Ingrid Lossius Falkum savner yngre forskeres tydelige stemme i styringen av UiO

Etter to år utenfor UiO-styret, vil Ingrid Lossius Falkum tilbake. Ønsket er å være en lydhør, inkluderende og handlekraftig representant for de vitenskapelig ansatte.

NEDENFRA OG OPP: – Det er mye bra med de store, tverrfaglige forskningssatsingene, men jeg mener at de bør brukes med varsomhet. Vi må legge til rette for at de tverrfaglige miljøene kan bygges nedenfra og opp, som et resultat av den frie, nysgjerrighetsdrevne forskningen, sier Ingrid Lossius Falkum.

Foto: Ola Sæther

Seks kandidater fra til sammen fire fakulteter og ett senter stiller denne våren til valg for å representere de faste, vitenskapelige ansatte i universitetsstyret de neste fire årene.

Det gleder styrekandidat Ingrid Lossius Falkum:

– Det er fantastisk for universitetsdemokratiet ved UiO at det er så mange som stiller og så sterke kandidater. Spesielt er jeg veldig glad for å se at det var så sterkt på kvinnesiden i år, sier førsteamanuensen.

Ingen av de faste, vitenskapelige ansatte fra avtroppende styre stiller til gjenvalg. Om Falkum velges inn, vil hun likevel sørge for en viss kontinuitet. De to første årene av nåværende styreperiode representerte hun nemlig de midlertidige, vitenskapelige ansatte i styret. Siden den gang har hun fulgt aktivt med, nå som fast ansatt.

Valg til UiOs styre 2021–2025

Universitetsstyret er UiOs øverste organ. Styret har elleve medlemmer og består av styreleder (rektor), to fast vitenskapelig ansatte, én midlertidig vitenskapelig ansatt (velges årlig), én teknisk-administrativ ansatt, to studenter (velges årlig) og fire eksterne medlemmer (oppnevnes av Kunnskapsdepartementet).
I år er det valg på alle stillingskategorier
Valgbar er ansatte som har stemmerett og har et ansettelsesforhold som dekker hele valgperioden. Stemmerett har fastlønnede ansatte i minst halv stilling ved de enhetene som gjennomfører valg, samt professorer II. 
Valget pågår elektronisk fra 31. mai til 7. juni.

Dette er kandidatene

– Har et stort hjerte for UiO

– Hvorfor stiller du til valg?

– Jeg stiller til valg fordi jeg har et stort hjerte for Universitetet i Oslo. Og så ønsker jeg å være en lydhør, inkluderende og handlekraftig representant for de vitenskapelige ansatte i spørsmål som denne gruppen er opptatt av. Som for eksempel akademisk frihet, mangfold og likestilling, rekrutteringspolitikk, og tverrfaglig forskning og undervisning, framhever Falkum.

Dette er saker hun allerede er godt inne i. I tillegg til å være førsteamanuensis i lingvistikk og kommunikasjonsfilosofi og leder av to ERC- og NFR-finansierte forskningsprosjekter, er Falkum både nestleder i Forskerforbundet UiO og leder i Akademiet for yngre forskere. Men om noen skulle synes det høres mye ut å legge et styreverv i universitetsstyret på toppen av alt dette, kan Falkum forsikre at det ikke er planen.

– Dersom jeg blir valgt inn i UiO-styret, så vil ikke det overlappe med ledervervet i Akademiet for yngre forskere. Det ettårige ledervervet går ut til høsten, og samtidig går jeg også ut av akademiet, for da har jeg vært der de fire årene medlemskapet varer, presiserer hun.

Klinikksaken gjorde inntrykk

Omtrent den første saken som havnet på bordet til det nyvalgte universitetsstyret i 2017, var den vanskelige saken om klinikkdriften på Psykologisk institutt. Klinikkdriften hadde blitt stengt på dagen etter at det var kommet meldinger om at klinikken trolig ikke ble drevet etter gjeldende lover og forskrifter.

Falkum beskriver saken som en stor og viktig sak for universitetsdemokratiet, og som en sak som gjorde spesielt inntrykk på henne som styremedlem:

– I denne saken var den akademiske friheten under sterkt press. Forslaget til vedtak var å flytte studentklinikkene ut fra Psykologisk institutt og inn under spesialisthelsetjenesten – uten at det hadde vært noen prosess i de underliggende organene på forhånd. Her klarte vi som representerte de ansatte og studentene å få styret med på et vedtak som sikret studentene og de ansatte medbestemmelse i den avgjørelsen, minnes førsteamanuensen.

Akademisk frihet er det første punktet Falkum framhever i valgplattformen.

– Forskerne skal ha mulighet til å drive sin faglige virksomhet fri for innblanding fra ledelse, fra politikere og fra kommersielle interesser, slår hun fast og fortsetter:  

– Det er også viktig at institusjonene har frihet til å velge om de vil ha intern eller ekstern styreleder. Selv er jeg tilhenger av en demokratisk valgt rektor og at vi har valgte ledere til viktige posisjoner på universitetet. Valg sikrer ledere som har faglig legitimitet og som kan ta faglig informerte beslutninger i viktige saker.

Jobber aktivt med likestilling

Som medlem av universitetsstyret tok Falkum initiativ til flere styresaker, og kan vise til flere konkrete resultater. Ikke minst innenfor likestillingsområdet.

– Likestilling, eller kjønnsbalanse, er noe jeg har jobbet aktivt med både i Akademiet for yngre forskere og da jeg satt i universitetsstyret, sier hun og utdyper:

– Blant annet tok jeg initiativ til styresaken der vi fikk endret UiOs retningslinjer for sammensetningen av ansettelseskomiteer for faglige lederstillinger. Jeg tok også i sin tid initiativ til vedtakssaken som sikret at også midlertidig ansatte forskere, og ikke bare ph.d. og postdoktorer, skulle få mulighet til å få forlenget arbeidskontrakt ved foreldrepermisjon.

I valgplattformen argumenterer Falkum for at «UiO skal føre en forutsigbar og ikke-diskriminerende personalpolitikk som gir vitenskapelig ansatte likeverdig adgang til karriereutvikling, samtidig som det skal være åpen og internasjonal konkurranse om faste, kombinerte stillinger.»

Vil legge bedre til rette for tverrfaglighet

Tverrfaglighet er et annet område Falkum brenner for.

– Blir jeg valgt inn i styret, vil jeg jobbe videre for at UiO skal legge bedre til rette for å drive tverrfaglig forskning, lover styrekandidaten.

 Selv har hun en delt stilling mellom Institutt for lingvistikk og nordiske studier/MultiLing (ILN) og Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK).

– Selv om det sies i festtalene at vi skal drive med mer tverrfaglighet, er det mange økonomiske og administrative hindre i måten UiO er organisert, som gjør dette vanskelig å få til i praksis, poengterer hun.

– Jeg synes også det er veldig fint å se hvor populære de nye tverrfaglige studieprogrammene til UiO, Som honours-programmet og PPE-programmet, er blant studentene. Det viser at vi er nødt til å reflektere dette også på organisasjonsnivå, legger hun til.

Selv om en begrenset styring kan være nødvendig for å legge til rette for tverrfaglighet, er det viktig at ikke prosjektene defineres ovenfra, påpeker Falkum:

– Det er mye bra med de store, tverrfaglige forskningssatsingene, men jeg mener at de bør brukes med varsomhet. Vi må legge til rette for at de tverrfaglige miljøene kan bygges nedenfra og opp, som et resultat av den frie, nysgjerrighetsdrevne forskningen. Og denne er jeg veldig opptatt av at vi skal hegne om. Den er grunnlaget for alt vi driver med.

Etterlyser de yngres stemme

Falkum er den yngste som i år stiller til valg for de faste, vitenskapelige ansatte.

I dag er yngre forskeres stemme for lite tydelig i styringen av UiO, mener hun.

– Denne gruppen er som oftest representert i styret i ettårige styreverv, som representanter for de midlertidige, vitenskapelige ansatte. Det utfordrer kontinuiteten og gjør det vanskelig å følge opp saker som er viktige for gruppen, sier Falkum.

En løsning Falkum ser for seg, er at UiO-ledelsen foreslår yngre, gode forskere fra andre institusjoner når de skal foreslå eksterne styremedlemmer overfor departementet.

– Dette er ansatte som forsker og underviser, ofte samtidig som de har barn og familie å ta seg av. Det er viktig å ha den stemmen inn, sier styrekandidaten.

Emneord: Universitetsstyrevalget 2021 Av Helene Lindqvist
Publisert 18. mai 2021 14:00 - Sist endra 19. mai 2021 12:10
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere