Ting tar tid

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 4 2000


Debatt

Kjære Jens Gustav Iversen!

Takk for dine to åpne brev til meg i Uniforum. Jeg skjønner at du er skuffet over at jeg ikke svarte deg på det første brevet. Dine brev har imidlertid gjort inntrykk og ført til at jeg har undersøkt realitetene i det du fremfører. Både i brev I og brev II.

Jeg oppfatter at brevene har to hovedhensikter: For det første å opplyse om hvor ille det er for deg og andre ansatte ved Instituttgruppe for basalmedisinsk forskning spesielt, og for universitetsansatte generelt. For det andre å be universitetsledelsen om å gjøre noe for å rette på dette. Du trenger egentlig ikke skrive til meg om dette i Uniforum. Jeg vet at det er ille, og universitetsledelsen arbeider hardt for at UiO skal få det bedre.

Jeg oppfatter ikke dine brev til Uniforum som personlig angrep på meg (skjønt flere andre gjør det). Jeg vil gjerne bli vurdert for det jeg gjør og har gjort. Men det er litt tidlig i min rektorperiode. Ting tar faktisk tid. I mellomtiden vil jeg gjerne ha kritiske innspill om hva jeg gjør og bør gjøre, altså ikke bare klager og syting om hvor ille alt er for tiden. Prøv å løfte blikket litt og gi meg råd.

UiO har det vanskelig, meget vanskelig. Vi har ikke penger nok til å gjøre våre lovpålagte oppgaver på en skikkelig måte. Men det er mange som ikke tror på all vår klaging og syting. Vi må ha håndfaste data om hvor dårlig det står til med vår grunnforskning og den forskningsbaserte undervisningen. Fra myndigheter og Forskningsrådets ledelse får vi bare høre at vi har fått mer penger, men klarer ikke å styre vårt bo på en skikkelig måte. Vi som jobber i systemet, mener at dette er en gal oppfatning. Men vi må mere enn å mene. Vi må vite, og kunne dokumentere.

Jeg satte derfor ned en gruppe som skulle arbeide med tallmaterialet om vår grunnforskning. Kristian Gundersen ledet den gruppen. Rapporten er ferdig og den viser med all tydelighet at det står dårlig til med grunnforskningsvilkårene våre og belyser noen av årsakene til dette. Rapporten ble brukt av Stortingets KUF-komité før de avla sin meget gode og klare innstilling om Forskningsmeldingen. Hittil har rapporten ført til to ledere i Aftenposten, en spesialreportasje i samme avis, et TV-diskusjonsprogram, og er blitt sitert og omtalt i andre aviser og forskningspolitiske tidsskrifter. Vi klarer altså offentlig å si ifra om våre problemer, og blir hørt.

Tall fra Gundersen-rapporten vil også bli brukt av Mjøsutvalget i deres omtale om forskning. Du bør lese rapporten og bruke den i din argumentasjon for flere midler og andre ressurser til forskning ved UiO. Men disse argumenter må fremsettes andre steder enn i interne aviser og mot andre enn meg. Jeg vet hvordan dere har det, og det gjør de fleste som leser Uniforum. Skriv i riksdekkende aviser, rett din veltalenhet mot dem som bevilger oss midler: Rikspolitikere og Forskningsrådet.

Universitetsledelsen har også fått laget en annen rapport om hvordan vi har det, spesielt i forhold til andre akademiske institusjoner her i landet. For å bli trodd, ba vi andre utføre utredningen. ECON har analysert vår ressurstilgang, og har sammenliknet den med hva de andre universitetene og de statlige høgskolene får. Sammenlikningen viser at UiO har strammere økonomiske rammer enn de øvrige universitetene, og den relative posisjonen har forverret seg de siste årene. Dette gjelder for alle måter å sammenlikne på: kostnader per student, kostnader per avlagte 20-vekttallsenhet, kostnader per ansatt og kostnader per vitenskapelig ansatt.

I vårt budsjettfremlegg for 2001 sier vi klart ifra at skal UiO nå sine mål, kreves det et betydelig økonomisk løft. Politiske myndigheter har i den senere tid vist at de ønsker å ta kunnskapssamfunnets utfordringer på alvor. Vi ber om at denne viljen klart kommer til uttrykk i neste års budsjett. Grunnbevilgningen må økes, vedtakene om forskningsmeldingen må følges opp, og det bør settes inn midler til spesielle satsinger.

Vi må likevel gjøre best mulig utav det vi får av ressurser, både interne og eksterne, offentlig og private, og bruke dem på en bedre måte enn vi har gjort til nå. Derfor har vi laget en langtidsplan, som skal sette oss i stand til å bruke våre midler på en bedre måte. Planen er enstemmig vedtatt av Det akademiske kollegium, og flere fakulteter arbeider allerede i henhold til planen. Langtidsplanen er oversendt til myndighetene til orientering og fått god respons.

UiO har det vanskelig, men ditt miljø har det enda verre, mener du. Det medisinske fakultet har i de senere år hatt en noe større vekst i totale bevilgninger enn resten av UiO. Det har ikke vært kutt. Hvordan fordelingen innad i Med.fak har vært, er fakultetets ansvar.

Du tar i dine brev opp noen problemstillinger som gir en viss ettertanke. ”Eksterne midler gies til forskningsprosjekter, ikke til å drive butikken”, sier du. Her ligger en av forklaringene til at de interne midler ikke strekker til. De forskningsprosjektene som finansieres fra eksterne kilder, er langt fra fullfinansiert. Og derved brukes store interne midler til å fullfinansiere de eksterne prosjektene. Mange av de eksterne prosjektene burde også finansiere en del av høyere grads undervisning, altså til å drive butikken, ikke ruinere den. Universitetsledelsen arbeider for at langt flere eksterne prosjekter skal bli fullfinansiert. Men det er ikke helt enkelt å få forståelse for dette, verken innad eller utad.

Alt var bedre for 30 år siden da du startet. Nå har de 12 professorer i ditt fag bare 50 000 til sammen til drift. Det er ille, meget ille. Men hvor mange professorer var det i ditt fag for 30 år siden? Mitt noe retoriske spørsmål er reist for å peke på ett av UiOs hovedproblem. Vi er for topptunge, og bruker det meste av det vi får til lønn og faste utgifter, slik at det blir nesten ikke noe igjen til å drive grunnforskning. Det må ordnes opp i vår forskningsfinansiering. Og vi håper på at Mjøsutvalget sier noe om dette og at det blir fulgt opp av bevilgende myndigheter med økte bevilgninger og endrete bevilgningsrutiner.

Du spør om å bli satt under administrasjon fra universitetsledelsen. Det tror jeg neppe vil hjelpe deg og ditt miljø. Men vi har tilbudt å sette våre fremste økonomiske fagfolk inn for å hjelpe ditt institutt til å få økonomisystemet til å fungere. Vårt tilbud kom faktisk et par dager etter at du offentliggjorde ditt første brev, og var et indirekte svar på ditt brev. Men vi har ennå ikke fått noen henvendelser fra instituttet om assistanse. Men nå kommer vi likevel!

Jeg har lyst til å slutte dette åpne svaret til deg i en noe mer optimistisk tone. Jeg tror faktisk at bunnen er nådd. Det er tydelige signaler fra ansvarlig politisk hold at det blir økte bevilgninger i årene som kommer. Faktisk er jeg optimist. Dersom vi tydelig kan si ifra at det er uøkonomisk å kjøre en så kostbar institusjon som UiO er, på halv fart ved å gi oss utilstrekkelige driftsmidler, - og dersom vi kan få forståelse for at ressurser til forskning ikke må spres for mye til miljøer der kompetansen er svak, så vil UiO få mer til grunnforskning. Det er en økende forståelse for våre problemer. Stortingets vedtak i kjølvannet av Forskningsmeldingen lover godt.

Vennlig hilsen fra

Kaare R. Norum
rektor ved Universitetet i Oslo


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 4 2000

Publisert 8. mars 2000 14:22 - Sist endra 1. sep. 2014 14:05
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere