- Lite generøsitet forskerne imellom

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 6 2000


- De vitenskapelig ansatte snakker ofte om likhet og brorskap, men det er i praksis lite generøsitet mellom dem.

Gro Lien Garbo
Grethe Tidemann (foto)

Det sier personaldirektør Grethe Fjeld Heltne. Hun er enig med leder for Teknologi, innovasjon og kultur (TIK), Tian Sørhaug, som i Uniforum nr. 4 kalte universitetet en underutviklet arbeidsplass når det gjelder de vitenskapelig ansatte. - Det er et problem å kombinere personalansvar med forskeridealene om frihet og individets rett til å gjøre hva det vil. Det ligger i kortene at ingen skal bry seg. I en slik kultur blir det problematisk å utøve ledelsesansvar, sier Fjeld Heltne.

Først i 1995 ble det fra universitetsledelsens side presisert at det å være faglig valgt leder også innebærer et personalansvar. Bakgrunnen for dette var særavtalen om lønns- og arbeidsvilkår for undervisnings- og forskerstillinger der arbeidsgiveransvaret ble presisert. Det har med andre ord tidligere ikke vært en kultur for å gripe inn på godt eller vondt i forhold til de vitenskapelig ansatte.

Leder med totalansvar

- Det er, som Sørhaug påpekte, vanskelig å skifte mellom rollen som en blant likemenn for så plutselig for en tre-årsperiode å skulle være instituttbestyrer. Å være leder, krever i utgangspunktet kunnskap og kontinuitet, sier Fjeld Heltne. Hun ser for seg en alternativ måte å rekruttere bestyrerer på. Vedkommende behøver ikke nødvendigvis å komme fra fagenheten, men kan komme fra et annet miljø ved universitetet eller fra andre forskningsmiljøer.

Fjeld Heltne understreker at dette er hennes personlige synspunkt. - Faglige ledere bør fortsatt tilsettes på åremål, men de bør etter min mening få et helhetlig lederansvar. Slik lederfunksjonen fungerer i dag, har sakene lett for å bli utvannet før avgjørelsen blir tatt. Viktige saker skyves over til valgte organer som ikke er beslutningsdyktige. Konsensuskulturen ved universitetet gjør at svært lite blir gjort noe med - dersom det dreier seg om kontroversielle saker.

Fjeld Heltne understreker at for å være en god leder, er det avgjørende å ha styringsvilje - også til å ta upopulære avgjørelser. Man må ha vilje til både å styre egen enhet og ha lojalitet til overordnede styringssignaler. Det å være populær, er ikke nødvendigvis et mål i seg selv for en leder. Å stille krav, er også å vise omsorg, understreker hun.

Omsorgssvikt

Nettopp mangelen på omsorg folk imellom, mener hun er et av hovedproblemene ved universitetet. - Jeg snakket for ikke lenge siden med en forsker som hadde fått en formidlingspris. Dagbladet hadde kommet hjem for å intervjue vedkommende, som hadde stua full av blomster. ”Og hvor er buketten fra universitetet?” spurte journalisten. Men det var ikke en eneste bukett fra noen fra universitetet, forteller Fjeld Heltne.

- Det fikk meg til å tenke på hvor lite rom for ros og omsorg det er ved universitetet. Forskernes vesen er heller å være kritisk enn å være rosende. Man er rett og slett ikke vant til å se på hverandre som medmennesker.

Personlige vurderinger

Fjeld Heltne er glad for at man de siste par årene har tatt i bruk intervjuer og av og til prøveforelesninger for å vurdere vitenskapelig personale før eventuell ansettelse. - Tidligere var det bare rom for rent vitenskapelige vurderinger i forbindelse med ansettelser, mens vi nå har muligheten til også å se på personlige egenskaper og på om vedkommende vil passe inn i miljøet. Det er ikke tvil om at universitetet tidligere ansatte en del personer som absolutt ikke burde vært her, enten fordi de var uegnete eller sosialt mistilpassede, understreker hun.

- Men hva med dem som allerede er ansatt, og som for eksempel trenger hjelp på grunn av angst for å undervise slik Sørhaug påpekte i Uniforum. De blir ikke fulgt opp?

- Det er den valgte ledelsens oppgave å gripe fatt i slike problemer. Men det er selvfølgelig også opp til den enkelte å signalisere eller innrømme at hun/han har et problem. Men jeg forstår at det ikke er enkelt. Å vise svakhet, er ikke akkurat regnskapssvarende innen vårt system.

Fjeld Heltne understreker at medarbeidersamtalen er et viktig middel til å fange opp frustrasjon, men hun er klar over at medarbeidersamtaler ikke gjennomføres i mange miljøer. - Det er uansett den valgte ledelsens plikt å gripe fatt i problemer og i svik. Når det dreier seg om et ømtålig kollegaproblem som alle går og snakker om, er det alltid best å ta fatt i det, framfor å fortsette å snakke bak ryggen til vedkommende, understreker hun.

- Seksjon for helse, miljø og sikkerhet i din avdeling får ikke mye ros av Sørhaug?

- Han har rett i at den har fungert altfor dårlig. Det meste har vært veldig adhocrettet. Nå skal vi imidlertid forbedre oss og sette i gang en stor undersøkelse for å få kartlagt arbeidsmiljøet på hele universitetet. Linjeledelsen skal trekkes med i organiseringen av HMS-arbeidet. Vi har et stort forbedringspotensial og like store utfordringer. Linjeledelsen skal trekkes med i organiseringen av HMS arbeidet.

- Hva er personalavdelingen sentralt sitt ansvar for å bedre arbeidsmiljøet ved universitetet?

- Vår rolle begrenser seg til å legge forholdene til rette for et best mulig miljø og til å være rådgivere. Ansvaret må tas ute i miljøene, understreker Fjeld Heltne. Tidligere har mange av grunnenhetene i liten grad forholdt seg til strategiske planer og den slags fra sentralt hold. Nå er det laget en langtidsplan for 2000-2004, som helt klart plassere ansvaret for gjennomføringen ute i fagmiljøene. Vi får håpe at det vil bidra til at grunnenheten forholder seg til universitetets samlede strategi på en ny måte, sier Fjeld Heltne.

Hun mener at et av Universitetet i Oslos store problemer er at de ansatte ikke identifiserer seg med institusjonen som helhet. - Ved Universitetet i Bergen er nesten alle de ansatte stolte av universitetet som helhet. Det har vi aldri fått til ved Universitetet i Oslo, konstaterer hun.

- Ved selv å vise mer generøsitet og stolthet overfor kolleger og andre fagmiljøer vil vi kanskje i likhet med Universitetet i Bergen også kunne vise stolthet over institusjonen Universitetet i Oslo, sier Fjeld Heltne.

Se også:

- Ikke mange lik i lasten


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 6 2000

Publisert 6. apr. 2000 11:04 - Sist endra 1. sep. 2014 14:06
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere