Med sans for det maritime

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 9 2000


Professor Hans Jacob Bull Han leder et institutt som på mange måter skiller seg ut fra universitetets øvrige. Nordisk Institutt for Sjørett har en internasjonal orientering, styrer etter treårige kontrakter og har nære forbindelser med det praktiske liv. Neste høst håper instituttet å kunne gi studenter anledning til å ta mastergrad.

H. J. Bull
Instituttbestyrer Hans Jacob Bull foran inngangsdøren til Nordisk Institutt for Sjørett.

Grethe Tidemann
Ståle Skogstad (foto)

Hans Jacob Bull forteller at Nordisk Institutt for Sjørett ble opprettet etter initiativ fra en svensk professor i sjørett. Sjørett utgjorde et lite, men svært viktig felt, og man så et behov for å samle den ekspertisen som fantes i Norden. – Det ble også lagt vekt på å bygge opp et bibliotek, sier Bull, og beskriver instituttets bibliotek som et av verdens beste innenfor sjøretten.

Mastergrad fra høsten 2000

I dag har instituttet 30 ansatte, deriblant sju professorer. Rundt 300 studenter tar årlig eksamen ved instituttet. Av disse kommer 50-60 fra andre nordiske land og mellom 20 og 25 fra SOKRATES- programmet. Bull forteller at en egen medarbeider er ansatt blant annet for å administrere og veilede utenlandske studenter.

Instituttet holder kurs i sjørett, luftrett, petroleumsrett, veifraktrett, engelsk/amerikansk rett og forsikringsrett. Fra høsten 2000 planlegger instituttet å gi utenlandske studenter mulighet til å ta en mastergrad. – Dette vil gjøre det mer attraktivt for utlendinger å ta eksamen hos oss, sier Bull. På litt lengre sikt er han positiv til å innføre en ordning med mastergrad også for instituttets norske studenter.

Kone i Kautokeino og kontraktstyring

Instituttets tilknytning både til universitetet og til Nordisk ministerråd er helt spesiell. – Vi er et av de få instituttene som har nordisk finansiering, sier Bull. Hans kone er ansatt ved Nordisk samisk institutt og pendler mellom Oslo og Kautokeino. Ekteparet er, ifølge Bull, det eneste som er ansatt ved hvert sitt nordiske institutt.

Nordisk Institutt for Sjørett er tilknyttet Det juridiske fakultet og er representert i fakultetsrådet og andre fakultets- og universitetsorganer. Universitetet i Oslo dekker også en stor andel av instituttets lønns- og driftsutgifter. Instituttet mottar i tillegg tilskudd fra det offentlige via Norges forskningsråd. Administrativt sorterer instituttet imidlertid under Nordisk ministerråd, som dekker rundt 33 prosent av driftsbudsjettet. Instituttets virksomhet styres av treårige kontrakter med ministerrådet.

– Kontraktstyringen har både fordeler og ulemper, mener Bull. – Den er positiv fordi vi må sette opp realistiske mål for virksomheten vår. Det er imidlertid ikke alltid vi har kontroll over innsatsfaktorene. Dersom instituttet har lovet å levere to doktorgradsavhandlinger, og den ene kandidaten tar svangerskapspermisjon og den andre bryter, vil det være umulig for oss å oppfylle målsetningen innenfor de gitte tidsrammer.

Privat finansiering og etterutdanning

Borekrone
Borekrone som boret fra 2331 meter til 2507 meter på Snorrefeltet 10.09.1999.

Rundt 14 prosent av budsjettet dekkes av private bidragsytere. Bull har ingen motforestillinger mot denne tilknytningen til private interesser. Han legger stor vekt på å videreføre og pleie det brede kontaktnettet som instituttets første bestyrer, professor Sjur Brækhus la grunnlaget for. I likhet med Brækhus forener også Bull sitt arbeid ved instituttet med en praksis som voldgiftsdommer, og han understreker betydningen av en nær tilknytning til praksis. Han understreker også instituttets betydning som konsulent for offentlige myndigheter. For tiden arbeider mange av instituttets ansatte med et større prosjekt om rettslige aspekter ved havner og transport av varer. Et annet emne som det arbeides med, er omorganiseringen av det norske og skandinaviske elektrisitetsmarkedet.

– Det er viktig med innspill både fra dommere, jurister, næringsliv og det offentlige, sier han. – Skal vi lykkes i å videreformidle gode kunnskaper og forskningsresultater, er vi avhengig av impulser og kunnskaper fra den virkeligheten vi befinner oss i. Bestyreren forteller at instituttet fra første dag har drevet med etterutdanning, lenge før dette ble et prioritert område ved UiO. Instituttet arrangerer i løpet av året en rekke seminarer for advokater, dommere, byråkrater, næringslivsrepresentanter og forskere fra hele Norden. Hvert annet år holder instituttet et stort seminar innenfor sjørett, og annet hvert år et seminar for dommere. Det 12. nordiske dommerseminar i sjørett ble arrangert i Helsingfors i 1999 med 72 deltakere fra hele Norden.

Internasjonale kontakter

– Internasjonalt står vi på tre pilarer, sier Bull. – Det er viktig for oss å holde en nordisk profil. Det nordiske samarbeidet står sentralt, og det nordiske miljøet er tett. Da Bull for en tid tilbake deltok på et større møte i Den Danske Sørettsforening, merket han seg at nesten halvparten av deltakerne var tidligere studenter ved instituttet. – Den andre pilaren er Europa, sier Bull. Instituttet er en av de ledende institusjoner innenfor sjørett i Europa og samarbeider med lignende europeiske institusjoner. Instituttet skal også markere nordisk rett i internasjonale institusjoner som FN-organet International Maritime Organisation (IMO).

Bull forteller at den tredje pilaren er de baltiske statene og nordvest-Russland. Instituttet har i vår hatt en student fra Estland, og Bull har flere ganger vært med på å arrangere sjørettsseminarer i Latvia. Samarbeidet med disse nærområdene er under utvikling, og instituttet vil forsøke å få i gang en ordning med regelmessige seminarer også i Estland og Litauen.

Vil ikke fjerne mahognien

Hans Jacob Bull trives i jobben. – Vi har entusiastiske og dyktige medarbeidere og sterk teamfølelse, sier han. Alle står på. Bull synes det er gøy å være katalysator for et slikt miljø.

Professor Sjur Brækhus innredet Nordisk Institutt for Sjørett etter modell av de gamle pasasjerskipene.

– Hva syns du om planene om å gjenopprette det opprinnelige interiøret i sjørettens lokaler? spør vi til slutt.

Hans Jacob Bull støtter Brækhus idé om å bruke innredningen til å opprettholde fellesskapsfølelsen og det spesielle miljøet. Han vil gjerne beholde mahognien og de maritime effektene. – Jeg har vokst opp i dette miljøet, sier han. – Vi mener at interiøret vårt er såpass originalt og såpass gammelt at det er verdt å bevare.

Inspirert av gamle skip

– Jeg er privilegert som har fått lov til å beholde kontoret, sier professor emeritus Sjur Brækhus. Han gikk av med pensjon i 1988. Nå er han 82 år, men har ingen planer om å gi seg med det første. For tiden arbeider han med bind 5 og 6 av sitt verk Omsetning og Kreditt, som ferdig fullført skal utgjøre ti bind. – Jeg har arbeidet hver eneste dag siden jeg gikk av med pensjon, sier han, og legger til at han nok ikke har vært på kontoret hver eneste lørdag, men de aller fleste.

Instituttets grunnlegger

Sjur Brækhus

Sjur Brækhus ble født i Bergen i 1918. Han ble utnevnt til professor ved Det juridiske fakultet i 1948 bare 30 år gammel. I 1957 ble Brækhus bestyrer for fakultetets ”Institutt for Sjørett” og fra 1963 for Nordisk Institutt for Sjørett. Denne posisjonen beholdt han fram til 1967. I årene fra 1963 til 1967 var Brækhus også dekanus ved Det juridiske fakultet. Sjur Brækhus regnes som en av landets fremste jurister og har mottatt flere æresbevisninger for sitt arbeid. Han er blant annet utnevnt til ridder og kommandør av Den Kongelige St. Olavs Orden og til æresdoktor ved Københavns universitet og Stockholms Universitet. Brækhus har skrevet og publisert utallige artikler, bøker, avhandlinger og betenkninger. Ved siden av sitt arbeid ved universitetet har Brækhus deltatt i en rekke komiteer og foreninger i det norske samfunnsliv. Fra 1957 til 1963 var han formann i Den norske Sjørettsforening og redaktør for foreningens Arkiv for sjørett. Brækhus er særlig kjent for sitt arbeid som formann i Konkurslovkomiteen og Sjølovkomiteen. (Foto: Grethe Tidemann)

Professor Brækhus var den ledende kraft bak opprettelsen av Institutt for Sjørett i 1957. – I de første årene holdt vi til i kummerlige lokaler i kjelleren under Aulaen, forteller han. – Da instituttet ble gjort om til Nordisk Institutt for Sjørett i 1963, flyttet vi opp i 2. etasje i Midtbygningen. Sjur Brækhus samarbeidet med arkitekt Bjørnstjerne Albert Bjørnson-Langen om oppussingen av de nye lokalene. Inspirert av interiøret i gamle pasasjerskip, innredet de lokalene med grønt og mahogni, skipslanterner og andre maritime effekter.

– Jeg ønsket å skape en egnet ramme for den virksomheten vi bedriver og et miljø som kunne støtte opp under instituttets egenart og identitet, forklarer Brækhus. Over inngangsdøren er det innfelt et arbeid av glasskunstneren Benny Motzfeldt. Motivet er en havfrue med en bismer- eller loddvekt. – Det burde ha vært en skålvekt, kommenterer Brækhus, som mener man ikke kan måle rettferdigheten mot et lodd. I korridoren innenfor henger et messingskilt med inskripsjonen fordekk. Rom og korridorer har maritime navn. The Captains word is law står det på døren til professor Erling Selvigs gamle kontor. Han overtok som bestyrer etter Brækhus i 1967.

Lunsjpausen markeres med åtte glass på skipsklokken

I den ene enden av korridoren ved navn båtdekket henger en gammel skipsklokke. – Hver dag markeres lunsjpausen ved at en av stipendiatene slår åtte glass på klokken, forteller Brækhus. Korridoren har overlys som skal illustrere skylights. Brækhus forteller at instituttet i forbindelse med oppussingen fikk en del gaver som bidro til å skape det maritime miljøet. Han viser oss to skipsmodeller donert av rederiene Wilhelmsen og Jahre. De to vakre glassarbeidene av Benny Motzfeldt på den ene langveggen i korridoren er også gaver. Det største har et båtmotiv, det andre viser Justitia framstilt som en barokk havfrue med to haler.

Sjur Brækhus viser oss spiserommet, kontorene og biblioteket. Under oppussingen i 1963 ble hele avdelingen innredet med skap, hyller og underskap. Innredningen er både gjennomført og funksjonell.

Nordisk Institutt for Sjørett har også noen kontorer i tredje etasje og en avdeling i etasjen under, Avdeling for Petroleumsrett, som ble opprettet i 1981. Her er lokalene ført tilbake til det opprinnelige og framstår for oss som mer moderne. På veggene henger bilder fra aktiviteten på sokkelen. En borekrone og en modell av en boreplattform er utstilt i en av korridorene. Kontrasten til skipsinteriøret i etasjen over bidrar til å understreke at petroleumsretten i motsetning til sjøretten er et forholdsvis nytt fag.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 9 2000

Publisert 7. juni 2000 19:15 - Sist endra 1. sep. 2014 14:08
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere