- Ikke mange lik i lasten

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 6 2000


- Jeg tror ikke det er så mange lik i lasten blant forskerne ved universitetet. Likevel er det ingen tvil om at mange ville hatt godt av å være i en større sammenheng enn i seg selv.

Det sier leder for Forskerforbundet ved Universitetet i Oslo, førsteamanuensis ved Institutt for geologi, Jens Jahren. Etter hans mening gir Tian Sørhaug med sitt utspill om universitetet som underutviklet arbeidsplass en situasjonsbeskrivelse som ikke er fjern fra hans egen virkelighetsoppfatning.

- Det er en smal inngangsport med lange og harde bedømmelser, men når du først er sluppet innenfor, er det ingen som bryr seg. Da forventes du å være selvgående. Jahren understreker at ledelse er vanskelig i forhold til de vitenskapelig ansatte ved universitetet. - Veldig fort opplever folk ledelse som inngrep og styring. En forutsetning for at ledelse skal lykkes og godtas i fagmiljøene, er at det ikke oppleves som noe som pådyttes miljøene ovenfra. Ledelse må utvikles nedenfra og forsterke funksjonene der.

Jahren mener at budsjettkuttene ved universitetet har skapt en større forståelse i fagmiljøene for at noe må gjøres. Ifølge ham ligger det intensjoner i instituttbestyrerrollen som absolutt gjør det mulig å utøve lederskap. - Spørsmålet er snarere om man får det man etterspør, påpeker han.

- Svært mange ser instituttbestyrerrollen først og fremst som en belastning - og ikke som en forpliktelse. Svært få universitetsforskere har noen bakgrunn som gjør dem spesielt egnet for å være ledere. Instituttbestyreren er en som møter seg selv i døra. For oss i Forskerforbundet er det ofte frustrerende at arbeidsgiverrollen blir uklar.

Jahren er enig med Sørhaug i at universitetsdemokratiet egner seg best for rent faglige spørsmål. De andre spørsmålene krever en profesjonalitet som en leder som både har den administrative og den faglige virkeligheten klart for seg, bør håndtere. Jahren peker på NTNU-modellen, der man nå forsøker en enhetlig ledelsesmodell med et samlet ansvar hos bestyrer.

- Ville mange ulykkelige forskere vært mindre ulykkelige dersom de hadde en klar og tydelig leder å forholde seg til?

- Klart at mange ville hatt godt av bedre lederskap. Nå tror ikke jeg at det er så mistenkelig mange lik i lasten blant de vitenskapelig ansatte, men en klar ledelse ville i tilfelle tydeliggjort dette. Dessuten er det ikke tvil om at en del enkeltforskere ville hatt godt av å bli minnet på at de eksisterer i en større sammenheng enn i seg selv, understreker Jahren.

Se også:

- Lite generøsitet forskerne imellom


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 6 2000

Publisert 5. apr. 2000 16:28 - Sist endra 1. sep. 2014 14:06
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere