Myke kurver, drager og gull

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 6 2000


Historisk museum er et besøk verd – men ikke bare for sine rike samlinger. Tar du turen til Tullinløkka, får du samtidig oppleve det ypperste eksempel i Norge på den stilarten kunsthistorikerne kaller art nouveau eller jugendstil.

Erla Hohler
Denne døren befinner seg i det nåværende Myntkabinett med rike art nouveau-detaljer. - Se de runde, dekorative elementene - de minner om skjoldene på et vikingskip, konstaterer Erla B. Hohler.

Trine Nickelsen
Ståle Skogstad (foto)

- Legg merke til de myke kurvene både i arkitekturen og i selve dekoren. Her finnes ingen skarpe hjørner og knapt noen rette linjer. I steden preges bygningen av elegante buer og spenstig linjespill. Det gynger og svinger noe veldig her som i all art nouveau-dekor, sier Erla B. Hohler.

Hun er professor i kunsthistorie og tidligere bestyrer ved Institutt for arkeologi, kunsthistorie og konservering. Det er ikke uten begeistring hun forteller om universitetets vakre museumsbygning som stod ferdig i 1902. Skjønt vakker: en notis i Verdens Gang fra april samme år beskriver fargen som heslig og bygningen som helhet et verdig ledd i rekken av stygge bygninger byen var velsignet med.

”Ny kunst”

Samtidens kritikk til tross: Historisk museum står helt på linje med det aller beste som ble skapt i Europa ved århundreskiftet. Art nouveau-stilen, "ny kunst", hadde kommet som et friskt pust i europeisk kultur i begynnelsen av 1890-årene. Stilarten representerte et oppgjør med historismen som kopierte tidligere epokers uttrykk. Ved inngangen til et nytt århundre søkte man etter nye impulser. I det tysk-østerrikske kulturområdet ble retningen kalt "jugend" etter det tyske tidsskriftet "Die Jugend". Stilarten fikk stor innflytelse over arkitektur, kunsthåndverk og kunstindustri fram til omkring 1915.

Historisk museum
Historisk museums buede vinduer med inndelte felter er typiske for art nouveau-stilen. De avrundede fasadehjørnene og de horisontale "båndene" som går rundt hele bygningen, gir den en fast og helhetlig form.

Arkitekt Henrik Bull

Det var i 1890 at det ble utlyst arkitektkonkurranse om bygning til Det Kgl. Frederiks Universitets tre samlinger: Den etnografiske, den numismatiske og den historiske. Konkurransen ble vunnet av Karl A. Henriksen, men han døde før byggingen tok til, bare 24 år gammel. I 1897 ble arkitekt Henrik Bull (1864-1953) engasjert til å oppføre bygningen. Han beholdt hovedkonseptet, men skapte likevel noe helt nytt. Fra en stram, symmetrisk, tradisjonell museumsbygning ble Historisk museum omskapt til kanskje det aller fineste eksempel på norsk jugendstil. - Den opprinnelige trappehallen var mer monumental og trappen plassert midt i rommet. Bull valgte imidlertid typisk nok å plassere trappen på den ene siden. Forkjærligheten for asymmetri er et særtrekk ved art nouveau, forteller Hohler.

Dyreornamentikk

Henrik Bull har selv designet bygningens interiør og møbler. - Bull var utdannet i Berlin, og da han kom hjem, ble han grepet av dragestilarkitekturen. Se på trappegelenderet der med de fine smijernsarbeider og de vakre lysekronene. Den slyngende formen som karakteriserte art nouveau, lot Bull smelte sammen med den eldgamle norske dyreornamentikken. Uttrykket ble særnorsk og høyst personlig, påpeker Hohler. Selv har hun brukt et kvart århundre på å skape oversikt og system i kunnskapen om de norske stavkirkenes frodige portaler.

Også internasjonalt har den norske art nouveau vakt interesse. Et ferskt eksempel er en reportasje i siste nummer av det franske motemagasinet Vogue, der tre bilder fra interiøret i Historisk museum har fått plass.

Restaurert

- I mellomkrigstiden ble art nouveau sett på som motbydelig, forteller Hohler. Bygningen ble behandlet brutalt og stod til sist helt skallet tilbake. Lysekronene var solgt, møblene stuet vekk, og det var sågar snakk om å ta ned hele det vakre gelenderet. - Historisk museum verken var eller er det ideelle utstillingslokalet, det er så. Ornamentikken kan kanskje sies nesten å ta luven fra de utstilte gjenstandene. Og når ønsket er å stille ut så mye som mulig, blir all "pynten" i veien, sier Hohler.

De siste 20 årene har vi imidlertid gjort alt for gjøre opp for gamle synder. Historisk museum er nå i stor grad tilbakeført til det opprinnelige: noen av lysekronene har vi greid å få tilbake, listverket er blitt forgyllet, møblene hentet fram og trukket på nytt. Nå tar vi svært godt vare på denne helt spesielle bygningen og dens rike dekor, forsikrer Hohler.

Se også:

Det Kongelige Frederiks ...


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 6 2000

Publisert 6. apr. 2000 10:48 - Sist endra 1. sep. 2014 14:06
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere