Olav Gjelsvik: – Ingen er fornøyd med Strategi 2030

Etter fire år i universitetsstyret takker filosofiprofessor Olav Gjelsvik for seg med en lang liste over problemer på UiO. Selv har han prøvd å gjøre så godt han kunne.

HAR PRØVD: – Jeg har tatt opp disse tingene her flere ganger, men føler meg mer eller mindre alene i styret om å ta dem opp. Og da er det liksom ingen vits, sukker filosofiprofessor og UiO-styremedlem Olav Gjelsvik.

Foto: Helene Lindqvist/Zoom

Filosofiprofessor Olav Gjelsvik ble valgt til vara i universitetsstyrevalget i 2017. Han har likevel endt som møtende representant for de faste, vitenskapelige ansatte hele styreperioden.

Når han nå takker for seg, er det med en 16 punkter lang liste over «utvalgte grunnleggende problemer» på UiO. Det dreier seg om alt fra intern budsjettstruktur via lokal ledelse til undervisning og eksamen. Selv om det er flest problembeskrivelser han kommer med, har professoren også noen forslag til løsninger og veien videre.

Valg til UiOs styre 2021–2025

Universitetsstyret er UiOs øverste organ. Styret har elleve medlemmer og består av styreleder (rektor), to fast vitenskapelig ansatte, én midlertidig vitenskapelig ansatt (velges årlig), én teknisk-administrativ ansatt, to studenter (velges årlig) og fire eksterne medlemmer (oppnevnes av Kunnskapsdepartementet).
I år er det valg på alle stillingskategorier
Valgbar er ansatte som har stemmerett og har et ansettelsesforhold som dekker hele valgperioden. Stemmerett har fastlønnede ansatte i minst halv stilling ved de enhetene som gjennomfører valg, samt professorer II. 
Valget pågår elektronisk fra 31. mai til 7. juni.
UiO arrangerer valgmøte onsdag 2. juni klokka 10:00

Dette er kandidatene

– Hovedoppgaven vår diskuteres altfor lite

Med debattinnlegget håper Gjelsvik å sparke i gang det han anser som høyst nødvendige diskusjoner på UiO.

– Det er altfor lite diskusjon i universitetsoffentligheten om det som kanskje er det viktigste for oss, nemlig hvordan vi skal klare å bli så gode som mulig ut fra de ressursene vi har, slår filosofiprofessoren fast.

Selv tar han til orde for at UiO ikke kan ha en målsetting om å være riktig gode overalt, og advarer mot at maksimal bredde vil kunne føre til «middelmådighet eller verre» over det hele. Han peker ut UiOs interne budsjettstruktur som en hovedgrunn til at det er vanskelig å bygge opp forskningsmiljøer i verdensklasse.

Iblant dukker det opp andre saker som mange er opptatt av, og som blir flittig debattert, konstaterer han.

– Klimagassregnskap er for eksempel en veldig viktig allmenn sak. Det er viktig at UiO kutter ned på unødvendige klimagassutslipp. Samtidig er det ikke det som er vår hovedsak som universitet. Det viktigste for oss er å gi så god undervisning som mulig og prestere så godt innen forskning som mulig. Det er hovedoppgaven vår, men den diskuteres altfor lite, beklager professoren. 

– Har det vært for mye diskusjon på UiO om klima, synes du?

– Nei, overhodet ikke. Men det er altfor lite diskusjon om de tingene jeg tar opp i teksten.

– Har prøvd så godt jeg kunne

For tyve år siden, den gang Gjelsvik var «visiting» i Oxford, snakket han en god del med folkene som planla ny Oxford-strategi. Han nevner spesielt rektor Colin Lucas som han kjente fra studietiden i Oxford og økonomen og styremedlemmet David Hendry som han beskriver som svært innsiktsfull.

Allerede den gang hadde disse erkjent alle de samme tingene som Gjelsvik nå adresserer, poengterer han. Hvorfor de samme strategiske diskusjonene ikke er tydelig til stede i Oslo, vet han ikke:

– Det har jeg ikke noe klart svar på. Men jeg mener at veldig mange mangler ambisjoner. Og i den grad de har ambisjoner, så går man ikke inn på hvordan de skal kunne virkeliggjøres.

– Du har sittet nesten fire år i UiOs øverste organ. Og du har vært med på å vedta Strategi 2030. Hvem er da du til å komme nå og liste opp alt som er feil, du som kunne gjort noe med det?

– Jeg har prøvd å gjøre så godt jeg kunne. For eksempel sto det i styrets årshjul at vi skulle gå inn i budsjettordningen og budsjettstrukturen, men det ble bare borte, ikke sant. Så jeg har tatt opp disse tingene her flere ganger, men føler meg mer eller mindre alene i styret om å ta dem opp. Og da er det liksom ingen vits, sukker Gjelsvik.

– UiO mangler ambisjoner og en klar strategi

I fjor vinter vedtok UiO-styret Strategi 2030 med tittelen «Kunnskap – ansvar – engasjement: For en bærekraftig verden».   

Det stopper ikke Gjelsvik fra å slå fast i debattinnlegget at «UiO mangler ambisjoner og en klar strategi for hvordan vi skal få maksimal kvalitet i forskning og undervisning med de ressursene vi har».

– Strategi 2030 er altså ikke den strategien du etterlyser?

– I Strategi 2030 er det bare runde formuleringer og nesten ingen ting konkret. Det er mulig det hadde vært bedre om vi hadde satt opp en mer konkret og tydelig strategi – men problemet er at en strategi på et mer allment plan er det eneste det går an å få enstemmig vedtak om. Vi var jo nesten i ferd med ikke å få noe strategivedtak i det hele tatt, fordi det var så sterke spenninger. Så endte vi opp med kompromisser som ser akseptable ut, men som egentlig ikke betyr så mye.

– Så du er ikke så fornøyd med Strategi 2030?

– Det er det ingen som er, bortsett fra dem som vil ha fagre ord og ikke så veldig mye mer. Den burde ha vært mer konkret forpliktende rundt faglige ambisjoner, poengterer professoren.

Lokal ledelse – en hovedutfordring

Lokal ledelse er en hovedutfordring, slår Gjelsvik fast i teksten. Noen steder fungerer det fint med valgte lokale ledere, mens på HF er den lokale ledelsen klart svekket etter innføringen av ansatte ledere og enhetlig ledelse, argumenterer han. Tendensen går i retning få søkere og moderate kvalifikasjoner, vurderer professoren.

– Det som skjer når vi har enhetlig ledelse på instituttnivå, er at fokuset på faglig ledelse og akademiske verdier blir veldig svekket. Instituttleder er leder for absolutt alt og drukner derfor i administrative spørsmål, samtidig som det blir veldig liten anledning til å tenke langsiktig og strategisk, beskriver Gjelsvik.

Ikke alle har nødvendigvis noe imot det, hevder han i debattinnlegget. I dag er dessverre situasjonen langt på vei slik at mange med makt ser egne fordeler i at de akademiske verdiene svekkes, slår han fast.

Gjelsvik kommer med to løsninger: Enten mye sterkere kvalifikasjonskrav ved ansettelse av instituttledere, og at oppgavene konsentreres om faglig ledelse – eller at man går inn for delt ledelse og valg av leder.

SKULLE VÆRT FORSLAGSSTILLER: – Ved en slags inkurie er jeg ikke forslagsstiller på Ingrid Lossius Falkum, røper Olav Gjelsvik. Her i UiO-styret sammen med Marianne Midthus Østby (arkivfoto: Ola Sæther)

NTNU i saksa

– Hvor mye innflytelse har man på UiO som medlem av universitetsstyret?

– Det er klart en har en del innflytelse. En hovedsak for oss som sitter i styret nå, har vært å jobbe for å bevare den typen styringsstruktur vi har på universitetet i dag, ved å sørge for at lovverket vi får, åpner klart for dette. Derfor har vi brukt mye tid og krefter både på arbeidet med ny universitetslov og på den nye styringsmeldingen, sier Gjelsvik.

Så er spørsmålet hva selvråderetten universitetet har, skal fylles med, påpeker han.

– Det dreier seg ikke først og fremst om hvordan man finner fram til hvem som skal være rektor. Mye mer dreier det seg om vi skal gå over til et mer rent New public management-styrt system, slik som de har på NTNU. NTNU sitter jo i en saks nå, og det samme vil skje både med universitetet i Tromsø og NMBU, sier Gjelsvik og fortsetter:

– Når universitetene er mye mer enn nødvendig bundet opp av resultatindikatorer, blir det vanskelig å foreta gode, faglige prioriteringer. Og når resultatindikatorene står i konflikt med grunnleggende akademiske verdier, vil en slik styremåte skape langt større problemer enn ordningen vi i dag har på UiO.

– Har du noen råd til dine etterfølgere i styret?  

– Hvis jeg skulle gi et klart råd, så må det være å erverve et overordnet syn på hva styrets rolle er, og prøve å jobbe systematisk for de faglige hensynene. Så er det viktig å ta innover seg at det har skjedd store endringer i forskningsverdenen de senere år. For å levere på et veldig høyt, internasjonalt nivå, må forskningsgruppene være klart større enn tidligere. Dette legger mange føringer på hvordan man må tenke på UiO, men den debatten har universitetet dessverre ikke evnet å ta.

Skulle gjerne sett to kvinner bli valgt inn

Seks personer, tre kvinner og tre menn stiller i disse dager til valg for å representere de faste, vitenskapelige ansatte i UiO-styret i neste styreperiode.

Gjelsviks styrekollega, professor Anne Birgitte Rønning er forslagsstiller til kandidaten Mariel Aguilar-Støen. Gjelsvik er derimot ikke oppført som forslagsstiller for noen. Det skulle han egentlig ha vært.

– Ved en slags inkurie er jeg ikke forslagsstiller på Ingrid Lossius Falkum, som jeg satt to år sammen med i styret da hun representerte de midlertidige, vitenskapelige ansatte. Hun har den type evne til tenkning og kvalitet som jeg etterlyser og hun representerer en ny generasjon som forstår dagens forskningssituasjon veldig godt. Hun har erfaring som leder for akademiet for yngre forskere og er faglig veldig oppegående. I tillegg har hun mange av de samme universitetspolitiske verdiene som jeg, beskriver filosofiprofessoren.

– Det skal velges én kvinne og én mann. Er det en av de mannlige kandidatene du foretrekker framfor de andre?

– Jeg vil heller si det sånn, at jeg synes de kvinnelige kandidatene er veldig flotte kandidater. Helene Amundsen Nissen-Lie vil også være kjempefin å ha i styret. Jeg skulle gjerne sett at det var to kvinner som skulle representere de faste, vitenskapelige ansatte i neste periode. Det synes jeg at jeg må kunne si. Men slik blir det jo ikke, konstaterer Gjelsvik og legger til:

– Siden alle de tre kvinnelige kandidatene er fra HumSam, og to av de mannlige også er det rent faglig sett, er det bra for UiO om Finn-Eirik Johansen blir valgt.

Emneord: Universitetsstyrevalget 2021 Av Helene Lindqvist
Publisert 26. mai 2021 04:30 - Sist endra 1. juni 2021 10:23
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere