Fytotronen - der et år kan ha tjue årstider

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 4 2000


Norges største fytotron ligger i den sørøstlige enden av Biologibygningen på hjørnet mellom Blindernveien og Prestegårdsveien. Hva er egentlig en fytotron? undrer vi og ber Aud B. Eriksen, førsteamanuensis i plantefysiologi og daglig leder i Fytotronen, ta oss med på omvisning en kald vinterdag i februar.

Aud B. Eriksen
BLANT KAKTUSER: Daglig leder Aud B. Eriksen i veksthuset.

Grethe Tidemann
Ståle Skogstad (foto)

Aud B. Eriksen forteller at en fytotron er et stort og avansert anlegg for plantedyrking og klimaregulering. - I et fytotronrom kan vi variere temperatur og fuktighet i større grad og langt mer nøyaktig enn i et veksthus, forklarer hun. - Fordi rommet bare har kunstig belysning, er det også mulig å styre lysmengden og lysintensiteten på en helt annen måte enn i et veksthus. Eriksen forteller at det tidligere ble brukt spesiallagde lysrør i fytotronrommene. Disse er nå erstattet av damplamper som gir en lyskvalitet mer lik sollyset og bruker 60 prosent mindre energi.

- Vi kan gjenskape en rekke typer klimaer, sier hun, og forteller entusiastisk om gjenskaping av både arktisk og tropisk klima. Fytotronen har tillatelse til å importere jord fra hele verden, og Eriksen har blant annet vært med på å gjenskape små rismarker med jord fra Thailand.

genmodifisert vårskrinneblom
BOTANIKKENS BANANFLUE: Genmodifisert vårskrinneblom.

Vinter i 14 dager

Men fytotronrommet gir ikke bare mulighet til å gjenskape et klima. Det gir også forskeren helt andre muligheter til å kontrollere faktorer enn hun vil kunne gjøre ute i felten. Eriksen beskriver et forskningsprosjekt som går ut på å studere spretthaler, små vingeløse "insekter" (collemboler) som kan utføre lange hopp. Spretthalene ble samlet på Svalbard sommeren 1993. I innsamlingsperioden ble temperatur og fuktighet i jord, vegetasjon og luft, daglengde og lysintensitet nøye målt og nedtegnet fra time til time og fra dag til dag. I naturen er ingen sommer lik en annen. I Fytotronen kan sommeren 1993 gjenskapes igjen og igjen og igjen. - Vi kan også endre lengden på døgnet eller lengden på årstiden, sier Aud B. Eriksen. - Spretthalene trenger bare 14 dager vinter, og året kan kortes ned til ni uker. Slik kan mange forsøksår i felten gjennomføres på mye kortere tid i Fytotronen.

Fytotronen har i samarbeid med Norsk institutt for skogforskning laget et eget høstprogram for granplanter, hvor innvintringsperioden, dvs. perioden med gradvis kortere daglengde og kaldere temperaturer, lages identisk fra forsøk til forsøk.

dr.gr.studenter som forsker på revebjelle
REVEBJELLE: Doktorgradsstudentene John Magne Grindeland og Nina Stetvold forsker på effekt av innavl på revebjelle. De har avsluttet forskning ute i felten og bruker nå Fytotronen til å oppnå like betingelser for plantene.

Genmodifiserte planter

Vi beveger oss videre til avdelingen for dyrking av genmodifiserte planter. Før vi går inn, må vi skifte sko og ta på en frakk. Mellom avdelingen og resten av Fytotronen er det en sluse, og dørene er tettet for å hindre at frø og pollen fra genmodifiserte planter skal slippe ut. Avdelingsingeniør Solveig Hauge Engebretsen viser oss dusinvis av vårskrinneblom.

- Dette er botanikkens bananfluer, sier hun, og forklarer at vårskrinneblom egner seg godt til genforskning fordi den har få gener og kort generasjonstid. Det pågående prosjektet går ut på å stresse plantene på ulike måter, for eksempel med sprøytemidler og temperaturendringer. Ved å se på hvilke gener som påvirkes, håper forskerne å finne ut hvilke prosesser de ulike genene styrer.

Aud B. Eriksen tar oss deretter med ned til det datastyrte klimaanlegget. Her regjerer elektroniker Øyvind Rise. Akkompagnert av et kraftig sus fra maskinene viser han oss kjøle- og varmebatteriene, befukteren, viftekammeret, datamaskinen og det store kontrollpanelet. - Hit kommer studenter og forskere med sine spesifikasjoner med hensyn til jord, luft, gjødsling, lysforhold, klima, potter, sprøytemidler og annet, forteller han. - Deretter er det opp til oss å avgjøre hvorvidt prosjektet lar seg gjennomføre. De ansatte i Fytotronen tar stort sett hånd om alt det praktiske arbeidet knyttet til dyrking og stell av plantene.

Vi tar en rask titt inn i kjøle- og fryseavdelingen. Her har Aud B. Eriksen vært med på å gjenskape vinterforhold helt ned til 25 minusgrader. - Vi kan ikke lage snø, sier hun, - men det har hendt at vi har vært ute og hentet snø for å dekke til planter.

Ozonskader på norsk vegetasjon

Ute i et av veksthusene møter vi hovedfagsstudent Birgitte Paulsen. Hun er student ved Avdeling for molekylær cellebiologi og har toksikologi som spesialområde. Nå forsker hun på virkning av bakkenært ozon på planter som balderbrå, stormjølke og gullriss. Plantene dyrkes i seks kamre med tolv planter i hvert kammer. I tre av kamrene økes mengden av bakkenært ozon.

Birgitte Paulsen veiledes av Aud B. Eriksen, som har effekt av ozonnedfall som et av sine spesialfelter. - Vi vet at ozonforurensning gir redusert vekst og planteproduksjon. I USA regner man med at det årlige tapet i jordbruksavlinger beløper seg til tre milliarder dollar, sier hun og forteller at det derfor er blitt forsket mye på virkning av ozon på jordbruksplanter. - Vi ønsker å undersøke hvordan økt nedfall av nitrogen og ozon påvirker den naturlige vegetasjon.

- Ser dere noen klar tendens?

Næringslivet betaler mest

Fytotronen har 900 kvadratmeter dyrkingsareale fordelt på fytotronrom, dagslysrom, veksthus, en avdeling for genmodifisering og en kjøle- og fryseavdeling. Den ble bygd i 1971-72 som en fellesavdeling for Biologisk institutt og var den gang en av verdens mest avanserte. Fytotronen brukes til undervisning i botanikk, plantefysiologi, botanisk økologi og farmasi og til forskning på plantemateriale. Forskningen utføres av hovedfags- og doktorgradsstudenter og vitenskapelig personale knyttet til Biologisk institutt og Botanisk hage og museum. Fytotronen utfører også oppdrag for andre institutter ved UiO og for eksterne institusjoner og bedrifter. Fytotronen fikk tidlig anledning til å ta betalt for sine tjenester. Satsene er graderte: lavest for studenter og ansatte ved UiO, noe høyere for andre universiteter og frittstående forskningsinstitusjoner. Industri og næringsliv betaler mest.

Vi finner betydelige forskjeller i følsomheten for ozon. Planter med rask vekststrategi ser ut til å være mer utsatt for ozonskader enn planter med en langsommere vekststrategi. Den økologiske konsekvensen av dette kan bli en forskyvning mot mer resistente plantearter og redusert mangfold i den naturlige vegetasjonen, sier Eriksen. Vi får også vite at ozonnedfall kan ha større skadevirkninger på våre breddegrader enn på kontinentet. Ozonet kommer inn i plantene gjennom spalteåpninger som er åpne om dagen og lukket om natten. Planter i de nordligste landene hvor sommerdagene er lange og lyse, får derfor en mye lengre daglig eksponeringstid for ozon enn planter i sydligere og mer forurensede områder.

- Hva skjer med planter som utsettes for slik forurensning? spør vi.

- Blir inntaket for stort, kan plantens fotosyntese bli rammet, membraner i cellene blir ødelagt, planteveksten blir redusert og aldringsprosessen settes i gang på et tidligere tidspunkt i plantenes utvikling, svarer Eriksen. Hun forteller at de eldre delene av planten er mer følsomme for ozon enn de yngre, og at bladene kan få hvite, senere brune områder av dødt plantevev. - Det er skremmende å tenke på at klimaforurensningen er økende når allerede dagens ozonnivå skader plantene, sier hun.

Behov for oppgradering

Vi avslutter omvisningen ute i veksthusdelen. Veksthusene er gamle og slitte, og Eriksen forteller at man her nærmer seg et stadium hvor det er dyrere å oppgradere enn å bygge nytt. Hun er også bekymret for tilstanden i resten av anlegget. Men selv om 30 års drift har satt sine spor, holder Fytotronen fortsatt en høy standard, og den interne og eksterne søkningen til Fytotronen er større enn noensinne. Da anlegget stod ferdig i 1971, kostet det 17 millioner kroner. Prisen på den nye fytotronen i Uppsala ble 200 millioner kroner. - Universitetet har ikke råd til å la Fytotronen forfalle, understreker Aud B. Eriksen.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 4 2000

Publisert 8. mars 2000 19:36 - Sist endra 1. sep. 2014 14:05
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere