Slik vil de teknisk-administrative styrekandidatene løse byråkratiproblemet

Hvem sitt ansvar er det om byråkratisering stikker kjepper i hjulene for den faglige virksomheten? Dette svarte de teknisk-administrative styrekandidatene.

ROSTE STRATEGI 2030: – Jeg er opptatt av å jobbe for UiO som helhet. Og vi har nå en strategi fram til 2030 som jeg synes er et veldig godt utgangspunkt. Jeg liker både formen og innholdet, sa styrekandidat Linn Kristin Stølan (øverst til høyre). Øverst til venstre er Marianne Midthus Østby og nederst fra venstre er Hanne Bjerknes og Brita Langeid.

Foto: 4x skjermdump, valgmøtet

Fire av de fem kandidatene til valget av ny UiO-styrerepresentant for de teknisk-administrative ansatte stilte i dagens valgdebatt. To via Zoom og to fysisk på Blindern. Den siste, personalrådgiver Hanne Skjølås Nygaard deltok via en «plakat» med et egenskrevet dikt som ble lest opp av debattleder Aslak Bonde.

Alle de møtende kandidatene forsikret at de er beredt på å ta et helhetlig ansvar for UiO om de blir valgt inn i styret. Men det var også spørsmål som skilte dem.

Valg til UiOs styre 2021–2025

Universitetsstyret er UiOs øverste organ. Styret har elleve medlemmer og består av styreleder (rektor), to fast vitenskapelig ansatte, én midlertidig vitenskapelig ansatt (velges årlig), én teknisk-administrativ ansatt, to studenter (velges årlig) og fire eksterne medlemmer (oppnevnes av Kunnskapsdepartementet).
I år er det valg på alle stillingskategorier
Valgbar er ansatte som har stemmerett og har et ansettelsesforhold som dekker hele valgperioden. Stemmerett har fastlønnede ansatte i minst halv stilling ved de enhetene som gjennomfører valg, samt professorer II. 
Valget pågår elektronisk fra 31. mai til 7. juni.

Her er valgplattformene til alle kandidatene

– Gjør de samme oppgavene med færre ressurser

Et tema der kandidatene hadde ulike innfallsvinkler, var samarbeidet mellom teknisk-administrative og vitenskapelige ansatte og byråkratiseringens rolle i dette.

Med henvisning til debatten mellom de faste, vitenskapelige ansatte tidligere på dagen, stilte debattlederen følgende lange spørsmål:

«nå tar vi et spørsmål som primært ble stilt til de vitenskapelige ansatte om å avbyråkratisere enhetene. Altså det er jo en gjenganger at alle snakker om at man må få gjort noe med byråkratiet. Få bygget ned siloene. Få folk til å samarbeide bedre. Marianne nevnte jo at det var noen som sa at her må det bli veldig mye bedre samarbeid mellom de vitenskapelige ansatte og de teknisk-administrative ansatte. Hvordan konkret – det regner jeg med at dere alle helt sikkert er enig i – men hvordan konkret skal dere få det til?»

Først ut til å svare var seksjonssjef på UV Linn Kristin Stølan. Hun poengterte at det i en slik diskusjon kan være nødvendig å definere hva man legger i begreper som byråkratisering og avbyråkratisering.

– Vi har hatt avbyråkratiseringskutt i mange år. Men egentlig gjør vi de samme oppgavene og kanskje enda flere, med færre ressurser, i alle fall på noen nivåer på universitetet. Så jeg tror folk legger litt ulik betydning i akkurat det. Men når det er sagt, så er jeg opptatt av at vi skal finne de gode løsningene sammen, sa Stølan og fortsatte:

– Det å sitte i en teknisk-administrativ rolle er litt sånn todelt. Det handler også om forvaltning: Vi skal forvalte lover og regler og vi har Riksrevisjonen som passer på oss. Vi har finansiører som passer på at vi rapporterer på det vi skal. Vi kan nok noen ganger oppleves av forskerne som en kontrollfunksjon, samtidig som vi også skal gi dem støtte. Så vi er i en litt vanskelig dobbeltrolle i mange sammenhenger, konstaterte seksjonssjefen og understreket nødvendigheten av dialog og samarbeid for å komme fram til gode løsninger.

  • Opptak av debatten blir tilgjengelig på UiO.no torsdag

Blir pålagt byråkratiske oppgaver utenfra

Seniorrådgiver og heltids NTL-tillitsvalgt Marianne Midthus Østby vurderte at de faste, vitenskapelige ansattes diskusjon om byråkratisering og samarbeid manglet et perspektiv:

– De faste vitenskapelige ansatte snakket veldig mye om silotekning og at det er et problem blant annet for tverrfaglig samspill. Det kan man sikkert være enig i, men det jeg synes de ikke tok opp, og som jeg synes er viktig i diskusjonen om byråkratiseringen, er at det er veldig mye byråkrati som pålegges oss utenfra: Alle direktoratene som skal ha sine rapporter. Vi har mål- og resultatstyring. Vi må rapportere på alt. Og vi får krav om omstilling som ikke er initiert fra universitetet selv, men for eksempel fra Kunnskapsdepartementet, sa Østby og konkluderte:

– Mye av det byråkratiet som de snakker så negativt om, det er på en måte de rammene vi har. Vi som teknisk-administrative ansatte er jo ikke her for oss selv. Vi er her for at UiO skal fylle sitt samfunnsoppdrag og for å hjelpe og avlaste de vitenskapelige ansatte slik at de kan drive med de kan. Nemlig forskning og undervisning. Så kan vi som profesjonelle og kompetente administratorer og tekniske ansatte ta oss av det andre.

Debattlederen fulgte opp:

– Mener du at universitetsstyret ikke kan gjøre noe med dette?

– Jo. Vi har en strategi nå som skal realiseres. Og det er helt klart at vi internt kan få til et bedre samarbeid på tvers og mellom vitenskapelig linje og administrativ linje. Men det er kanskje ikke universitetsstyret som skal gå inn og detaljregulere det. Den jobben ligger ute hos enhetene, når de skal realisere de ambisjonene vi har, svarte Østby.

Etterlyste eksempler

Rådgiver på SV Brita Langeid påpekte at det er nødvendig å ha et blikk for de rammebetingelsene enhetene lever under, og at universitetsstyret kan mene noe om dette.

– Vi har et godt samarbeid mellom vitenskapelige ansatte og administrasjonen. Vi skal være gode byråkrater og gjøre vårt beste for å yte god sørvis for de vitenskapelige ansatte. Men det er et komplekst område som handler om mye mer enn økt samarbeid, sa hun og utdypet:

– Det handler om infrastruktur, økonomi, ressurser, fulle timeregnskap og systemer vi bruker som ikke er tilrettelagt for å få til det vi ønsker. Så hvis man løfter det opp og snakker mer om hva det egentlig er som utfordrer tverrfagligheten i dag, så kommer vi litt lenger enn der vi er nå. På enhetsnivå blir vi aldri spurt om hva det er vi trenger. Det tenker jeg vi er nødt til å begynne å gjøre nå.

Seniorrådgiver Hanne Bjerknes ved Det medisinske fakultet mente debatten om byråkratisering ville styrket seg med konkrete eksempler:

– Det er klart som flere er inne på her, at det er krav fra omverdenen om rapportering. Det må bli noe byråkrati med det. Men vi er her for å gjøre universitetets oppfyllelse av samfunnsoppdraget best mulig. Det er vi for alle sammen. Så hvordan kan vi konkret gjøre byråkratiske prosesser bedre og mindre tungrodde? Da vil jeg gjerne ha fram eksempler. Det hadde vært helt fantastisk hvis flere ville engasjere seg i å komme med eksempler på unødig tungvinte måter å løse ting på, som bidrar til mer byråkratisering enn det er behov for. Så kan man se på disse konkret og kanskje bruke dem som mal for videre arbeid, sa seniorrådgiveren.

Bonde stilte et oppfølgingsspørsmål:

– Ligger det i det at du tror eksemplene ikke finnes?

– Jeg tror definitivt de finnes. Men jeg vil vite hvilke de er, sånn at vi nettopp kan snakke om de faktiske eksemplene som er der, istedenfor enn en slags debatt hvor noen mener det er for mye byråkrati mens noen mener vi har ikke noe valg fordi det er så mye rapportering. Da kommer vi ingen vei, poengterte Bjerknes og la til at hun også ønsket seg eksempler fra enheter som har lykkes i å forenkle prosesser eller minske byråkratiet.

BIDRO MED PLAKAT: Styrekandidat Hanne Skjølås Nygaard deltok av ukjente grunner ikke i møtet, men hadde sendt inn det debattlederen omtalte som en plakat i forkant. Diktet ble lest høyt av Bonde.  (skjermdump fra valgmøtet)

– Håper plassen ikke besettes av ledere

Uniforum har i en tidligere sak spurt styrekandidat og sittende styremedlem Marianne Midthus Østby om hvordan hun skiller mellom rollene sine som NTL-nestleder og styrerepresentant for alle teknisk-administrative ansatte. Østby vurderte at hun balanserer de to rollene godt og at det ikke hadde bydd på konflikter til nå å kombinere rollene. Hun slo videre fast at det «viktigste er at ansattrepresentanter har en armlengdes avstand til ledelse».

Uniforum sendte inn et spørsmål til debatten for å følge opp dette. Innebærer standpunktet om at det er viktig at den teknisk-administrative styrerepresentanten har en armlengdes avstand til ledelse, at Østby mener motkandidaten, seksjonssjef Stølan, ikke bør velges inn i styret?

Spørsmålet ble ikke så godt mottatt av Østby som først ikke ønsket å svare.

– Jeg står i og for seg for det som står i Uniforum. Men hvem som skal representere de teknisk-administrative ansatte i neste styreperiode, tenker jeg får være opp til velgerne. Det kan de vurdere selv. Jeg håper når vi har 15 minutter til debatt, at vi kan snakke om universitetspolitikk på lik linje med de andre ansattgruppene, sa NTL-nestlederen.

Aslak Bonde fulgte opp:

– Det du har sagt til Uniforum det står du for, at det kan skape noen problemer med en seksjonssjef?

– Jeg tenker jo prinsipielt at det er én plass i universitetsstyret og at ledere generelt har større makt og innflytelse i kraft av at de er ledere, og at de har en linje å gå. Så jeg tenker at det må være opp til velgerne, men jeg håper at den ene plassen ikke besettes av ledere. Det sa jeg også for fire år siden. Og det tenker jeg nå. Men her er det mange bra kandidater uansett stillingskode, sa Østby.

– Mener ikke at ledere ikke er kvalifisert

Stølan har tidligere uttalt seg i Uniforum om det å kombinere lederstillingen med UiO-styreverv og fikk anledningen på ny i debattmøtet:

– Jeg tenker at hvis man som mellomleder med ansvar for seks ansatte nede på et fakultet, ikke skulle være kvalifisert til å stille til valg, da er det ganske mange som er diskvalifisert. Så jeg tenker at uansett hvilken stilling man sitter i og hvilken rolle man har som arbeidstaker, så vil man komme opp i rollekonflikter. Det er noen områder man er mer opptatt av enn andre og beslutninger som tas i styret vil kunne påvirke deg og dine kollegaer i ulik grad, slo Stølan fast. Hun viste videre til at det skjer fra tid til annen at styremedlemmer er inhabile til å behandle saker.

Østby ba om en replikk for å presisere sitt standpunkt:

– Jeg vil understreke at jeg ikke mener at ledere ikke er kvalifisert. Det har ikke noe med det å gjøre. Men det handler om innflytelsen man har ellers og om hvem som bør få den ene plassen i styret, framhevet hun.

Debattleder Bonde påpekte at også heltidsansatte tillitsvalgte kan sies å ha mer makt og innflytelse enn andre ansatte. Østby svarte på dette:

– Makta til tillitsvalgte er vel litt varierende, vil jeg si. Men det viktigste som tillitsvalgt, er at vi er tett på de viktige prosessene og vi er veldig tett på hva de ansatte opplever som problemer og utfordringer og hva de mener er gode løsninger. Det tenker jeg kanskje er det viktigste med det å ha den rollen. Ja, tillitsvalgte sitter i møter med ledelsen og får orienteringer og drøfter. Men vi kunne sikkert hatt en egen diskusjon på den reelle makta og innflytelsen vi har. Det er viktig at man også har andre arenaer for å få gjennomslag, poengterte NTL-nestlederen.

Roste Strategi 2030

Et annet spørsmål kandidatene fikk av debattlederen, var hvordan de ser på sin egen rolle om de blir valgt inn i styret. Vil de ta ansvar for helheten? Eller kun for sin gruppe. Ingen svarte at de ikke ville ta ansvar for helheten.

Linn Stølan viste til relativt nylig vedtatte Strategi 2030, som hun lovet å følge opp:

– Jeg er opptatt av å jobbe for UiO som helhet. Og vi har nå en strategi fram til 2030 som jeg synes er et veldig godt utgangspunkt. Jeg liker både formen og innholdet. Jeg tenker at mye av arbeidet blir å operasjonalisere den strategien, finne ut hva skal vi gjøre når, og hvordan skal vi rigge oss for å få det til. Alle de hovedpunktene i strategien, er like viktige for meg og de må sees i sammenheng, sa Stølan.

Emneord: Universitetsstyrevalget 2021 Av Helene Lindqvist
Publisert 2. juni 2021 22:39 - Sist endra 3. juni 2021 10:07
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere