Vil ha mer aggressiv markedsføring

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 8 2000


– Universitetet må vurdere en mer aggressiv markedsføring av sine studietilbud. Det sier Toril Johansson, avdelingsdirektør for Studie- og forskningsadministrativ avdeling.

Toril Johansson
– Jeg er bekymret over nedgangen i søkningen til realfagene ved UiO, sier avdelingsdirektør Toril Johansson.

Grethe Tidemann
Ståle Skogstad (foto)

– Nedgangen i antall søkere til UiO oppfatter jeg som relativt udramatisk, sier hun. – Antallet søkere til universiteter og høgskoler på nasjonalt nivå har sunket som en konsekvens av lavere fødselskull. Nedgangen på 2,6 prosent ved UiO er helt i tråd med den nasjonale nedgangen på 2,8 prosent.

Toril Johansson er heller ikke særlig bekymret over nedgangen på 3,2 prosent i antall søkere til Det historisk-filosofiske fakultet. – Søkermassen ligger fortsatt godt over opptaksrammen. Dette gjelder også andre fag hvor antallet søkere har gått ned, som kriminologi, odontologi og jus. Det eneste som virkelig bekymrer meg, er nedgangen i søkningen til realfagene på 8,1 prosent, sier hun.

Mislykket rekrutteringskampanje?

– Universitetets reklamekampanje i vinter var særlig rettet mot å rekruttere studenter til realfagene? Vil du karakterisere kampanjen som mislykket?

– Det er umulig å måle effekten av en slik kampanje, svarer Toril Johansson. Hun forteller at kommentarene til kampanjen har vært overveiende positive og mener at den har bidratt til å profilere UiO som en moderne og interessant institusjon. – Men kanskje har vi ikke i tilstrekkelig grad lyktes i å synliggjøre den i medielandskapet, sier hun. – Jeg tror ikke man skal avvise at annonseplass i mediene også er viktig for rekruttering.

Toril Johansson understreker at nedgangen i antall søkere til realfagene ikke er et problem som er særegent for UiO. – Vi ser også en nasjonal og europeisk trend bort fra realfagene. Svekkelsen av disse fagene er et samfunnsproblem, som krever en langsiktig strategi. Toril Johansson roser fakultetsledelsen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet for den innsatsen som gjøres for å snu trenden og forteller at Matematisk institutt besøker 500 klasser i ungdomsskolen og videregående skole som ledd i en langsiktig strategi rettet mot å motivere unge mennesker til å velge realfag.

Realfagslærere, en utdøende rase

– Rekrutteringen må begynne allerede på ungdomsskolenivå, sier hun, og peker på at for få elever spesialiserer seg i realfag i den videregående skolen. – Det er en økende mangel på realfagslærere, og færre studenter enn tidligere velger en praktisk pedagogisk utdanning. Gjennomsnittsalderen på realfagslærerne stiger med ett år hvert eneste år, sier hun og legger til at dersom denne trenden fortsetter vil det nesten ikke være flere igjen om få år. – Dyktige lærere er svært viktig for motivasjonen hos elevene og for rekrutteringen til faget i neste omgang. På lengre sikt vil forskningen bli skadelidende. Toril Johansson er bekymret for rekrutteringen til læreryrket. – Andelen av studentene på HF-fakultetet som studerer tradisjonelle skolefag har også sunket, forteller hun. – Å rekruttere dyktige lærere, blir en av de store nasjonale utfordringene de neste årene.

Høy studiekvalitet ved NTNU

– NTNU har en oppgang i søkermassen på 8,6 prosent. Hvorfor lykkes NTNU i større grad enn UiO i å tiltrekke seg nye søkere?

Toril Johansson viser til at Samordna opptak har pekt på en trend fra offentlig mot privat sektor. – En del av forklaringen er nok at NTNU i større grad tilbyr undervisning i fag som er etterspurt i privat sektor, for eksempel ingeniørfag, sier hun. Men NTNU har også klart å opprettholde søkerandelen til de klassiske realfagene. Toril Johansson mener det er et tankekors at NTNU, som er halvparten så stort som UiO har såpass mange søkere. – NTNU gir et mer organisert tilbud, og institusjonen bruker mye penger på markedsføring. NTNU har lyktes i å få fram et budskap om høy studiekvalitet og et godt studentmiljø, sier hun. – Nå som vi går mot en hardere konkurranse, bør kanskje UiO vurdere mer aggressive markedsføringsstrategier.

– 1,4 millioner kroner er for lite

– UiOs reklamekampanje kostet 1,4 millioner kroner. Skal vi få skikkelig gjennomslag, er dette et altfor lavt beløp, sier informasjonsdirektør Helge Kjøllesdal.

Kjøllesdal understreker samtidig at UiO har brukt mye penger på rekruttering dette året sammenliknet med tidligere år, hvor kunngjøringsannonser har vært eneste form for markedsføring av universitetets studietilbud i mediene. – Dette er første gang UiO har gjennomført en større reklamekampanje, forteller han.

Kampanjen som la særlig vekt på å rekruttere studenter til realfagene ble iverksatt i samarbeid med Bates reklamebyrå. Tre tosiders annonser ble utarbeidet og presentert som plakatmateriell ved utdanningsmesser og enkeltarrangementer. Samtlige annonser ble rykket inn i måndedsskiftet februar/mars én gang hver i Dagbladet”. To av annonsene gikk én gang i Natt og Dag og én gang i Spirit. Som et ledd i rekrutteringskampanjen ble det også laget et dataspill, Inexys. En testversjon av dette spillet ble presentert på utdanningsmessene. – Kampanjen er et ledd i en langsiktig strategi, sier Helge Kjøllesdal, som forventer synlige resultater av kampanjen først om et par år.

NTNU, som er omtrent halvparten så stort som UiO, har til sammenligning et årlig budsjett til rekruttering og markedsføring på to millioner kroner.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 8 2000

Publisert 25. mai 2000 13:48 - Sist endra 1. sep. 2014 14:08
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere