Lunsjen - et viktig pusterom

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 8 2000


Noen hiver i seg matpakken i full fart på kontoret, mens andre hver dag tar seg en pust i bakken sammen med kolleger - i kantina, i pauserommet eller ute. - Det blir jo altfor kjedelig å sladre i enerom, ler Per Lauvås, professor ved Pedagogisk forskningsinstitutt.

Evensen, Madsen og Sporsheim I sommerhalvåret nyter Kari Evensen, Inger Lise Madsen og Monica Sporsheim – alle fra Lønningsseksjonen i OPA solen og utelivet på Blindern.

Gro Lien Garbo
Ståle Skogstad (foto)

Vi møter Lauvås i kantina i Helga Engs hus sammen med kollega, professor Gunnar Handal og Ester Moen fra Cappelen Akademisk Forlag – besøkende ”utenfra”. Idet Uniforum ankommer, er det fullsatte bordet i ferd med å bryte opp.

Hver dag klokken halv tolv går de fleste pedagogene til lunsj. Som regel i eget hus, men det hender at de tar en tur til biologi ”på grunn av bollene”. Når det kommer høytidelige gjester utenfra, er det Proffen som gjelder. Ester Moen fra Cappelen tilhører tydeligvis ikke den kategorien. Hun må ta til takke med en båtis påspandert av Handal. Han spiser, ifølge Lauvås, is hele året. Dessuten har han bare syltetøy på matpakka. Også Lauvås har faste matpakkevaner: En med hvitost, en med gammelost og en med brunost. Det er et absolutt unntak at han, som i dag, har bevilget seg baguette (!)

”Please wake me for meals!”, står det på et skilt på kontordøren til Lauvås, som forteller at både han og Handal varierer sitt selskap. Selv sørger han for å banke på dørene til stipendiatene når det er lunsjtid.

- Det er hyggelig med unge mennesker. Da pedagogikk ”bodde” på Øvre Blindern, var det egen kantine for personalet. Det minnet meg bare om offisersmessa i militæret, sier Handal.

Av og til har de to kompanjongene det de kaller arbeidslunsjer. - Da setter vi oss i den andre enden av kantina. Det respekterer folk, sier de ellers så sosiale og glade gutter.

Slår glass

Aldis Rui, Magne Andersen

Ved Institutt for nordisk sjørett holdes tradisjonene i hevd. Her ser vi konsulent Aldis Rui, vit.ass. Magne Andersen.

Hver dag klokken kvart på tolv slås det åtte glass på skipsklokka på Nordisk institutt for sjørett i Midtbygningen i Sentrum. Her råder en maritim stemning - med havfruer og skuter og andre effekter som skal minne om sjølivet. Det er stipendiatene som har oppgaven med å slå glass; så en viss rangordning regjerer her, som til sjøs.

Tradisjonen med skipsklokka ble innført av instituttets første bestyrer, professor emeritus Sjur Brækhus, som i sitt 82. år fortsatt har sin daglige gange på instituttet. Ansatte, stipendiater og enkelte studenter strømmer til pauserommet.

- Dels diskuterer vi fag, dels går jungeltelegrafen. Det er viktig å samles og ta seg en pause, sier instituttets ”grand old man”, som understreker at lunsjpausen er hellig. Det gode miljøet rundt lunsjbordet er en av grunnene til at Brækhus selv føler seg så knyttet til instituttet. Det går stort sett i matpakker, men på lørdag (!) er det ferske rundstykker. Da er det også felles lunsj med ”privatrett”.

Dagens høydepunkt

Ute på plassen foran Frederikke sitter førstekonsulent Kari Evensen, konsulent Inger Lise Madsen og konsulent Monica Sporsheim fra Lønningsseksjonen i Organisasjons- og personalavdelingen og nyter solen. - Lunsjen er dagens høydepunkt. Da er vi sultne og klare for å komme vekk fra datamaskinene, understreker Sporsheim. Hos oss er det ingen som sitter på kontoret i lunsjen, understreker de.

K. J. Vannebo

Kjell Ivar Vannebo, liker å variere hvem han spiser lunsj med og oppsøker gjerne forskjellige miljøer.

Evensen, som pendler helt fra Fredrikstad, har knekkebrød på kontoret og gulrot med hjemmefra. Matpakken blir så svett på toget. Sporsheim og Madsen, som ikke har så svett reiserute, sverger til matpakke, selv om Madsen akkurat i dag har skeiet ut med kjøpemat. - Det er altfor dyrt å kjøpe mat her. Det blir straks en 50-lapp, sier Sporsheim. Hele sommerhalvåret tilbringer de lunsjpausen ute - dersom været tillater det.

Sporsheim og Madsen har ellers ikke mange steder å gjøre av seg, skal de få sin etterlengtede røyk etter maten. - Vi røykere blir jo nesten en egen klan som holder sammen både i lunsjen og røykepausene, sier Madsen.

Tverrfaglig

- Jeg liker å variere lunsjen en del, sier professor ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, Kjell Ivar Vannebo. Uniforum møter ham i trappene på vei opp til kantina i øverste etasje i Niels Treschows hus – i bygningen der heisen alltid er opptatt. Når han vil treffe folk fra litt andre fag enn sitt eget, går Vannebo gjerne opp i kantina. Dessuten er utsikten så flott fra tolvte etasje. Denne gangen blir det Uniforum som sjanghaier ham.

- Det blir til at folk spiser mest med ”sine egne”, sier Vannebo og pakker opp matpakken. Kanskje det kunne være en god ide å studere folks lunsjvaner for å kunne bestemme hvor tverrfaglige de er, humrer han. Selv legger han uansett vekt på å ta seg en pause hver dag – en avveksling han mener er helt nødvendig - enten han nå oppsøker andre fagmiljøer eller han spiser med ”nordistene”.

Kaare R. Norum

Rektor Kaare R. Norum har fruktfat på bordet og håper at fem om dagen kompenserer for mangelfulle lunsjvaner.

”Synderen”

I nesten to måneder hadde Uniforum forsøkt å få til en lunsjavtale med professor i ernæringsfysiologi, rektor Kaare R. Norum. Lunsjen ender med et kort møte kvart over åtte om morgenen.

- Ordentlig lunsj rekker jeg så godt som aldri. Det blir som regel å putte noe i munnen for å stille sulten. Lunsjen blir sjelden en nytelse, så ernæringsmessig er jobben som rektor usunn, innrømmer ernæringsfysiologen. Han er likevel fornøyd med ikke å ha lagt på seg mer enn tre kilo i løpet av det halvannet året han har vært rektor.

- Burde ikke nettopp han gå foran med et godt eksempel også når det gjelder lunsjvaner?

- Det er klart at mine lunsjvaner ikke er anbefalelsesverdige. Folk må ikke gjøre som jeg. Det er viktig å ta seg pauser og å roe seg ned. Men så er også jobben som rektor helt spesiell. Jeg har aldri i mitt liv jobbet så mye. Likevel mener jeg at jobben er sunn - fordi den er så variert og så givende. Stresset blir positivt.

Kostholdsmessig kompenserer Norum med frokost med havregryn og melk, som er fast takst, og med fruktfat på bordet hver dag. Ellers får han seg ofte en stille stund når han sykler til og fra arbeid og til og fra møter.

Lunsj og rettigheter

Teknisk og vitenskapelig ansatte ved universitetet har 40 timers uke og rett til 30 minutters lunsjpause, som ikke er inkludert i lønna. De kan gå hvor de vil i lunsjpausen. Administrativt ansatte ved universitetet har rett til 20 minutters lunsjpause, som er en del av arbeidstiden og derfor betalt. De skal i prinsippet være tilgjengelige for arbeidsgiver og bør ”si ifra hvor de går” til nærmeste leder.

Lunsjpausen for statlige ansatte er beskrevet i Statens personalhåndbok under paragraf 3.13.04 ”Ukentlig fritid- hvile- og spisepauser”, der det igjen vises til Arbeidsmiljølovens paragraf 51 om hvilepauser.

- Utenlandske gjester som er vant til tre-retters lunsj, må jo synes det blir stusselig å bli avspist med noen rundstykker?

- Nå hender det jo at vi tar folk med til Proffen. Men kommer de hit til oss, får de ”kjøre det norske løpet” og forstå at ”sånn gjør vi det her hos oss”, fastslår rektor.

I utgangspunktet hadde Norum planer om å oppsøke Frederikke eller andre kantiner og studentarenaer en gang i uken for å ta temperaturen på studentstemningen, spise og utveksle meninger med studentene.

- Den planen gikk i vasken?

Norum trekker litt på det. Han har da hatt en del lunsjer med studenter, men det er nok noen uker siden sist. Kanskje ble rektor skremt fra ytterligere fremstøt etter den gangen noen studenter trodde han var en gammel mann, som var ute for å samle tomflasker.

LYSTIG LAG: Pedagogene og professorene Gunnar Handal og Per Lauvås har fått besøk av Ester Moen fra Cappelen. Hun blir avspist med en båtis og ikke tatt med til Proffen, som mange gjester utenfra.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 8 2000

Publisert 25. mai 2000 14:11 - Sist endra 1. sep. 2014 14:08
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere