Store forskjeller: Så høy var valgdeltakelsen ved de ulike fakultetene

Faste vitenskapelige ansatte på HF kastet seg over eValg, mens andre fakulteter og grupper hadde en god del flere hjemmesittere. Se hele oversikten!

VALGMØTET ENGASJERTE FÅ: Bare 212 personer fulgte strømmingen av hele eller deler av UiOs digitale valgmøte. Langt flere deltok i valget.

Foto: Ola Gamst Sæther

Resultatet av valget på fire ansattrepresentanter til universitetsstyret var klart mandag denne uka.

Valgdeltakelsen varierte fra 17,49 hos de midlertidig vitenskapelige ansatte, 32,72 hos de teknisk-adminisrative ansatte og 42,29 hos de faste, vitenskapelige ansatte. Men også mellom fakultetene varierte deltakelsen kraftig.

Uniforum har tatt en kikk på stemmefordelingen mellom fakultetene og på opptellingsprotokollene. Vi har også tatt en prat med en av kandidatene som ikke nådde helt opp.

Se oversikten nederst i saken: Så mange deltok i valget ved UiOs ulike fakulteter og enheter

– Klart det gir en ekstra motivasjon

Aller flest førstestemmer i hele valget var det seniorrådgiver og NTL-nestleder Marianne Midthus Østby som fikk. Med 484 førstestemmer var hun den eneste av de fire innvalgte medlemmene som oppnådde det såkalte valgtallet umiddelbart, og vant i første opptellingsrunde.

Veldig hyggelige tall, synes Østby som også de siste fire årene har representert UiOs teknisk-administrative ansatte i styret.

– Å gå inn i styret for en ny periode og vite at man har såpass mye backing, det er klart at det gir en ekstra motivasjon, sier hun.

Neste tall Uniforum ber Østby kommentere, er ikke like hyggelig. For mens valgdeltakelsen økte for både faste vitenskapelige ansatte og midlertidige vitenskapelige ansatte, sammenlignet med forrige styrevalg, gikk den nedover for Østbys gruppe. Ikke veldig mye, men trenden er at for hvert universitetsstyrevalg siden 2009 har oppslutningen gått sakte nedover. Fra 37,65 prosent i 2009 via 34,28 prosent i 2013 og 33,24 prosent i 2017 til 32,72 prosent i år.

– Det hadde vært interessant å vite om organisatorisk nivå har betydning for om de ansatte stemmer eller ikke, synes Marianne Midthus Østby.
(foto: Ola Sæther)

Lav oppslutning også i LOS

Østby synes det er vanskelig å svare på hvorfor teknisk-administrative ansatte er så lite interessert å stemme i universitetsstyrevalg. I år stemte bare 939 av 2870 stemmeberettigede, altså 32,72 prosent.

– Jeg skulle ønske tallene var mye høyere. Men teknisk-administrative ansatte er en veldig stor gruppe, og mange jobber langt ned i organisasjonen, langt unna universitetsstyrenivå. Jeg vet ikke hvem det er som ikke har stemt i år, men det hadde vært interessant å vite om organisatorisk nivå har betydning for om de ansatte stemmer eller ikke, sier Østby og fortsetter:

– Forklaringen er nok sammensatt. Noen får det kanskje ikke med seg eller tenker at universitetsstyrets arbeid ikke påvirker dem. Kanskje hele organisasjonen må snakke mer om hva styret gjør og hvorfor det er viktig å engasjere seg, foreslår hun.

Den største gruppen teknisk-administrative ansatte hører til i LOS. De teller 803 personer og inkluderer blant andre ansatte i kommunikasjonsavdelingen, avdeling for økonomi og virksomhetsstyring og personalavdelingen. Også her endte oppslutningen på rett over 32 prosent.

– Hvem i LOS var det som ikke stemte, tror du?

– Det klarer jeg ikke å identifisere på stående fot. Det krever en dypere analyse hvorfor ansatte ikke stemmer, sier Østby. 

På spørsmål fra Uniforum har UiO skilt ut Eiendomsavdelingen fra resten av LOS-resultatet. Det viser seg at avdelingen har bidratt til å trekke det totale LOS-snittet noe ned. Bare 62 av 234 EA-ansatte stemte i valget, noe som gir en valgdeltakelse på 26,5 prosent.

– Har du noen tanker om hvorfor valgdeltakelsen var spesielt lav i Eiendomsavdelingen?

– Jeg tror det kan være samme forklaring som ellers i organisasjonen hvor valgdeltakelsen er lav, som at mange nok opplever at vedtakene som fattes i universitetsstyret ikke angår dem direkte. Jeg tror også at kommunikasjonen rundt valg generelt bør sees nærmere på med tanke på å engasjere et større lag av de ansatte. I tillegg er det viktig å kommunisere styrets arbeid i perioden mellom valgene og hva styrets oppgave og ansvar er. Det tror jeg kunne engasjert flere på sikt, sier Østby.

– Dessverre er det nok sånn at mange stemmer på folk fra sitt eget fakultet, tror nyvalgte Finn-Eirik Johansen.

Økt interesse på MN og MED

Om 26,5 prosent i Eiendomsavdelingen kan betegnes som lav oppslutning, er det likevel høyere enn valgdeltakelsen var blant de faste, vitenskapelige ansatte på Det medisinske fakultet. Bare 25,52 prosent av disse deltok i valget.

Det er likevel en klar oppgang fra forrige universitetsstyrevalg. Den gang stemte bare 16,4 prosent av dem. En tydelig styrket valgdeltakelse sammenlignet med 2017-valget var det også for MN-fakultetet. Her gikk valgdeltakelsen opp fra 30,7 i 2017 til rett oppunder 40 prosent i år.

De to fakultetenes lave interesse for valget i 2017 er blitt forklart med at det den gang bare stilte kandidater fra HF og SV. I år hadde velgerne også en kandidat fra medisin og en fra MN å velge blant, i tillegg til to fra HF, en fra SV og en fra SUM.

Den ene mednat-kandidaten ble valgt. MN-professor Finn-Eirik Johansen fikk flest førstestemmer av alle de seks kandidatene og ble valgt inn i styret sammen med førsteamanuensis Ingrid Lossius Falkum fra HF.

– Ikke kjent hvor stemmene kom fra

Johansen ser ikke bort ifra at den økte valgdeltakelsen på hans eget fakultet og Det medisinske fakultet, kan ha å gjøre med at det denne gangen var kandidater derfra.

– Jeg tror det spiller en rolle. Dessverre er det nok sånn at mange stemmer på folk fra sitt eget fakultet. Samtidig var alle kandidatene som stilte tydelige på at de stilte på vegne av hele universitetet og ikke som representant for særinteresser, sier professoren. Han understreker at det ikke er kjent hvilke fakulteter stemmene på de ulike kandidatene kom fra.

Selv om valgdeltakelsen økte på MN og medisin, var den ikke så høy. På HF og SV var deltakelsen langt høyere, med henholdsvis 61,8 og 57,48 prosent. Også i 2017 var deltakelsen mye høyere for disse fakultetene.

– Hvorfor er de faste, vitenskapelige ansatte på HF og SV tilsynelatende mer engasjert i universitetsstyrevalg enn dere på MN og medisin?

– Jeg vet ikke. Jeg kan lansere mange hypoteser, men de måtte jo undersøkes før man kunne si noe om den egentlige årsaken til at det er lavere valgdeltagelse på MN og medisin. Kanskje det har noe å gjøre med intern og ekstern finansiering? At de som driver med forskning på eksterne midler i mindre grad er opptatt av den interne UiO-politikken, foreslår Johansen.

Aller lavest interesse for valget av styrerepresentanter for de faste, vitenskapelige ansatte, var det på OD-fakultetet.

Så mange som 91 prosent av dem stemte i fjorårets dekanvalg mellom Tiril Willumsen og Hans-Christian Åsheim. I universitetsstyretvalget var det derimot bare 22,97 prosent som deltok.

– Det er vanskelig å drive valgkamp uten å møte folk, sier nyvalgt vara til UiO-styret Stian Kogler.

– Jeg hadde selvfølgelig håpet å bli valgt  

Stipendiaten Stian Kogler ble valgt til første vara i konkurranse med blant andre nåværende varamedlem, stipendiat Elisabet Garcia Gonzalez. Sistnevnte har gjort seg bemerket det siste året med sitt engasjement for internasjonale ansattes deltakelse i universitetsdemokratiet.

García Gonzalez fikk styreplassen, men det var ikke så veldig mange stemmer som skilte henne og Kogler.

– Jeg hadde selvfølgelig håpet å bli valgt. Men det er hyggelig å vite at det var så tett, sier Kogler. Han er full av lovord om García Gonzalez og har allerede snakket med henne etter valget.

Styrerepresentantene for de midlertidige, vitenskapelige ansatte velges årlig, og valgdeltakelsen holder seg stabilt lav, år etter år. I år var den på 17,49 prosent, som er ganske bra til denne gruppen å være. I fjor var den på 12,8 prosent. Året før var den på 13,8 prosent.

Kogler, som selv har vært politisk aktiv i en årrekke, skulle gjerne sett at interessen var høyere.

– Det går kanskje litt inflasjon i valg

– Når du har drevet valgkamp i velgergruppen din – hvor interessert har du oppfattet at de har vært?

– Et av problemene mine har vært at det på grunn av korona ikke har vært så mange folk på campus og dermed ikke så mange arenaer å treffe folk på. Jeg har fått noen e-poster som det har vært hyggelig å få, men det er vanskelig å drive valgkamp uten å møte folk, konstaterer Kogler.

Men heller ikke de gangene han faktisk møtte potensielle velgere, var interessen skyhøy, medgir han.

– Det var ikke det at de ikke var interessert i meg som kandidat. De bare virket ikke sånn kjempeengasjert i valget. Jeg tror folk bryr seg om sin arbeidshverdag, samtidig vet nok mange ikke helt hva universitetsstyret gjør. Avstanden fra forskningsgrupper og institutter helt opp til toppen, er lang, påpeker Kogler.

– Hva sa de som ikke var så engasjerte?

– Noen husket kanskje at de hadde fått «en eller annen e-post» om valget. Andre syntes at det var valg hele tida. Det har nylig vært både fakultetsstyrevalg og instituttstyrevalg, og stipendiatene velges alltid bare for ett år om gangen i alle disse styrene. Så det skal sies at det kanskje går litt inflasjon i valgene, poengterer stipendiaten.

– Det blir spennende å se hvordan UiO skal løse språkutfordringene

Velgergruppen midlertidige, vitenskapelige ansatte omfatter alt fra unge stipendiater helt i starten av karrieren til godt voksne professor II med hovedstilling et annet sted. Hvem som ikke stemmer, er det ingen som vet sikkert.

– Kanskje man burde hatt en undersøkelse der man prøvde å nøste litt opp i hvorfor folk ikke stemmer, foreslår Kogler.

For svært mange i velgergruppen er det en utfordring at de i praksis er ekskludert fra å følge med i styrets arbeid, fordi både sakspapirene og møtene er på norsk. Dermed oppleves det kanskje heller ikke så naturlig å delta i valg, påpeker stipendiaten. Han lurer likevel på om ikke nyvalgte García González kan ha greid å mobilisere deler av denne gruppen. Hun snakker selv ikke norsk, og benyttet tolk da hun deltok som vara i et møte i mars.

– Det blir spennende å se hvordan universitetet skal løse språkutfordringene, ikke minst utfordringen med sakspapirene, sier Kogler. Han ser fram til et godt samarbeid med det nye styremedlemmet.

– Jeg har sagt til henne at hun gjerne må diskutere saker med meg hvis hun har lyst. Det var hun veldig positiv til. Det fine her på UiO, er at det er lite polarisering. Særlig oss i kategorien midlertidig vitenskapelig ansatte er jo enige i veldig mye, påpeker stipendiaten.

Så mange stemte i universitetsstyrevalget:

Tabellen viser valgdeltakelsen i de tre stemmekategoriene fordelt på fakulteter og større enheter. Oversikten er laget av UiO.

 

Emneord: Universitetsstyrevalget 2021 Av Helene Lindqvist
Publisert 11. juni 2021 11:57 - Sist endra 11. juni 2021 11:57
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere