Jesus - 2000 ansikter

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 6 2000


Krusifiks
Ikon av Arne Borgen

Gjennom tidene har Jesus blitt tolket, brukt og misbrukt på nytt og på nytt. Menneskene har gitt Jesus mange ansikter. Målet ved årets humanioradager var å avdekke noen av dem, og Oslos innbyggere strømmet til for å høre og se teater, film, foredrag og utstillinger.

Grethe Tidemann (tekst og foto)
Ståle Skogstad (foto)

Årets humanioradager åpnet kraftfullt med Bøddelens tale fra teaterstykket Bøddelen av Pär Lagerkvist, gripende framført av Jan Grønli. Åpningen ble også markert med en urframføring av verket Missa Brevis, messe i fire satser av Sigvald Tveit, førsteamanuensis ved Institutt for musikk og teater, avdeling musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Messen ble framført av Kor Canticum med dirigent Ingrid Danbolt. I verket veksler komponisten mellom bruk av talekor og sang. Variasjonene og overgangene mellom hviskende stemmer og klar sang, mellom høyt og lavt volum, mellom lyse og mørke stemmer, mellom det tradisjonelle og det moderne er dristige og markerte, men samtidig harmoniske og vakre. Verket er svært utfordrende og forutsetter et kor av høy kvalitet, men for tilhøreren er det lett å la seg rive med av det vakre og storslagne musikkstykket.

Jan Grønli
Humanioradagene åpnet med framføring av Bøddelsens tale fra Bøddelen av Pär Lagerkvist.

Begeistringen var stor i Aulaen etter urframføringen, og det var en stolt komponist som mottok blomster og hyllest. Vi ba ham si litt om hvorfor han valgte å variere mellom talekor og tradisjonell korsang og fikk vite at hensikten var å gi en mer realistisk framstilling av menneskets bønn til Gud. Sigvald Tveit komponerte messen, som har vunnet en pris i en komponistkonkurranse, i 1994. Den som ikke fikk med seg urframføringen, kan oppleve verket i Akershus slottskirke i juli.

Jesus i speilet

Geir Hellemo, rektor ved Det praktisk- teologiske seminar presenterte under åpningen lysbildekavalkaden Jesus i speilet. Kavalkaden henviste til humanioradagenes tittel Jesus - 2000 ansikter. Bildene av Jesus har endret seg gjennom historien, og bildene eller ansiktene har gjenspeilet menneskenes levevilkår i ulike tidsepoker og kulturer. Hellemo gav kirken mye av æren for videreføringen av Jesus i menneskenes bevissthet gjennom 2000 år, men understreket også kirkens ansvar for profileringen og videreføringen av Jesus i framtiden. Skal Jesus overleve, må han avspeile en identitet det moderne mennesket kan føle seg hjemme i.

Missa Brevis
Kor Canticum framfører Missa Brevis - messe i 4 satser i Universitetets Aula.

Knut Aukrust førsteamanuensis ved Institutt for kulturstudier og leder for Humanioradagene, trakk også fram Jesus som en historiens bråkmaker og viste til den uro og splid som har fulgt i hans kjølvann. Dette temaet ble senere belyst under panelet ”Krybben i kryssild - Er religion utgangspunkt for konflikter?”, ledet av stortingsrepresentant Inge Lønning. Temaet var religion som konfliktskaper og konfliktløser. Er religiøst engasjement en trussel mot fred i Midtøsten? spurte Bjørn Olav Utvik, førsteamanuensis ved Institutt for østeuropeiske og orientalske studier, og gav et entydig benektende svar. - Det er avgjørende viktig for langsiktig fred i Midtøsten å anerkjenne et religiøst engasjement i samfunnsliv og politikk som legitimt, hevdet han. Utvik pekte på den betydningen religionen kan ha som moralsk ramme og viste også til negative konsekvenser som kan oppstå når utøvelse av religion ekskluderes fra det offentlige rom.

William Lafferty er professor ved Institutt for statsvitenskap. Hans innlegg hadde tittelen ”Religion som vikarierende motiv i konfliktene i Nord-Irland”. Lafferty kritiserte Nobelkomiteen for å ha bekreftet inntrykket av en religiøs konflikt da prisen i 1998 ble delt mellom den katolske John Hume og protestanten David Trimble. Makt, penger og territorium er underliggende motiver for konflikter, men religionen benyttes av politiske ledere til å instrumentalisere konflikter, hevdet Janne Haaland Matlary, førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap. Hun la vekt på at verdenssamfunnet må lære å håndtere religiøse komponenter i konflikter og framhevet betydningen av å trekke religiøse ledere inn i konfliktløsningsprosesser.

Jo S. Eriksen med sine to barn
Familiearrangement i Historisk museum: - Vi har funnet Jesusbarnet! Carl August 4½ år, Cristina 14 måneder og pappa Jo S. Eriksen.

Paralleller mellom Jesus og Dionysos

Hvordan kunne kristendommen så raskt få fotfeste i Norge? spurte Gro Steinsland, professor ved Senter for studier i vikingtid og nordisk middelalder, i sitt innlegg under åpningen av humanioradagene, ”Kvitekrist - skreddersydd for vikinger?”. Beretningene om den kultus og myteskapning som oppstod etter Olav Tryggvasons død, er kjent for de fleste. Mindre kjent er det at myter om hellige konger også var en del av den førkristne norrøne mytologien. Også i andre sammenhenger ble kontinuitet mellom førkristne og kristne ideer og symboler vektlagt. Alf Hammervold, magister ved Avdeling for kunsthistorie ved UiO, presenterte etter eget utsagn ”kunsthistorisk sprengstoff”, i sitt foredrag om ikke-kristne elementer i ikonmalerier. Jens Braarvig, professor ved Institutt for kulturstudier, trakk paralleller mellom Dionysos i orfisk tradisjon og Kristus-skikkelsen.

Jesu mange ansikter var det gjennomgående tema under Humanioradagene. På Historisk museum foreleste kunsthistoriker Randi Horgen over middelalderens Jesus-framstillinger. Hun viste hvordan Jesus i tidlig middelalder ble portrettert som den seirende Kristus, kongen som står oppreist på korset med kongekronen på sitt hode, mens man i senere middelalder i større grad framstilte ham som lidende menneske hengende på korset ikledd lendeklede og tornekrone.

Jesus som moderne forretningsmann

Cinematekets program under Humanioradagene gav innblikk i mer moderne framstillinger av Jesus. I 1980 fikk parallellene mellom Brians liv og Jesu liv i filmen Life of Brian, norske myndigheter til å ta blasfemiparagrafen i bruk. Scenen som vakte størst harme, var avslutningsscenen hvor den korsfestede og evig optimistiske Brian sammen med 139 andre korsfestede synger. ”Always look on the bright side of life”. Pier Paolo Pasolini framstiller Jesus nøktern og verdig i filmen Matteusevangeliet fra 1964. I Hal Hartleys film Livets Bok fra 1998 framstilles Jesus kledd som en moderne forretningsmann i New York ved inngangen til år 2000.

Den moderne Jesus var også emnet i noen av de mange foredragene. I Universitetets gamle festsal foreleste Carl Petter Opsahl, stipendiat ved Det teologiske fakultet, over Jesus i hiphop-kulturen. Førsteamanuensis ved Det praktisk- teologiske fakultet Rolv Nøtvik Jakobsen foreleste om Jesus i ny norsk skjønnlitteratur i Norli Bokhandel.

- Årets humanioradager har vært en suksess, forteller Alexa Døving, koordinator for arrangementet. Oppmøtet var stort på foredrag, utstillinger, teaterforestillinger og filmframvisninger. Reaksjonene har vært overveiende positive. På åpningen understreket Even Hovdhaugen, dekan ved Det historisk- filosofiske fakultet, at selv om meningene om sannheten i Jesu budskap er delte, kan vi enes om at han var et enestående menneske. Arrangementet som helhet var preget av den respekt for Jesus-skikkelsen og den oppfatning om hans uangripelighet som er så sterkt til stede i vår kultur. Dagene bød på et bredt spekter av spennende, lærerike og underholdende opplevelser, men få provokasjoner.

Kanskje vitnet den store oppslutningen om Humanioradagene om at interessen for Jesus er stor også blant mennesker som ikke så ofte setter sine ben i en kirke.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 6 2000

Publisert 6. apr. 2000 10:28 - Sist endra 1. sep. 2014 14:06
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere