Mariel Støen vil inn i UiO-styret

SUM-professor Mariel Cristina Støen har i årevis deltatt aktivt i universitetspolitiske debatter på UiO. Nå stiller hun til valg til universitetsstyret.

STYREKANDIDAT: – Jeg stiller til valg fordi jeg er opptatt av akademisk frihet og universitetets autonomi og fordi jeg ønsker å bidra til å styrke universitetsdemokratiet. I tillegg er jeg opptatt av at UiO skal være en god arbeidsplass for absolutt alle, både studenter og ansatte, sier professor Mariel Støen.

Foto: Anna Erikssen Rio

Snart skal UiOs ansatte velge representer til universitetsstyret for de neste fire årene. Det skal velges til sammen fire representanter for alle ansattgruppene (se faktaboks).

Forslagsfristen på kandidater går ut i dag, mens selve valget skal foregå første uka i juni.

Blant dem som ønsker seg en plass rundt styrebordet, er professor ved Senter for utvikling og miljø Mariel Cristina Støen.

Valg til UiOs styre 2021–2025

Universitetsstyret er UiOs øverste organ. Styret har elleve medlemmer og består av styreleder (rektor), to fast vitenskapelig ansatte, én midlertidig vitenskapelig ansatt (velges årlig), én teknisk-administrativ ansatt, to studenter (velges årlig) og fire eksterne medlemmer (oppnevnes av Kunnskapsdepartementet).
I år er det valg på alle stillingskategorier
Valgbar er ansatte som har stemmerett og har et ansettelsesforhold som dekker hele valgperioden. Stemmerett har fastlønnede ansatte i minst halv stilling ved de enhetene som gjennomfører valg, samt professorer II. 
Valget pågår fra 31. mai til 7. juni.
Forslagsfristen går ut 30. april klokka 09:00.
Alle godkjente kandidater offentliggjøres samtidig – etter det sentrale valgstyrets møte 5. mai.

Les mer på UiO.no 

Opptatt av universitetet som idé

Støen har allerede i flere år bidratt i ulike debatter på UiO.

Da utkastet til Strategi 2030 var ute på høring for halvannet år siden, fikk det merkelappen «en brutal nedtur» av SUM-professoren.

Da Svein Stølen og Hans Petter Graver konkurrerte om rektorvervet i 2017 utfordret hun kandidatene i Uniforum-innlegget «Konkurranse og kvalitet, hva snakker dere om egentlig?»

Nå vil Støen selv ta en større del i beslutningsprosessene og gjør seg klar til valgkamp.

– Hvorfor stiller du til valg?

– Jeg stiller til valg fordi jeg er opptatt av akademisk frihet og universitetets autonomi og fordi jeg ønsker å bidra til å styrke universitetsdemokratiet. I tillegg er jeg opptatt av at UiO skal være en god arbeidsplass for absolutt alle, både studenter og ansatte, sier Støen og fortsetter:

– I flere år har jeg dessuten vært opptatt av universitetet som idé og hvordan denne ideen har klart å tilpasse seg endringer i samfunnet og samtidig verne om sine mest sentrale verdier.

UiO som premissleverandør

Professoren trekker fram tre overordnede områder hun er opptatt av og vil jobbe spesielt for dersom hun blir valgt inn i universitetsstyret. Det første er UiOs samfunnsoppdrag.

– Universitetet i Oslo har hatt en viktig rolle i den demokratiske utviklingen av Norge helt fra starten av. Og siden 1970-tallet også for sosial mobilitet og likestilling. I dag er universitetets særegne rolle som en uavhengig kunnskapsutvikler og formidler viktigere enn noensinne, framhever Støen og viser til klimaendringer, tap av biologisk mangfold og økt polarisering og fremvekst av ulikhet.

– Universitetet i Oslo bør, gjennom forskningen vår, være en premissleverandør for offentlige debatter i Norge. Dessuten må vi fortsette å utvikle undervisningsformer som dyrker kritisk tenkning og refleksjoner og samarbeid i alle utdanningsnivå, understreker hun.

Advarer mot strømlinjeforming

Det neste punktet på Støens liste henger tett sammen med samfunnsoppdraget, forklarer hun. Og det er mangfold.

– Sammen med akademisk frihet og forskningsintegritet bidrar mangfold til å sikre samfunnets tillit til universitetet og vår evne til å oppfylle samfunnsoppdraget, slår hun fast.

Med begrepet «mangfold» sikter Støen ikke bare til kjønn og etnisitet, men også til mangfold i disipliner og forskningsmetoder og organisatorisk, med både fakulteter, senter og museer. Professoren ser gjerne at UiO utvikler flere strategiske satsinger som stimulerer til samarbeid på tvers av universitetet, slik som UiO: Energi, UiO: Demokrati og UiO: Livsvitenskap.

– Mangfold gjør forskningen bedre og institusjonene mer motstands- og tilpasningsdyktige, argumenterer Støen, og understreker at det er viktig at UiO tar vare på bredden.

Professoren advarer mot det hun betegner som et sterkt press for strømlinjeforming av universiteter:

– Universitetene presses på alt fra utdanningstilbud, undervisningsformer, karriereveier for forskere, søknader til forskningsfinansiering, formidlingsformer, publiseringskanaler, publiseringsspråk til hva som telles som forskningskvalitet. Her på UiO så vi nylig hvordan til og med websidene ble endret for å være mer strømlinjeformet, poengterer hun.

– Den frie forskningen er presset over hele verden. Men presset kommer ikke bare fra autoritære politikere. Også nåværende modeller for forskningsfinansiering presser den frie og nysgjerrighetsdrevne forskningen, erfarer Støen.

Flyttet til Norge som masterstudent

Den tredje saken Støen trekker fram, er internasjonalisering.

– Internasjonaliseringen har endret forskningen og universitetene på mange positive måter. Samtidig fører den også med seg noen utfordringer både for enkeltindivider og for institusjonene, og trenger å møtes på en ansvarlig og bærekraftig måte. Jeg mener UiO har behov for en diskusjon om de kompromissene internasjonaliseringen innebærer, sier Støen, og trekker fram at UiO leder den europeiske universitetsalliansen Circle U.

– Koronapandemien har vist oss hvor sårbare vi er i en globalisert verden og samtidig hvor avhengige vi er av samarbeid på tvers av land og sektorer. Den har også vist oss tydelig hvor viktig den frie og uavhengige og offentlig finansierte forskning er for å møte kriser, poengterer professoren.

Støen har selv internasjonal bakgrunn. Opprinnelig kommer hun fra Guatemala men flyttet til Norge som masterstudent for om lag 20 år siden og tok da en kombinert master på NMBU og et universitet i Mexico. Parallelt med masteren var hun vitenskapelig assistent på SUM på UiO, og har siden den gang gått gradene til professor.

– Jeg vil jobbe for at UiO skal bli enda bedre på å ta imot og integrere internasjonale forskere. Dette inkluderer også nordmenn som har tatt utdanningen sin i andre deler av verden, presiserer hun.

Professoren framhever det også som viktig at UiO bruker sin stemme til å forsvare og støtte utsatte akademikere og forskningsmiljøer verden over, og at universitetet fortsetter å støtte opp om både Students at risk og Scholars at risk.

Ser sentertilhørigheten som en styrke

– Vil du trekke fram noe du tror kan skille deg positivt fra de andre kandidatene?

– Jeg mener det er en styrke at jeg kommer fra et tverrfaglig, forskningsintensivt senter og dermed ikke er tilknyttet et fakultet eller bestemt disiplin. Det gjør forutsetningene bedre for å representere alle miljøer, antar Støen.

Støen framhever at hun dessuten ikke utelukkende er opptatt av sin egen velgergruppe, de faste, vitenskapelige ansatte.

En viktig sak for professoren er å sikre at midlertidig ansatte i kvalifiseringsstillinger har reelle muligheter til å kvalifisere seg til en karriere i akademia.

– Jeg leder selv en satsing for postdoktorer og doktorgradsstudenter på SUM, og har gjennom det blitt mer bevisst på de utfordringene de møter og det ansvaret vi har, sier Støen, som også har skrevet om karriereutvikling for yngre forskere i flere Uniforum-innlegg.

– Valgdeltakelsen er for lav

Nå håper professoren at vårens valg til universitetsstyret vil engasjere bredt på UiO.

– Valgdeltakelsen er for lav på universitetet. Det er mulig det skyldes at folk ikke føler at universitetsstyrets arbeid er så viktig for hverdagen deres. Jeg mener derimot at det er veldig viktig at beslutningsprosesser forankres på alle nivåer, sier hun.

Professoren påpeker videre at universitetsdemokrati ikke bare handler om å velge, men også om å bli valgt. Og da er det viktig at forutsetningene ligger til stede for å stille til valg, argumenterer hun:

– UiO bør jobbe for å styrke lederkompetansen blant ansatte som ønsker å sikte mot lederposisjoner på alle nivåer. Slik kan vi oppnå at flere både har lyst, tør og kan stille til valg helt opp til rektornivå, oppfordrer Støen.

 

Emneord: Universitetsstyrevalget 2021 Av Helene Lindqvist
Publisert 30. apr. 2021 05:40
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere