Utenlandske studenter diskrimineres

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 10 2000


Strenge opptaksvilkår, rigide studiebetingelser og mangelfull informasjon er førsteinntrykket for mange av de utenlandske studentene som kommer utenom et av de etablerte studieprogrammene, såkalte ”regular degree students”. Vi har snakket med noen ansatte og en student for å finne ut om dette er et riktig bilde av situasjonen.

Flatland, Weiging Ou Weiging (t.h.) er svært fornøyd med den hjelpen han har fått av studieveileder Inger Johanne Flatland.

Grethe Tidemann (tekst og foto)

Mette Laugerud er konsulent på Studentkontoret. – Det kommer en del personer innom i løpet av sommeren som vurderer å søke opptak ved universitetet, forteller hun og legger til at det ofte dreier seg om pakistanske turister eller turister fra andre asiatiske land på ferie hos familie i Norge. Hun viser oss et fyldig informasjonshefte på engelsk. – Dette heftet gir god informasjon om opptakskriterier og søknadsprosedyrer, sier hun.– De fleste er fornøyd med den skriftlige informasjonen, selv om mange i utgangspunktet ønsket å snakke med en studieveileder, sier hun. – En del er uvant med den form for ”self service” system som vi har og forventer nok en annen type service enn den vi kan tilby.

Om sommeren er vi på Kringsjå

Gerhard Yngve Amundsen er førstekonsulent ved Seksjon for studieadministrasjon og har ansvar for å behandle søknader fra utlendinger om opptak ved regulære studier.

– Hvorfor får ikke utlendinger som kommer til UiO for å få informasjon om opptak, anledning til å snakke med en konsulent?

– Det gjelder kun om sommeren, sier han. – Vi har ordinære treffetider, hvor potensielle søkere kan komme med spørsmål. Amundsen forklarer at unntaket er en del uker fra slutten av juni. I denne perioden flytter avdelingen opp på Kringsjå for å avslutte det norske opptaket.

Amundsen forteller at avdelingen får rundt 300 søknader i året. I år ble ca. 100 av disse tatt inn. Søknadsfristen er 1. februar for studenter utenfor EØS-området. For andre er søknadsfristen 1. mars. Årsaken til at UiO opererer med to ulike søknadsfrister er at det er mer arbeid forbundet med saksbehandlingen av søknader fra studenter fra land utenfor EØS-området.

– Er opptakskriteriene strengere for studenter utenfor EØS-området?

Amundsen mener de faglige kriteriene er tilnærmet like. Årsaken til at det i praksis er vanskeligere for disse studentene å komme inn, er strengere krav til dokumentering av finansiering, sier han.

Også andre forskjeller gjør seg gjeldende så snart studenten er tatt opp ved universitetet. Studenter fra EØS får de nødvendige papirer når de kommer til Norge. Studenter fra land utenfor EØS-området må søke oppholdstillatelse fra hjemlandet. I enkelte tilfeller kan behandlingen av søknad om oppholdstillatelse ta flere måneder. I år ble brev om hvorvidt søknader er godkjent eller avslått sendt ut i juni. – Målsettingen bør være å ha opptaket klart i begynnelsen av mai, sier Amundsen.

Oppholdstillatelsen kommer for sent

Når studenter ikke får oppholdstillatelse før i oktober, kan dette medføre at de går glipp av et semester. Inger Johanne Flatland kjenner problemet. Hun er studieveileder for de såkalte ”regular degree students”. – Hvert år har vi to eller tre personer som ikke får oppholdstillatelse tidsnok til å begynne studiene i høstsemesteret, opplyser hun.

Hun forteller at EØS-studentene har de samme studievilkår som norske studenter når kravene til norskkunnskaper er oppfylt. Hennes veiledningstilbud er først og fremst rettet mot regulære studenter fra land utenfor EØS-området. For denne gruppen er studievilkårene strengere og studentene trenger derfor tettere oppfølging. – Studenter fra land utenfor EØS kan risikere å miste oppholdstillatelsen dersom de bytter fakultet eller ikke tar eksamen, sier hun.

Catch 22

Ingen oppholdstillatelse uten bankkonto, ingen bankkonto uten oppholdstillatelse. Dette dilemmaet førte til at kinesiske Ou Weiging var nær ved å måtte skrinlegge planene om et studieopphold i Norge.

Han har fire år med informatikkstudier bak seg fra Shanghai og flere års arbeidserfaring innenfor informatikk. – Jeg er interessert i mobil kommunikasjon og søkte opptak ved UiO fordi Norge er et av de landene i verden som har kommet lengst på dette feltet, sier han. Ou Weiging er svært fornøyd med den behandling og den informasjon han har fått som student ved UiO. – Men universitetet kunne kanskje ha informert meg bedre om problemene knyttet til oppholdstillatelsen, sier han.

UDI krever at selvfinansierende utenlandske studenter fra land utenfor EØS-området skal sette inn 70 000 kr. på en norsk bankkonto opprettet i eget navn. Men kinesiske myndigheter tillater ikke landets borgere å veksle inn mer enn et beløp tilsvarende ca. 9000 norske kroner. – Jeg tok kontakt med UDI og fortalte at det ikke var mulig for meg å sende 70 000 kr. til en norsk bank, forteller han. Svaret han fikk fra UDI var at ettersom andre kinesiske studenter har fått dette til, måtte det også være mulig for Weiging.

Norske kroner fra det illegale valutamarkedet

– Hva gjorde de andre? spør vi.

Ou kan opplyse at andre kinesiske studenter har løst problemet ved å veksle penger på det illegale valutamarkedet. Selv slapp han å bryte de kinesiske lovene for å få oppholdstillatelse i Norge. Weiging har slektninger i Oslo som sa seg villige til å sette inn penger på en konto i Norge, mot at Weiging satte inn et tilsvarende beløp på deres konto i Shanghai. Men problemet var fortsatt ikke løst. Da Weiging tok kontakt med norske banker for å opprette konto, fikk han beskjed om dette ikke var mulig uten oppholdstillatelse eller personnummer.

Imens gikk tiden. Weiging mistet høstsemesteret, og innrømmer at han etter hvert begynte å bli temmelig oppgitt. Til slutt tok han kontakt med universitetet. – Studentveileder Inger Johanne Flatland ble redningen min, sier han. Hun oppsøkte banken og opprettet en konto i Weigings navn, 9 uker senere kom oppholdstillatelsen. – Denne muligheten hadde ikke falt meg inn tidligere, sier han. – Kinesiske universiteter utfører ikke denne type tjenester for studenter.

Vi tok en ny telefon til Inger Johanne Flatland.

– Hvorfor informerer dere ikke utenlandske studenter om at universitetet kan opprette bankkonto på deres vegne?

– Det var en nødløsning sier hun. – Vi har ikke kapasitet til å utføre denne type tjenester, og vi anser heller ikke at dette er en oppgave vi bør ta på oss. Neste gang en lignende situasjon oppstår, vil vi imidlertid forsøke å gi studenten mer informasjon om hvordan problemet kan løses.

Dette semesteret har Weiging fullført trinn en og to av det obligatoriske norskkurset. Han har trinn tre igjen, og gleder seg til å ta fatt på informatikkstudiene i januar. Norske myndigheter volder ham imidlertid fortsatt problemer. – Jeg tror UDI anser meg for å være litt skummel, sier han spøkefullt. Weiging fikk i motsetning til de fleste andre av de utenlandske studentene, bare oppholdstillatelse for et halvt år. 70 000 kr. skal i utgangspunktet dekke et års forbruk. Når Weiging nå søker om forlengelse etter seks måneder, krever UDI fortsatt at det skal stå 70 000 kroner på kontoen hans. – Jeg håper jeg får litt lenger oppholdstillatelse denne gangen slik at jeg kan begynne å bruke pengene mine, sier han. I mellomtiden går han med avisen.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 10 2000

Publisert 22. juni 2000 07:39 - Sist endra 1. sep. 2014 14:09
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere