Fjernvarmen er kommet nær

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 6 2000


Kirsten Lindberg

Langs Blindernveien legges nå de siste metrene med rør ned i grunnen. - Ved å velge fjernvarme, har vi satt miljøet i sentrum, sier teknisk sjef Kirsten Lindberg.

Blindernveien er ikke seg selv om dagen, oppgravd og delvis enveiskjørt, som den er. Det er innspurt i arbeidet med å forlenge fjernvarmenettet. De siste metrene med varmtvannsrør fra sentrum og opp til Blindern legges nå ned i grunnen.

Trine Nickelsen
Ståle Skogstad (foto)

Oljefyring har lenge vært det eneste saliggjørende for universitetet på Blindern når kvikksølvet synker i gradestokken på Meteorologisk institutt. Men 1. september i år er det imidlertid slutt på denne ”gammeldagse” oppvarmingsmetoden. Da er det vann varmet opp på søppel, kloakk og flis som skal holde kulda ute og humøret oppe gjennom hustrige høst- og vintermåneder - såkalt fjernvarme.

Miljøet i sentrum

Det var 1. mars i fjor at arbeidet med å forlenge det eksisterende fjernvarmenettet i Oslo tok til. To parallelle rør på om lag 3/4 meter i diameter er siden da gravd ned langs det 4,5 km lange strekket fra sentrum og opp til Blindern - nesten. Noen ganske få meter gjenstår.

Universitetets tekniske sjef, Kirsten Lindberg, har siden 1997 arbeidet med å få i stand en avtale med Viken Energinett om levering av fjernvarme til den 300 000 kvm store bygningsmassen på Blindern. Hun er glad for at UiO om få måneder kobles til byens fjernvarmenett. - Vi har valgt å satse på denne energiformen fordi vi ønsker å sette miljøet i sentrum, understreker hun.

Friskere luft på Blindern

Fjernvarme til universitetet på Blindern tilsvarer 50 millioner kWh. Dette representerer et oljeforbruk på 7000 kubikkmeter, eller 350 tankbiler med olje per år. Hvert år har det vært sluppet ut om lag 8,25 tonn CO2, i tillegg til flere andre gasser og betydelig mengder støv. Med fjernvarme blir det helt slutt på disse utslippene.

Varmesentralen

Årlig har det vært satt av omkring 50 millioner kroner til olje og elektrisitet. - Vi har ikke valgt å satse på fjernvarme først og fremst for å spare penger. På litt sikt blir imidlertid ikke dette noen dyrere løsning. I dag forsyner en felles sentral bygningene på Blindern med varme. Med byggingen av det store, nye biblioteket har den 35 år gamle varmesentralen nådd sin kapasitetsgrense og ville måtte erstattes med en ny, påpeker Lindberg. Nå slipper UiO denne millionutgiften.

Til Gaustad?

Rør er allerede gravd ned i Molkte Moes vei og fram til MN-bygningen der varmesentralen befinner seg. Dette ble gjort i fjor vår i forbindelse med utomhusarbeidet omkring Georg Sverdrups hus. Om kort tid skal varmtvannsrørene som nå legges langs Blindernveien, kobles sammen med disse rørene. - I varmesentralen blir det installert en varmeveksler. 1. september knyttes denne til Viken Energinetts fjernvarmesystem på den ene siden og UiOs eget lokale fjernvarmesystem på den andre siden. Da er det slutt på oljefyringen. Fram til 2005 vil imidlertid de gamle oljekjelene stå i beredskap, sier Lindberg.

-Jeg er spent på om fjernvarmenettet skal forlenges videre oppover til det nye Rikshospitalet på Gaustad. I så fall vil den nye informatikkbygningen i Gaustadbekkdalen bli koblet til, likeledes Forskningsveien 3 som skal huse Psykologisk institutt.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 6 2000

Publisert 6. apr. 2000 10:32 - Sist endra 1. sep. 2014 14:06
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere