nå. Det må i så fall være ting som kommer opp når vi går inn i de konkrete diskusjonene.

Fra senter til hus til senter

For halvannet år siden var SUM-direktør Sidsel Roalkvam svært begeistret for betegnelsen «bærekrafthus».

Overfor Uniforum pekte hun på noen av farene ved å diskutere etableringen av et nytt senter:

– Det jeg er livredd for, er at absolutt alt av initiativ på dette universitetet kan dø i en sånn senterdiskusjon. Det er tragisk at alle nye ideer og forsøk på å få til ting, liksom kan bli kvalt i at «vi skal ikke ha noen nye senter», sa Roaldkvam den gang.

– Å drepe et initiativ som dette fordi man er redd for å få et evigvarende senter vil være dumt, slo hun fast.

Et par måneder før planlagt vedtakssak i universitetsstyret, er det som i halvannet år har vært et «bærekrafthus», gått tilbake til å være et «senter». Men det er ikke noe rart med det, synes Halskov Hansen.

– Har dere lurt alle sammen med å kalle senteret et «hus» helt fram til like før vedtak?

– Vi har ingen intensjon om å lure noen som helst. Jeg ser på dette som en normal del av en prosess, og tror at vi har landet på et veldig godt forslag: At bygget heter Bærekrafthuset, og at vi inni der har et senter, sier viserektoren.

Behovet for betegnelsen «hus» er ikke lenger sterkt til stede nå som det er bestemt at sentrene STK og SUM ikke kan gå inn i den nye enheten med sin nåværende struktur, peker hun på. Flere har dessuten spilt inn til UiO-ledelsen at «Bærekrafthuset» ikke er det beste navnet på en enhet:

– Når man hører «Bærekrafthuset» tenker man på et bygg. «Senter» er dessuten et kjent begrep internasjonalt, sier viserektoren.

Betegnelsen handler også om det kommende Bærekrafthusets størrelse. Her kan det bli plass til anslagsvis 200 til 240 forskere. Alle disse skal trolig ikke bli en permanent del av det nye senteret. Og i huset skal det også bli plass til mingleplasser, undervisningsarealer og kafé.

Kan si nei til senter, men ikke til hus

Selv om det er snakket om i årevis, er det aldri blitt endelig vedtatt at UiO skal etablere et senter for bærekraft på Nedre Blindern. Tvert imot har konkrete henvisninger til senteret blitt tatt ut fra utkast til både klimastrategi og innspill til statsbudsjettet, blant annet etter kritikk fra fagforeninger om at omorganiseringer ikke kan besluttes på denne måten.

– Kan UiO-styret fremdeles si nei til et bærekraftsenter?

– Om UiO skal opprette en enhet direkte under universitetsstyret som heter Senter for global bærekraft, som er det vi foreslår, så må det vedtas av styret. Så ja, det kan de si nei til.

En satsing på bærekraft på Nedre Blindern kan styret derimot ikke avvise, påpeker viserektoren. Det har de nemlig allerede sluttet seg til gjennom flere innspill til statsbudsjettet.

At det blir Bærekrafthus i Farmasibygningen er også så godt som vedtatt, etter at styret i fjor vedtok en «oversikt over investeringer» som inkluderte anslagsvis 250 millioner kroner til «Rehabilitering av Farmasibygningen til et fremtidig Bærekrafthus».

• Les også: Viserektor får bloggkritikk: – Jeg burde sikkert tenkt på at timingen var dårlig