Tar Kollegiet utfordringen?

Uniforum nr. 1 2000

Debatt

De endringene som skjer innen utdanning og forskning i Norge nå er så omfattende og så grunnleggende at vi mener de burde vært problematisert i Universitetet i Oslos nye langtidsplan. Dette er dessverre ikke tilfellet.

Langtidsplanen slik den nå foreligger inneholder ingen kritiske merknader eller betenkeligheter ved en utvikling som stadig flytter tyngdepunktet vekk fra en, i all hovedsak, fullfinansiert offentlig forsknings- og utdanningsinstitusjon.

Det er ikke spesielt krevende eller vanskelig å forutse at markedet og næringslivsinteressene på sikt vil få større kontroll og meget stor innflytelse over det som tidligere var offentlig utdanning og forskning, inklusive UiO når utviklingen baserer seg på blant annet:

• økende andel og avhengighet av eksterne bevilgninger
• større andel egeninntjening blant annet basert på etter- og videreutdanning
• resultatbasert finansiering, større omfang av incentivbasert tildeling fra staten
• nettobudsjettering
• at større deler av UiOs virksomhet blir utskilt (kjøp av tjenester)
• nedbygging av fagmiljøer og derved reduksjon i faglig bredde med til dels omfattende omstillinger av vitenskapelig ansatte
• mer differensiert lønnspolitikk med meget høye lønninger for noen få »eliteforskere»
• mulig privatisering av deler av UiO
• intern-husleie
• "graduate school"-organisering
• bedriftsuniversitet
• konkurranse om de beste studentene og forskerne for å tiltrekke seg penger fra næringslivet.

Som en logisk følge av disse økonomiske og politiske endringene vil UiO måtte regne med relativt store organisatoriske endringer i de kommende år for eksempel avvikling/ sammenslåing av institutter og fakulteter og nye effektiviseringsprosesser og omstillinger til "det nye markedsuniversitetet".

Slik langtidsplanen nå utformes tilpasser UiO seg disse endringene som i stikkords form er beskrevet over uten å ta en selvstendig diskusjon og et selvstendig standpunkt om disse endringene er ønskelige eller ikke. Dersom denne utviklingen viser seg å være til skade for institusjonen fraskriver UiO seg i utgangspunktet muligheten til å kjempe i mot den. Derved fraskriver de seg sin rett og plikt å være et kritisk korrektiv og fylle sin kritiske funksjon i samfunnet.

NTL forening 90 er svært bekymret over utviklingstrekkene i samfunnet i retning "det nye markedsuniversitet". Vi tror det vil få store negative konsekvenser for universitetets bredde og fagtilbud noe som vil ramme studentene særskilt. Det vil også ramme universitetets tradisjonelt frie stilling og grunnforskningen. Vi er sikre på at alle konkurranse- og markedselementene vil få store negative følger for de ansattes arbeidsmiljø med økende forskjeller, med få vinnere og mange tapere. Uten en personalpolitikk som inkluderer den enkelte vil den retning langtidsplanen peker ut bety en vesentlig forverring av arbeidsforholdene for universitets ansatte. En tilpasning av UiO mot senterorganisering og privatisering vil medføre at eksisterende lov og avtaleverk svekkes i de ansattes disfavør.

På denne bakgrunn vil NTL forening 90 gå i mot langtidsplanen slik den nå er utformet.

Styret i NTL forening 90,
Anita Solhaug, leder

Debatt: Universitetets langtidsplan 2000-2004

Uniforum nr. 1 2000