Viserektor får bloggkritikk: – Jeg burde sikkert tenkt på at timingen var dårlig

Prosessen for å realisere UiO-ledelsens ønske om et Bærekrafthus – UiO sustainability Hub – på Nedre Blindern har fått en tung start.

Mandatet til arbeidsgruppen som skal jobbe fram et forslag er nettopp revidert og drøftet på nytt etter fagforeningenes protester før jul i fjor. Den opprinnelig utpekte arbeidsgruppen har imidlertid bestått – uten en representant for fagforeningene.

Utelatelsen fra arbeidsgruppen skaper fremdeles misnøye. Det vekker også reaksjoner at viserektor Mette Halskov Hansen blogget om mandatet og Bærekrafthuset dagen før den nye drøftingen med fagforeningene.

• Les også: Rektor advarte styret mot å gripe inn i arbeidsgruppe

Omstridt punkt er strøket

I det reviderte mandatet slås det ikke lenger fast at «Bærekrafthuset vil etableres i løpet av 2023». Fjernet er også det omstridte punktet om at gruppen skal «Utarbeide forslag til formell organisering av Bærekrafthuset frem mot permanent fysisk etablering».

Dermed er det noe mer spisset mot det ledelsen hele tiden har sagt var hensikten med arbeidsgruppen – nemlig å jobbe med en faglig visjon for huset. I alle fram til høsten 2023. Da kan det bli endringer i både mandatet og arbeidsgruppen, ifølge referatet fra IDF tidligere denne måneden.

Alt i alt er mandatet som nå gjelder nokså likt det opprinnelige, konstaterer NTL-leder Natalia Zubillaga.

– Det arbeidsgiver gjorde da de skulle revidere mandatet var hovedsakelig å stryke punktet som kunne åpne opp for en representant fra tjenestemannsorganisasjonene, sier hun.

– Er det ikke bra at de har strøket det? 

– For så vidt er det ok at de har strøket det og at gruppen ikke skal se på formell organisering. Det som likevel vil skje, er at man i denne type prosjekter legger føringer for veien videre helt fra starten av, og de ansatte får dermed liten reell innflytelse. 

– Så selv om ledelsen har sagt at gruppen etter hvert kan åpnes for en ansattrepresentant, blir muligheten for å faktisk kunne påvirke veldig innsnevret dersom representanten kommer sent inn, frykter Zubillaga.

• Les også: – Det er ikke «bråk» å sikre de ansattes rettigheter

Synes mandatet var bedre før

Parat-leder Ariel Sevendal synes det opprinnelige mandatet var bedre, fordi det ga arbeidsgruppen et mer helhetlig oppdrag helt fra start av:

– Det første mandatet hang bedre sammen og ga et tydeligere mål for arbeidet. Det stemte også bedre overens med rektoratbloggens presentasjon av saken, sier han og utdyper:

– I rektoratbloggen skriver viserektoren at ledelsen ønsker seg en permanent fysisk enhet i Farmasibygget. Ledelsen har altså det samme ønsket og målet som i det opprinnelige mandatet, men har tatt det ut av mandatet. Dermed vil arbeidsgruppens mulighet til langsiktig planlegging bli endret. Jeg mener det er uheldig og at målet burde opprettholdes.

– Arbeidsgruppen har kanskje også lest rektoratbloggen?

– Ja. Men et mandat er et mandat.   

– Vi ser litt på muligheten for at de bare endret mandatet for å unngå å ha med en representant for tjenestemannsorganisasjonene, medgir Parat-lederen.

– Dere tror at det er derfor mandatet er revidert?

– Ja. Vi tenker det.   

– Gir inntrykk av skinndrøfting

Blogginnlegget der viserektor Mette Halskov Hansen skriver om Bærekrafthuset ble publisert dagen før drøftingen av mandatet med fagforeningene.

Her skriver hun at «En arbeidsgruppe er nedsatt med mandat til å utarbeide et forslag til hvordan Bærekrafthuset kan utvikles i faser(…)» og at «Jeg håper vi i løpet av 2023 kan sikre at Farmasibygget dedikeres til et permanent bosted for et slikt kraftsenter». Dessuten har UiO-ledelsen ifølge bloggen «sikret mulighet for å tilby midlertidig fysisk samlokalisering for tverrfaglige forskningsgrupper». 

I referatet fra IDF-møtet 12. januar betegner Parat-lederen publiseringstidspunktet som «spesielt».

– Ugreit, synes også hovedtillitsvalgt Belinda Eikås Skjøstad i Forskerforbundet.

– Vi er kritisk til at man går ut med slike ting før drøfting mellom partene. Rekkefølgen er feil og gir inntrykk av at man bare driver med skinndrøfting, sier Skjøstad og legger til at hun ikke kjenner seg igjen i blogginnleggets beskrivelse av en «bred involvering av alle parter og interesserte».

• Les mer: Protesterte på UiOs omtale av «Nedre Blindern bærekraftsenter»

– Tror ikke tidspunktet var strategisk valgt

Heller ikke NTL-lederen har sans for viserektorens blogging.

– Før mandatet var ferdig drøftet, ble det blogget om at man har et mandat som sier at man skal gjøre sånn og sånn. Det er jo noe med det å være ryddig i disse prosessene. Her forskutterer ledelsen utfallet av drøftingen, sier Zubillaga.

– Tror du tidspunktet for blogginnlegget var strategisk valgt overfor dere, eller var det bare tilfeldig at det kom dagen før drøftingen?

– Jeg tror ikke tidspunktet var strategisk valgt. Da tror jeg heller at ledelsen rett og slett tenkte at drøftingene ikke ville føre til endringer. Og det er et minst like stort problem, poengterer Zubillaga og viser til at lignende ting også har skjedd tidligere. 

– Vi skal inn i en evaluering av partssamarbeidet denne våren. Da tar vi med oss dette som en del av evalueringen, sier hun. 

Kollisjonen mellom UiO-ledelsen og fagforeningene i bærekrafthussaken er ikke unik, understreker NTL-lederen:

– Saken har nok en gang vist hvordan arbeidsgiver velger å praktisere og tolke avtaleverket, partsamarbeidet og inkludering av ansattrepresentanter i prosjektgrupper. Det så vi også under arbeidet med klimastrategien og OU-IT-prosjektet hvor vi heller ikke satt i noen styringsgruppe. Og nå kommer dette i tillegg.

• DEBATT: Medbestemmelse sikrer en troverdig klimastrategi

– Universitetsledelsen steiler

Vedlagt referatet fra drøftingen i januar, er en tilførsel fra Forskerforbundet med overskriften «Brudd på Hovedavtalens § 6 – tilførsel sak – Bærekrafthus på UiO».

I Hovedavtalens §6 heter det at tillitsvalgte skal «tas med i utrednings- og beslutningsprosessene så tidlig som mulig, slik at medbestemmelsen blir reell».

UiO-ledelsen har ifølge hovedtillitsvalgt Belinda Eikås Skjøstad gjentatte ganger avvist fagforeningenes ønske og krav om en ansattrepresentant i arbeidsgruppen – uten å begrunne tilstrekkelig hvorfor svaret er nei.

– Ledelsen har sagt at gruppen kanskje kan åpnes for en fellesrepresentant etter hvert. Holder ikke det?

– Nei. Vi mener det ikke holder. Hensikten med Hovedavtalens §6 er at tillitsvalgte skal delta i denne typen arbeid så tidlig som mulig. Erfaringen vår er at premissene legges ganske tidlig i slike prosjekter, og vil være vanskelig å endre på et senere tidspunkt.

– Utelatelsen av en ansattrepresentant er begrunnet med at arbeidsgruppen i første omgang skal se på den faglige visjonen. Er ikke det svaret godt nok?

– Nei. Som nevnt tilsier erfaringen vår at premissene for det videre arbeidet antakelig vil bli lagt tidlig. En mulig omorganisering er dessuten allerede varslet gjennom det første mandatet. I tillegg er det nå nedfelt i Hovedavtalen at bærekraft er en del av partssamarbeidet, framhever Skjøstad.

– Har hele den ekstra runden med drøfting av mandatet vært bortkastet?

– Det er jo godt å møtes og se om man kan komme fram til en løsning. Men i denne saken har vi dessverre opplevd at ledelsen hadde bestemt seg på forhånd, allerede før IDF i november. Til tross for at universitetsstyret var kritiske i desember, og til tross for en ny drøfting av mandatet i januar, så opplever vi at universitetsledelsen steiler. Det kan gå utover samarbeidet vårt, og er noe vi må fortsette å se på og fortsette å drøfte med Forskerforbundet sentralt, sier Skjøstad.

Derfor blogget viserektoren

Viserektor Mette Halskov Hansen synes endringene som er gjort i arbeidsgruppemandatet er gode.

– Er det reviderte mandatet bedre enn det opprinnelige?

– Ja, det er tydeligere på det som er oppgavene til arbeidsgruppen, svarer viserektoren Uniforum på e-post.

Tidspunktet for publiseringen av blogginnlegget «Bærekraftsertifikat og bedre mat – og mye mer om bærekraft i 2023» er hun derimot ikke like fornøyd med i ettertid:

– Hvorfor blogget du om Bærekrafthuset dagen før drøftingen med fagforeningene? Ville du gjort det samme på ny, eller ville du ventet til etter drøftingen?

– Dette skulle være en blogg ved inngangen til det nye året fordi jeg veldig gjerne ville formidle mer og bedre om hvilke faglige muligheter vi i rektoratet ser ligger i ideen om Bærekrafthuset. Vi vil gjerne nå ut i hele organisasjonen med de faglige tankene og perspektivene som ligger i dette forslaget. Derfor denne bloggen. Jeg burde sikkert ha tenkt på at timingen var dårlig i forhold til møtet med fagforeningene, skriver viserektoren.

• Les også: Kanskje blir det likevel ikke noe «bærekraftsenter» på Nedre Blindern

Feil å ha med en fagforeningsrepresentant?

Også Akademikerne kunne tenkt seg å ha med en representant for fagforeningene i arbeidsgruppen allerede fra start. Heller ikke hovedtillitsvalgt Sarah Younes har fått helt tak i hvorfor dette ikke lar seg gjøre nå:  

– Vi hadde ønsket at det var en representant for fagforeningene i arbeidsgruppen. Vi har spurt hva som taler for det motsatte, men dette har vi ikke fått konkrete svar på, skriver Younes i en e-post til Uniforum.

Uniforum har stilt et lignende spørsmål til universitetsdirektør Arne Benjaminsen:

– UiO-ledelsen har flere ganger forklart hvorfor dere ikke anser det nødvendig med en fagforeningsrepresentant i gruppa på nåværende tidspunkt – fordi gruppa per nå skal se på det faglige. Er det også slik at dere mener det er direkte feil å ha med en fagforeningsrepresentant på nåværende tidspunkt? Hvorfor det, i tilfelle?   

– Dette handler om at vi skal sikre medbestemmelse og medvirkning på riktig måte og det gjør vi gjennom IDF-møter og eventuell ytterligere representasjon senere i prosessen. Arbeidsgruppen er satt sammen av representanter som skal utvikle et forslag til faglig visjon for Bærekrafthuset. Mandatet legger opp til at arbeidet skal skje i flere faser. Dersom mandatet endres i en senere fase, kan det bli aktuelt at representant for fagforeningene deltar i arbeidsgruppen, svarer Benjaminsen.