Funksjonshemmede studenter må inkluderes

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 3 2000


  • Fem prosent av vedlikeholdsbudsjettet ved universitetet skal hvert år øremerkes for å gjøre det enklere for funksjonshemmede studenter å komme seg fram på arealer og i bygninger på universitetsområdet
  • Funksjonshemmede studenter skal inkluderes i all alminnelig saksgang ved universitetet.
  • Det skal utarbeides en serviceerklæring i forhold til funksjonshemmede studenter
haugann

KAN FLYTTE FJELL: - Denne steinen ved Blindernveien var tidligere plassert slik at det var vanskelig for rullestolbrukere å komme forbi den. Etter at Konsulenttjenesten for funksjonshemmede studenter påpekte dette, har Teknisk avdeling flyttet steinen, forteller Else Momrak Haugann fornøyd.

Gro Lien Garbo
Ståle Skogstad (foto)

Dette er noen av tiltakene i ”Handlingsplan for studenter med funksjonshemning 2000-2004”, som ble vedtatt av Kollegiet før jul.

- Dessverre er det fortsatt strevsomt å være funksjonshemmet student ved Universitetet i Oslo. Det er ille at funksjonshemmede må bruke så mye tid og energi på å få til ting som andre studenter tar for gitt, sier avdelingsleder for Konsulenttjenesten for funksjonshemmede studenter, Else Momrak Haugann.

Hun håper at den nye handlingsplanen vil gjøre tilværelsen enklere for funksjonshemmede. Målet er et universitet som skal fungere slik at det automatisk inkluderer alle grupper mennesker. ”Universell design” som det heter i Momrak Hauganns terminologi.

- At man den gang universitetet på Blindern var nykonstruert på 60- og 70-tallet, ikke tenkte så mye på de funksjonshemmede, har hun en viss forståelse for. Selv var hun som svaksynt student på 70-tallet glad til for å bli tatt imot som en hvilken som helst annen student.

- Jeg fikk ikke noe støtte, men jeg var glad for ikke å bli møtt med klientholdninger, smiler hun.

Skulle ha kommet lengre

At man i dag bygger et universitetsbibliotek med trapper foran som verken rullestolbrukere eller barnevogner kan forsere, synes Momrak Haugann er underlig. Andre ting som gjør henne litt oppgitt i år 2000, er informasjonsskranker som etter ombygging blir høyere og dermed fungerer som en mur i forhold til rullestolbrukere.

- Det er derfor det er så viktig at hensynet til de funksjonshemmede integreres på alle nivåer i saksgangen ved universitetet - ikke minst med tanke på bygging og ombygging, understreker hun.

Momrak Haugann legger også vekt på hvor viktig det er at universitetet tilrettelegger datatekniske hjelpemilder for funksjonshemmede studenter. Dette understrekes spesielt i handlingsplanen.

- Datateknologien er en fantastisk mulighet for mange funksjonshemmede, men da er det viktig at de som skaper det grafiske bildet på for eksempel universitetets hjemmesider også har de synshemmede med i tankene, sier hun.

Mye har, ifølge Momrak Haugann, blitt bedre i løpet av de senere årene. Det har kommet flere toaletter for funksjonshemmede. Utearealet på Blindern er stort sett fremkommelig. Mange tunge dører har fått døråpnere.

Hvis jeg hadde penger…

Dersom det ikke stod på penger, er imidlertid Momrak Haugann ikke i tvil om hvilke tiltak hun ville igangsatt:

Jeg ville laget flere ramper til rullestoler og gjort dem flatere. De er for bratte i dag.
Jeg ville laget flere veier for rullestoler - en del av dem med varmekabler.
Jeg ville oppgradert hvilerommene ved universitetet. Mange funksjonshemmede trenger å hvile, men hvilerommene er ofte lite hyggelige.
Jeg ville ansatte en døvetolk ved universitetet. Dette står også i handlingsplanen. De døve er ofte i beit for tolking. Dette er egentlig Hjelpemiddelsentralens ansvar, men altfor lite blir gjort fra den kanten, sier Momrak Haugann, og fortsetter:
Jeg ville bedret renholdet, slik at allergikerne slapp å lide.
Jeg ville oppgradert skiltingen, som er lite veiledende for mange synshemmede.
Jeg ville gjort det mulig å levere inn skriftlig materiale til UB, som de kunne omsette til kassett eller til blindeskrift før henting. Dette er egentlig Norsk lyd og blindeskoles biblioteks ansvar, men for lite blir gjort fra den kanten.

Momrak Haugann smiler. Hun vet at hun befinner seg i virkelighetens verden.

Vanlig omtanke

Bedrede studiemuligheter for funksjonshemmede trenger imidlertid ikke alltid å stå om penger. At omgivelsene tar hensyn, betyr mye. Studenter som ikke trenger å ta heis, kan bruke trappene slik at rullestolbrukerne ikke må vente i det uendelige. Handikaptoalettene kan overlates til dem de er myntet på - nettopp de handikappede.

Momrak Haugann understreker hvor viktig det er at forelesere også har i tankene folk som ser dårlig eller hører dårlig.

- Det er viktig at foreleserne snakker høyt og tydelig, og at de også leser opp det de skriver på tavlen eller viser på transparenten. Mange forelesere burde også bli flinkere til å gi fra seg kopier av forelesningsnotatene og transparentene sine. Ofte kan en slik gest bety hele forskjellen for en funksjonshemmet student, sier Momrak Haugann.

NB: Handlingsplanen for studenter med funksjonshemning omhandler bare studenter - ikke ansatte. Dette fordi mandatet fra Rådet for funksjonshemmede studenter er studenter Rettighetene til funksjonshemmede ansatte skal ivaretas av Seksjon for helse, miljø og sikkerhet i Organisasjons- og personalavdelingen.

Funksjonshemmede ved UiO

25-års jubileum

Rådet og konsulenttjenesten for funksjonshemmede studenter har i år 25-årsjubileum.

De første årene hadde man kun en halv stilling, knyttet til rådet. I dag har Konsulenttjenesten for funksjonshemmede studenter seks ansatte fordelt på fire stillinger. I tillegg er det ved hvert fakultet og ved en rekke institutter kontaktpersoner for funksjonshemmede.

Tilgjengelighetspris

Universitetet i Oslo (UiO) fikk i 1999 Nordisk handikap-politisk råds tilgjengelighetspris i kategorien: Høyere utdanning. Prisen ble delt med Stockholms universitet. UiO fikk prisen for sin offensive handlingsplan for funksjonshemmede studenter.

716 funksjonshemmede studenter

Det er i dag 716 registrerte funksjonshemmede studenter ved UiO i dag. Konsulenttjenesten for funksjonshemmede studenter deler dem inn i gruppene (de største først) : Rygg-/nakkeproblemer, bevegelseshemmede, dyslektikere, synshemmede, andre funksjonshemninger, hørselshemmede, senebetennelse, skjulte funksjonshemninger, allergi.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 3 2000

Publisert 24. feb. 2000 10:12 - Sist endra 1. sep. 2014 14:04
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere