Geologisk tur langs Sognsvannsbekken

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 8 2000


Visste du at flint ikke finnes naturlig i Norge, men er kommet sjøveien fra Danmark innfrosset i isflak og at Oslo for 10 000 år siden lå under havoverflaten helt opp til Sognsvann? Dette og mye annet fikk vi vite en søndag i begynnelsen av mai på en av Inge Bryhnis geologiske turer langs Sognsbekken.

Inge Bryhni og tilhørere

Langs Sognsvannsbekken har turleder Inge Bryhni (t.v.) mye spennende å fortelle.

Grethe Tidemann (tekst og foto)

– Disse turene gleder jeg meg til sier Bryhni, og forteller oss at det alltid møter opp mange hyggelige og engasjerte mennesker. I flere år har Inge Bryhni, førstekonservator ved Mineralogisk-geologisk museum arrangert ekskursjoner i Osloområdet. Vi møter ham på Gaustad stasjon sammen med et tyvetalls andre personer. Turen vi skal gå, ble i 1961 merket med tolv plakater som beskriver geologien underveis, og den er mye brukt som ekskursjonstur i skolen. Forsamlingen er svært uensartet. Her er studenter, yrkesaktive og pensjonister. En skolelærer noterer ekstra flittig. Vi har tatt med oss tiåringen vår som lurer på om vi kommer til å finne flint. Stemningen i gruppen er upåklagelig. Det varme, fine sommerværet er ideelt for ekskursjon.

Et tidsperspektiv på millioner av år

Den første plakaten på den merkede ruta står langs Ringveien like ved Gaustad stasjon. Bryhni viser oss rombeporfyr, en vulkansk bergart som utenom Osloområdet bare er funnet på Kilimanjaro i Øst-Afrika og på Mont Airbus i Antarktis. Den vanligste bergarten i Osloområdet er knollekalk, som er lett å kjenne igjen på grunn av de hvite knollene av kalk i en mørkere skifermasse. – Dette er en bergart som ble avsatt som havbunn for 450 millioner år siden. Under den kaledonske fjellkjedefoldingen 50 millioner år senere ble berget foldet og knadd, sier Bryhni, og vi forstår hvorfor flaten han peker ut for oss, står loddrett ned mot veikanten.

Steinene i muren ved Gaustad pumpestasjon er laget av granitt, og geologen har mye å lære oss om denne bergarten som pryder så mange bygninger og flater i byen vår. Eksporten av granitt fra Osloområdet fikk et oppsving da Hamburg brant i 1842. Nå har forsamlingen virkelig blitt revet med, og spørsmålene strømmer på. Hva er de brune flekkene på en av steinene? Og hva er de små sorte flekkene? De brune rustflekkene er i dette tilfellet rester av svovelkis. De små sorte flekkene som vi tror er lav, viser seg å være mineraler. Vi er mange som vet lite eller ikke husker så mye av det vi engang lærte om stein og bergarter.

T. Hexeberg Evensen

Badenymfen Thilde Hexeberg Evensen (8 år) lar seg ikke avskrekke av den lave temperaturen i det friske bekkevannet.

Fossefall og forvitret kalk

Ved det nye Rikshospitalet møter vi Sognsbekken. Nedenfor dette punktet er bekken lagt i rør. Den er ganske bred, het Sognselven opptil på 1800-tallet, og renner i slake meander avbrutt av små fossefall. Bryhni forteller at disse har oppstått når vannet har krysset årer av hardere fjell. Andre steder er fjellet i vannet hullet, og formasjonene likner runde sveitseroster. – Hullene skyldes at det sure vannet har forvitret kalken i knollene, forklarer turlederen. Ryggsekken blir tyngre og tyngre etter hvert som tiåringen fyller den opp med interessante stein.

Plante fra perm- og karbontiden

Turlederen har mye å formidle også på andre felter enn det geologiske. – De lange grønne rørene med bambusaktige ledd som vokser langs bredden av bekken, er ikke en sivart, men elvesnelle, forteller han. – Dette er en primitiv plante beslektet med en art kjent som fossil fra perm- og karbontiden. På denne tiden fantes den som store trær. Hobbygeologene i gruppen deler også velvillig sine kunnskaper. En av dem viser oss en magnetitt, en jernholdig bergart som det finnes mye av i området. Inge Bryhni demonstrerer hvordan den magnetiske jernmalmen får kompassnålen til å løpe løpsk.

Vi avslutter turen i et gammelt steinbrudd ved Sognsvann. Først nå merker vi at dette har vært fin mosjon. Slitne, men mer kunnskapsrike og svært fornøyde spiser vi medbrakt niste mens vi beundrer naturen rundt vannet og tiåringens nyervervede steinsamling.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 8 2000

Publisert 25. mai 2000 15:03 - Sist endra 1. sep. 2014 14:08
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere