Nettsider med emneord «utdanningspolitikk»

Kandidatar med master i real- og naturfag slit mest med overgangen frå utdanning til jobb. Dei er òg mest overraska over at overgangen til arbeid var vanskeleg. Det kjem fram i kandidatundersøkinga for 2023. 

No skal det ikkje lenger vera mogleg å samla mange tilleggspoeng for å koma inn på ei utdanning med høge krav.  — Det vil gjera at folk kjem seg raskare inn på den utdanninga dei ynskjer, og ut i arbeidslivet, seier forskings- og  høgare utdanningsminister Oddmund Hoel. 

Nå vil regjeringen at unge skal komme raskere inn i høyere utdanning. Det er grunnen til at den vil fjerne alders-poeng til opptak. Regjeringen vil dessuten erstatte kjønnspoeng med kjønnskvoter.

Arbeidslivsportalen som skulle gi høyere kvalitet i praksisutdanning ved norske universiteter og høgskoler, kommer aldri i mål. Etter seks år er excelark, e-post og telefon fortsatt de viktigste verktøyene når praksisplasser skal administreres. UiO sa opp avtalen i desember.

– Alle land rundt oss tar betaling for heilgradsstudentar frå land utanfor EØS. Så er det viktig at me skal få på plass ei stipendordning slik at studentar frå det globale sør også i framtida før høve til å koma til Noreg.

I statsbudsjettet for 2023 vedtok regjeringen  å innføre studiepenger for alle studenter utenfor EU- og EØS-landene. Nå skal noen av dem som må betale, få stipend. 

Eitt minutt på midnatt i morgon går søknadsfristen til høgare utdanning ut. I formiddag deltok utdanningsaktørar i ein debatt  i Domus Bibliotheca om forslaget til framtidas opptakssystem. 

Universitetet i Oslo er mellom dei 13 norske universiteta og høgskulane som får utdelt pengar til utdanningssamarbeid med åtte land på tre kontinent. 

– Når vi går sammen, kan vi skape et bedre og mer samlet kunnskapsgrunnlag for utviklingen av sektorene, vi kan gi bedre og mer kunnskapsbaserte råd og utvikle mer treffsikre virkemidler, sier direktør Sveinung Skule i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Nytt distriktsprogram, heldigitale utdanningstilbud og en ny søknadsbasert ordning for studiesentre er blant tiltakene i regjeringens nye strategi for desentralisert utdanning. – Dette er mer en brosjyre enn en forpliktende plan, sier stortingsrepresentant Nina Sandberg (A).

Regjeringen ønsker å åpne opp for at statlige høyskoler og universiteter kan gjenbruke innhold fra ordinære utdanninger når de utvikler tilbudene til arbeidslivet.

De 139 millioner kronene som lyses ut skal brukes på utdanningstilbud både i videregående opplæring, fagskoler, høyskoler og universiteter. Målgruppen er nyutdannede, unge uten mye jobberfaring, og ledige og permitterte.

- Vi må gjøre det enklere for familiefaren med boliglån og stasjonsvogn i distrikts-Norge å fylle på kompetansen sin, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H). Regjeringen skal nå legge fram en strategi for desentralisert og fleksibel utdanning. 

16 prosent av dei som hadde master i realfag var arbeidsledige eit halvt år etter eksamen. Det er dobbelt så høgt som gjennomsnittet blant alle mastergradskandidatane, viser ei ny undersøking frå NIFU. 

Sju universitet og høgskular får 70 millionar kroner til betre undervisning. 10 millionar går til to prosjekt på Universitetet i Oslo. 

Jeg synes det er rart at akademias fremste ledere ikke tar opp viktigheten av den erfaringsbaserte utdanningen. For det er den som har havnet mellom barken og veden, skriver Arvid Ellingsen, leder for Nasjonalt fagskoleråd.

Regjeringen vil opprette 5000 ekstra studieplasser. Rundt 1100 av disse plassene skal opprettes på helse- og sosialutdanninger. Hvordan studieplassene skal fordeles blir klart om kort tid.

– Tilbakemeldingane så langt viser særlege behov innan helse- og medisinutdanningane. Derfor foreslår regjeringa å løyve 40 millionar kroner for å møte utfordringane, seier forskings- og utdanningsminister Henrik Asheim.

Det er mangel på kvalifisert arbeidskraft i IKT. – No er det berre å rigga opp fleire studieplassar, seier forskings- og høgare utdanningsminister Henrik Asheim.

– Det er fantastisk! Det seier jussprofessor Malcolm Langford etter at undervisningsmiljøet han leier har fått statusen Senter for framifrå utdanning.

Dei som har tatt heile utdanninga i utlandet, gjer det noko betre på arbeidsmarknaden enn dei som ikkje har vore på utvekslingsopphald. Men rådet frå leiaren av Grimstad-utvalet er at langt fleire må ta medisinutdanning i Noreg.