DEBATT: MN trenger akademiske instituttledere

Vi må ikke komme dithen at det utvikles en leder-adel, mer fokusert på hverandre og nivåene over seg enn på de ansatte. Sterkere akademisk ledelse – med vekt på «akademisk» – vil styrke instituttene og dermed fakultetet, skriver professor Finn-Eirik Johansen på Institutt for biovitenskap, UiO. 

En mann står i en døråpning

STØRRE FORSTÅELSE: Det bør være større forståelse for at en instituttleder trenger mer direkte støtte til administrasjon, og ikke bare til forskning i form av en postdoktor mens vedkommende er instituttleder, skriver professor Finn-Eirik Johansen på Institutt for biovitenskap, UiO. 

Foto: Ola Gamst Sæther

I sitt tilsvar til Håvard Kauseruds kritikk av praksisen med å tilby fast vitenskapelig stilling til instituttledere etter endt åremål forklarer MN-dekan Solveig Kristensen at dette er nødvendig for at instituttlederstillinger ved fakultetet skal være attraktive fordi «å gå over i lederstilling vil innebære en høy akademisk risiko». Utsagnet kan tyde på at dekanen mener at det å være instituttleder på MN ikke er forenelig med å opprettholde en akademisk karriere.

Forventningene og «kravene» til en professor er i endring, og i flere land, deriblant Norge ser man nå på hvordan man skal vurdere forskerkarrierer. I Norge ledes arbeidet av UHR og rapporten «Veileder for vurdering i akademiske karriereløp» er ventet i løpet av februar. Veilederen er inspirert av arbeidet til de nederlandske forskningsuniversitetene, som lanserte sitt position paper «Room for everyone’s talent» i november 2019 og var omtalt i Forskerforum høsten 2020. Både den nederlandske og den norske veilederen for vurdering av akademiske karriereløp anbefaler at man vurderer et bredere spekter av aktiviteter og resultater enn det som ofte gjøres i dag – med særlig fokus på åpen forskning – og at man tillegger vekt både til evnen til å produsere i team og til det å være en selvstendig forsker. I tillegg trekker begge rapportene frem viktigheten av god akademisk ledelse, og at ledererfaring kan være et gode også når man ikke lenger er leder.

Enkle grep kan bedre situasjonen for instituttledere

Dersom MN ønsker å ivareta faglig ledelse av instituttene burde fakultetsledelsen jobbe for å redusere den akademiske risiko ved å ta en instituttlederstilling, slik at stillingene blir mer attraktive for fakultetets egne forskere, og slik at eksternt rekrutterte instituttledere som forhandler seg til en fast stilling kan fortsette en produktiv akademisk karriere etter endt åremål.

Enkle grep kan bedre situasjonen for instituttledere. For det første bør fakultetsnivået redusere møtebelastning og administrative kontrolloppgaver for instituttlederne. Instituttledere sitter i mange arbeidsgrupper og styrer for interne sentre og samarbeid med andre enheter, oppgaver som kunne utføres like godt – og mange ganger bedre – av vitenskapelig ansatte ved fakultetet. En bedre «bruk» av de rundt 350 fast vitenskapelige ansatte vil også kunne øke disses engasjement utover egen forskning, hvis de ser at deres synspunkter blir hørt og de kan gjøre en forskjell. Instituttledere ved MN er også ofte satt til å være «portvoktere» for leveranser til fakultetet, enten det er stillingsutlysninger, diverse sakkyndige vurderinger eller andre rapporter. Her kan fakultetet være tydelige på hvilke krav som stilles og så gi litt større tillit til at de ansatte klarer dette uten at instituttledere må «kvalitetssikre».

Kolleger ved instituttene og instituttstyrene kan også gjøre sitt for at jobben som instituttleder ikke betyr slutten på en akademisk karriere. Det bør være større forståelse for at en instituttleder trenger mer direkte støtte til administrasjon, og ikke bare til forskning i form av en postdoktor mens vedkommende er instituttleder. Kontorsjefen er ikke instituttlederens sekretær, men har en rekke egne oppgaver å skjøtte.

Det bør være et mål for MN at fast vitenskapelig ansatte kan tre inn i en instituttlederstilling på åremål for så å fortsette sin akademiske karriere når åremålet er over, slik det er ved for eksempel amerikanske universiteter vi liker å sammenligne oss med. Dette vil understøtte god faglig ledelse med fokus på de ansatte, som produserer virksomhetenes primærprodukter – forskning, utdanning og samfunnskontakt – og utgjør instituttets identitet. Vi må ikke komme dithen at det utvikles en leder-adel, mer fokusert på hverandre og nivåene over seg enn på de ansatte. Sterkere akademisk ledelse – med vekt på «akademisk» – vil styrke instituttene og dermed fakultetet.

Emneord: Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Arbeidsforhold Av Finn-Eirik Johansen, professor på Institutt for biovitenskap, UiO
Publisert 15. feb. 2021 05:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere