- Fremtiden tilhører historiefortelleren

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 4 2000


Hoppe, Muhliessen og Stuedahl
Fremtidsforsker Maria Therese Hoppe fra Danmark og Wenche Muhliessen og Dagny Stuedahl - begge stipendiater ved UiO innledet alle tre på FUTURAMA-konferansen.

Om fire år vil, ifølge fremtidsforsker Maria Therese Hoppe, teknologien gå forbi mennesket i intelligens. Følelser og fantasi vil bli det som gjenstår for oss mennesker å leve av. Å være en god historieforteller blir viktig for å hevde seg på arbeidsmarkedet.

Gro Lien Garbo (tekst og foto)

- Teknologien vil bli det leirbålet vi forteller fremtidens historier rundt, hevder forskningsleder Maria Therese Hoppe fra Institutt for fremtidsforskning i København. Hun har bakgrunn både i fra kulturforskning og IT og var en av flere innledere på en konferanse om digitale fortellerteknikker i Oslo 22.-25. februar i regi av FUTURAMA.

Ifølge Hoppe er informasjonssamfunnet snart en saga blott. Det såkalte ”Drømmesamfunnet” banker allerede kraftig på døren. Mens jordbrukssamfunnet varte i 10 000 år og industrisamfunnet i 200 år, har, informasjonssamfunnet bare fått et par tiår på seg. - Drømmesamfunnets og dets ikon Steven Spielberg, er i ferd med å overta plassen til informasjonssamfunnets og dets ikon Bill Gates, melder hun overfor den den lydhøre forsamlingen.

- Undersøkelser viser at nettopp skandinaver er i toppsjiktet blant web-brukerne. Og å være i toppsjiktet og så oppdatert på teknologien som mulig, er en forutsetning for å lykkes i drømmesamfunnet, understreker Hoppe, mens mange i salen smiler tilfreds.

For fremtidsrettede mennesker

FUTURAMA er et NRK-initiert samarbeid mellom forskjellige partnere i nettverk. FUTURAMA skal være en kunnskaps- og inspirasjonskilde for fremtidsrettede mennesker. Blant samarbeidspartnerne er blant annet miljøer fra Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Telenor, Verdikommisjonen, Norges forskningsråd, Ultima, Morgenbladet og mange flere.

FUTURAMA har blant annet som mål å formidle og synliggjøre fremtidsrelevante forskningsreultater og trender og å utforske og bygge opp kompetanse om fortellerteknikker, publiseringsmåter og interaksjon i digitale medier. Nettverket ønsker også å utvikle nye tverrfaglige samarbeidsformer mellom forskere, formidlere, teknologer, kunstnere med flere. Du finner FUTURAMA på: http://www.futurama.nrk.no/

To år = oldtid

- Når man regner i internett-tid er et halvt år fortid, ett år middelalder og to år oldtid, sier Hoppe, som ”innførte” Internett i Danmark. - Den debatten som til enhver tid foregår i avisene, dreier seg i beste fall om fortiden. Om fremtiden handler den i hvert fall ikke.

Hoppe undrer seg spøkefullt over hvorvidt teknologien - når den i år 2004, etter hennes spådommer, går forbi menneskene i intelligens - overhodet vil ha noe med oss å gjøre. ” Kanskje vil den holde oss som husdyr?”

Etter Hoppes erfaring vil den teknologiske utviklingen skje i rekordfart. I løpet av kort tid vil det meste være teknologisk mulig. Å koble sammen forskjellige systemer vil ikke by på noe problem, teknologien vil bli mindre rent fysisk. Dessuten vil den bli billigere og billigere.

Betaler for opplevelser

Mens teknologien i Hoppes fremtidssamfunn blir rimeligere, vil andre verdier være det vi er villige til å betale penger for: Tid, ro, stillhet, frisk luft, følelser, opplevelser. - Se bare hva folk er villige til å betale for en fritidseiendom på for eksempel Lyngør, mot hva det kostet for noen år siden, sier hun.

- De fleste av oss ønsker oss mer tid til kjærlighet, familieliv og vennskap. 90 prosent av film og reklame forteller nettopp historier om kjærlighets- og vennskap. Her kommer historiefortelleren inn.

Som en illustrasjon for hva som betyr noe for oss, peker hun på at tre fjerdedeler av alle bilder som er lagt ut på Internett, er skrytebilder av ”barna våre”. Forbruksstudier i Norge viser at det brukes mer og mer penger på immaterielle verdier. - Til tross for dette, fortsetter folk å tenke rasjonelt, mens det irrasjonelle markedet bokstavelig talt vokser fram rundt føttene våre.

Hoppe spår at et av de største markedet i drømmesamfunnet” vil bli ”Trygghet og fred i sjelen-markedet”. Markedet for holdninger vil også være stort. - Historiefortelleren får her sin store misjon, men for at historiefortelleren skal lykkes må hun tro på historien selv. Uten det kommer hun ingen vei. En forutsetning for å lykkes, er dessuten at man behersker teknologien. Den må ligge i bånn. I tillegg må man ha fantasi og drømmer og evnen til å formidle dem.

Hoppe ser for seg fremtidens tittel som: ”Chief imagination officer”, for eksempel. Bare smak på ordet …

Kan lære mye fra eventyrene

”Det var en gang”. Slik begynner - ja nettopp - eventyrene. Poenget er at fra første setning vet vi hva som skal komme. Vi vet at det dreier seg om et eventyr.

Stipendiat ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo , folklorist Dagny Stuedahl, kommer på FUTURAMA-konferansen inn på at folk kan ha mye å lære av gamle fortellerteknikker når nye, digitale fortellerteknikker skal skapes.

- Det er viktig hele tiden å ha mottakeren i tankene. Og mottakeren vil raskest mulig vil ha svar på spørsmål som: ”Hva er det som skjer her? Hva slags historie er dette? På hvilket nivå befinner jeg meg nå? sier Stuedahl. Hun påpeker at det ikke uten videre er gitt at man får svar på disse spørsmålene når man skal orientere seg på nettet.

Uttrykkenes effektivitet og funksjon er, i følge Stuedahl, avhengig av fortellingens eksplisitte og implisitte rammer. En fortelling bør kunne gi en pekepinn om hvordan budskapet skal tolkes, om tid og sted - og om det for eksempel dreier seg om en nyhet eller en ”gammelhet”. Stuedahl understreker at det er viktig å være klar over forskjellene mellom skriftlig og muntlig fortellinger - eller ”performance” - og over hvilke lover de forskjellige formene er underlagt.

- Mens den skriftlige tradisjonen er basert på en historie og følger en bestemt struktur, er en ”performance” eller muntlig fortelling hendelses- og handlingsbasert, og dessuten utsatt for omgivelsenes avbrudd og forstyrrelser, hukommelsessvikt - og ikke minst publikums skifte i oppmerksomhet.

En god historieforteller, må , sier Stuedahl, være i stand til å integrere det uventede og uforutsette i historien. Det var tilfellet for fortidens eventyrforteller. Og den samme regel gjelder for fremtidens fortellere av digitale historier.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 4 2000

Publisert 9. mars 2000 10:13 - Sist endra 1. sep. 2014 14:05
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere