Notert

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 6 2000


Notert

300 personar deltok i NATO-debatt

Helene Sjursen

- Noreg overvurderer si eiga rolle i Europa, meinte forskar Helene Sjursen ved ARENA-programmet ved UiO. (Foto: Trine Nickelsen)

Over 300 personar dukka opp for å fylgja debatten om NATOs nye strategiske konsept i Georg Sverdrups hus på eittårsdagen for NATOs bombing av Jugoslavia. Mykje kom til å dreia seg om NATO-aksjonen i Kosovo og om den markerte igangsetjinga av NATOs nye linje med å senda styrkar til konfliktar utanfor medlemslanda eller om den var eit spesialtilfelle. - Kosovo viste at FN var handlingslamma på grunn av at Kina og Russland hadde vetorett i Tryggingsrådet, medan NATO hadde klart å omdefinera si eiga rolle og skapt seg ein ny identitet. Dette var stikk imot spådomane som kom etter at Den kalde krigen tok slutt, meinte professor i statsvitskap, Øyvind Østerud.

- Å gå til krig for fred, er inga ny oppfinning. Det blei også brukt som grunngjeving for krosstoga til Det heilage landet og for USAs krig mot Mexico på 1800-talet. Heller ingen av 1990-talet sine menneskerettskrigar var krigar for fred, meinte forskar Henrik Thune ved Norsk Utanrikspolitisk Institutt (NUPI). - NATO hadde ikkje noko val, men bør erstatta dei skadane aksjonen har påført nabolanda Bulgaria og Romania, meinte fraksjonsleiar for Høgre i Stortingets forsvarskomité, Ingvald Godal. - Noreg har ein tendens til å overvurdera si eiga rolle i Europa og undervurdera dei EU-landa som vil ha ein heilt sjølvstendig forsvarspolitikk, meinte forskar Helene Sjursen ved ARENA-programmet. Denne debatten kjem nok til å halda fram også etter den første forsvarspolitiske debatten i Georg Sverdrups hus.


Framifrå framtidige fysikarar

Nina Holch-Steen

Det var artig å få koma til Fysisk institutt og delta i finalen i fysikkonkurransen til Norsk Fysikklærarforeining, synest Nina Holch-Steen frå Tyholmen vidaregåande skule i Arendal. (Foto: Ståle Skogstad)

Fem gutar går vidare til Fysikk-OL i Storbritannia etter finalen i Norsk fysikklærarforeining sin fysikkonkurranse på Fysisk institutt nyleg. To av dei fem, Ivar Alm og Jens Arne Sukkestad, går, i same klasse ved Lena vidaregåande skule i Gjøvik. Dei tre andre som gjekk vidare av dei 16 finalistane, er Espen Melum frå Skien vidaregåande skule, Rune Holm frå Asker vidaregåande skule og Håkon Hjortland frå Kristelig Gymnasium i Oslo. Den eine av finalistane, Jens Arne Sukkestad, kvalifiserte seg tidlegare i år også til Matematikk-OL i Sør-Korea. Til saman deltok 300 elevar frå vidaregåande skular over heile landet i denne konkurransen.

- Det var jamnt mellom finalistane, og dei fekk ein svært vanskeleg prøve, seier førsteamanuensis Carl Angell, som var hovudansvarleg for finaleopplegget. - For første gong i livet fekk nokon av dei oppleva korleis det er ikkje å ha nok tid til å få løyst alle oppgåvene, legg han til. Sjølve finaledagen snakka Uniforum med finalistane Snorre Helvik frå Adolf Øiens skole i Trondheim og Nina Holck-Steen frå Tyholmen vidaregåande skule i Arendal. Sistnemnde var også den einaste jenta blant dei 16 finalistane.

- Eg synest det er svært gøy å få koma hit og få testa ut ting i laboratoriet. Fysikk har eg valt av rein interesse, men eg vil nok ikkje koma til å studera det faget. Det er større sjanse for at eg kjem til å ta jus eller matematikk, seier Nina Holck-Steen.

- Korleis er det å vera einaste jente blant finalistane?

- Det går heilt fint, for gutane her behandlar meg svært pent. Men gutar er nok stort sett flinkare enn jenter i fysikk, trur ho. Også Snorre Helvik synest det er artig å få delta i denne finalen. Men heller ikkje han har tenkt å studera fysikk seinare i livet. - Nei, eg kjem til å velja ei blanding av matematikk og økonomi, nemleg faget industriell økonomi når eg begynnar å studera ved NTNU, seier han.



canaridaddelpalmen

(Foto: Ståle Skogstad)

Phoenix canariensis avgått ved døden

Christen Smiths palme i Botanisk hage og museum, den 185 år gamle canaridaddelpalmen (Phoenix canariensis), døydde i førre veke etter at den knakk i toppen. Denne palmen frå Kanariøyane var universitetet sin eldste levande veksthusplante, og Veksthuset har fleire gonger måtta tilpassa bygningen etter kvart som denne palmen blei høgare og høgare.

Palmen er kalla opp etter Noregs første professor i botanikk, Christen Smith, som blei tilsett ved det nye universitetet i Christiania frå 1814. Derifrå reiste han utanlands for å samla frø og plantar. I 1815 var han på Kanariøyane, og eitt av dei frøa han sende til Noreg derifrå, blei til den store palmen som no er død etter 185 vintrar og somrar på Tøyen.



Kvinner som ikke vil, og lingvister som ikke får det til

Universitetet klarte ikke å utarbeide noen samlet rapport om bruk av nynorsk i 1998, til tross for gjentatte purringer fra Norsk språkråd. Etter mye mas på gjenstridige og motvillige institutter er den samlede rapporten for 1999 nå klar, men den er ikke er komplett. Flere av instituttene har ikke fylt ut skjemaene som samlet danner grunnlag for rapporten og begrunner dette på ulike måter:

Institutt for lingvistiske fag har dessverre ikke klart å fylle ut noe rapportskjema for 1999, men lover å anstrenge seg for å kunne gi en tilfredsstillende rapport for inneværende år. Senter for kvinneforskning har heller ikke foretatt noen opptelling og begrunner dette slik: ”Vi har ikke nøyaktig oversikt over hvor mye Senteret har produsert av denne typen materiale og kan ikke se at det er riktig ressursanvendelse å bruke mye tid på å telle for å komme fram til det vi vet allerede: At prosenten av nynorsk materiale er 0.” Pedagogisk forskningsinstitutt finner det også lite hensiktsmessig å telle antall nynorsksider produsert i løpet av 1999 når nynorskprosenten er tilnærmet lik null.

Matematisk institutt har ikke tatt seg bryet med å telle antall sider, men kan opplyse at en av instituttets dataingeniører skriver på nynorsk, slik at ca. halvparten av all driftsinformasjon samt store deler av den internettbaserte informasjonen foreligger på nynorsk. Institutt for geologi synes ikke det er nødvendig å fylle ut noe skjema for sine to bidrag på nynorsk, et vitenskapelig arbeid og et dikt ”Ode til Håkon Mosby Mud Vulcano”. Instituttet beklager seg i brev til Informasjonsavdelingen: ”offentlige instutusjoner bør ikke bli påtvunget dette tyrraniet som Norsk språkråd bedriver”. For Språkrådet blir rapporten neppe oppløftende lesning.

Det Kongelige Frederiks …

… Opfatningen ved universitetet samlet sig nu mere og mere om, at det første skridt maatte være opførelsen av et historisk museum, som baade kunde hjælpe de herhenhørende samlinger til bedre plads og gjennem disse samlingers utflytning skaffe universitetet ledige rum til andet bruk. Baade en av kollegiet i 1883 og en av Kirkedepartementet i 1885 nedsat komité uttalte sig bl.a. for bygning av et saadant museum, og overensstemmende med regjeringens proposition bevilget stortinget i 1886 et beløp til erhvervelse av tegninger til et saadant bygverk. Længer kom man foreløbig ikke. Kollegiet klager i budgetforelæggene for terminerne 1891-92 og 1892-93 bitterlig over den raadende nødstilstand, og oppnaar ogsaa i 1891 at faa en bevilgning til forberedende arbeider til et historisk museum. Men saa stoppet saken atter op. […] Først 5 aar efter - i 1897 - bevilget stortinget det første statsbidrag til bygning av et saadant museum. Dette opførtes paa Tullinløkken vis-à-vis det kemiske laboratorium og var ferdig sommeren 1902, saaledes at overflytningen av de 3 samlinger, for hvilke den nye bygning var bestemt, nemlig oldsamlingen, myntsamlingen og den etnografiske samling kunde begynde høsten samme aar. I løpet av 1904 var det meste av de omfattende ordnings- og opstillingsarbeider færdige, og samlingerne eller væsentlige dele av dem kunde aapnes for almenheten.

Kongelig Frederiks Universitet 1811-1911 Festskrift I

Forskerleilighet og hybler i Roma

Det norske institutt i Roma, organisert under HF-fakultetet i Oslo, disponerer en liten hybelleilighet for forskere som av faglige grunner har behov for et opphold i Roma. Leiligheten består av et rom med kjøkkenkrok, mulighet for to sengeplasser, pluss bad og gang. Døgnpris Lire 30  000, for ledsager Lire 15  000.

Leiligheten kan leies fra 14 dager og inntil et halvt år, fortrinnsvis til forskere i ordinær fast stilling og ansatt ved HF i Oslo.

Ved instituttet er det for høsten 2000 ledig 4 enkeltrom, samt 7 sengeplasser i en leilighet like ved instituttet. Pris Lire 580  000  pr. måned pr. person; minsteleien er Lire 290  000  pr. person for én og to uker.

Nærmere opplysninger på instituttets hjemmesider: http://www.hf.uio.no/roma

Søknad innen 15. april 2000 til Det norske institutt i Roma, Viale Trenta Aprile 33, I-00153 Roma,  tlf. 0039 06 58  39  10  07 
faks: 0039 06  588 06 04 




Nøtter

?
  1. Hvem er dette?
  2. Norges største fytotron befinner seg på Blindern. Men hva er egentlig en fytotron?
  3. Hvor mange professorer hadde UiO ved hundreårsjubileet i 1911?
  4. Hvilket fag forbinder du med navnet Henning Jakhelln?
  5. Hva står forkortelsen TIK for?


Svar



Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 6 2000

Publisert 6. apr. 2000 10:49 - Sist endra 1. sep. 2014 14:06
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere