Universitetsstyrevalget: – Folk stemmer på dem de kjenner

HF stilte med fire av fem kandidater i valget av faste, vitenskapelige representanter til UiOs styre. Var det derfor interessen for valget var så lav ved de fleste andre fakultetene?

LIKE PÅ AVSTAND: Professor Erling Sandmo har forståelse for at folk et stykke unna HF kanskje ikke har hatt så lett for å se forskjell på kandidatene.

Foto: Ola Sæther

HF-professorene Erling Sverdrup Sandmo og Anne Birgitte Rønning er nettopp valgt til å representere UiOs faste, vitenskapelige ansatte i universitetsstyret.

Tall Uniforum har fått fra UiOs valgstyre, viser at de særlig kan takke sine kolleger ved HF for stemmene. (Se hele oversikten nederst i artikkelen.)

Her er de nye medlemmene i universitetsstyret

– Lurer skikkelig på hvorfor

35 prosent av de faste, vitenskapelige ansatte stemte i valget. Men det er samlet sett. På HF var det hele 56,7 prosent som deltok. Det samtidig som alle de fem kandidatene bortsett fra én, kom fra HF. Sistemann kom fra SV, og også her var oppslutningen på godt over snittet, nemlig 43,2 prosent.

Om vi tar vekk manntallet og stemmene fra SV og HF, var oppslutningen ved de andre seks fakultetene på 26 prosent.

Universitetsstyret er UiOs øverste organ. Styret har elleve medlemmer og består av styreleder, tre medlemmer valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, ett medlem valgt blant de teknisk og administrativt ansatte, to medlemmer valgt blant studentene og fire eksterne medlemmer. Rektor er styrets leder.

– Interessante tall, synes Erling Sandmo.

– Det de sier, er egentlig at folk stemmer på dem de kjenner. Og de kjenner ikke oss, konstaterer han.

I gangene på HF har de diskutert mye hvorfor det, med ett unntak, bare var faste, vitenskapelige ansatte fra deres fakultet som ønsket seg inn i universitetsstyret.

Les også: Universitetsstyrevalget: En tredjedel av kandidatene har trukket seg

– Vi lurer på om vi er født sånn eller blitt sånn. Og siden vi holder til på HF, så har vi vel kommet fram til at vi har blitt sånn, sier professoren.

Før neste styrevalg ser han gjerne at det etableres en søkekomité, slik det ble gjort i forbindelse med rektorvalget i 2017.

– Forstemmende

For Anne Birgitte Rønning er den store variasjonen i valgdeltakelse fakultetene i mellom, dårlig nytt.

– Jeg var ikke klar over at valgoppslutningen varierte så mye mellom fakultetene; det er litt forstemmende. Da synes det som om det at en kjenner til personene, er viktigere enn det universitetspolitiske synet de representerer, poengterer hun.

– Men kanskje skulle vi som stilte til valg, arbeidet mer for å få en større debatt? medgir professoren.

UiO arrangerte én felles valgdebatt for alle tre valgene

At HF dominerte både kandidatlisten og valgdeltakelsen, mener hun kan ses som et tegn i tiden:

– Det store engasjementet på HF akkurat nå kan trolig forklares med det store politiske fokuset som har vært på humaniora i det siste. Både med Forskningsrådets Humanioraevaluering og ikke minst med Humaniorameldingen, peker hun på.

– At «humaniora-krisen» er avblåst, har gitt større løft og optimisme i diskusjoner både i offentligheten og på fakultetet om hva humaniora kan bidra med. Og da er det nok mange som har tenkt at HF-ansatte burde spille en større rolle i ledelsen av universitetet enn vi har sett de siste årene. Med både prorektor og vitenskapelige ansatte i styret har vi jo oppnådd det, fortsetter Rønning.

Les også: Kvinnelig kandidat kan ende i universitetsstyret uten en eneste stemme

Hvorfor kandidatene fra andre fakultet uteble, og i noen tilfeller trakk seg etter de var foreslått, er hun usikker på.

– Kanskje var det meste av engasjementet tatt ut gjennom rektorvalget, der det stilte to gode team med bred fakultetsbakgrunn? foreslår hun.

Obs på HF-dominansen

Samtidig som Erling Sandmo beklager den generelt lave interessen for valget, har han også forståelse for at folk et stykke unna HF kanskje ikke har hatt så lett for å se forskjell på kandidatene. Blant de fem var for eksempel ingen profilerte debattanter som biologiprofessor Kristian Gundersen, som nå trer ut av styret.

– Gundersen har en skarpere profil og er mer åpenlyst kritisk enn oss, som nok har et rundere preg enn ham. Antakelig ser vi ganske like ut på avstand, og det er et problem jeg har snakket om både med Anne Birgitte Rønning og kommende prorektor Gro Mo.

– Så vi er obs på HF-dominansen. Det gir oss et litt krøkkete utgangspunkt, fortsetter Sandmo.

Jan Fridthjof Bernt: – Ideen om universitetsstyret som demokratisk organ er utgått på dato
Kristian Gundersen sammenligner Bernt-utspill med skrekkfilm

Han gjør det klart at han slett ikke bare vil være HFs representant i styret:

– Det at vi er mest fortrolige med ett miljø, gir oss et særlig ansvar. Vi må aktivt finne arenaer å treffe folk på og rådføre oss med dem. Og så håper vi selvsagt også at folk vil ta kontakt selv, understreker han.

Rønning uttrykker også tydelig at hun ikke bare er HFs representant i styret:

– Strengt tatt representerer jeg vel ikke kun de vitenskapelig ansatte heller. Jeg er opptatt av at jeg skal ha universitetet som helhet i tankene. Og om noen synes det glipper, vil jeg gjerne være med i diskusjoner og lære mer om de mange sidene ved UiO, sier hun.

Også best blant de midlertidige

Bare to midlertidige, vitenskapelige ansatte stilte i styrevalget. Én fra HF og én fra JUS.

HF-kandidaten Ingrid Falkum vant, og HF var fakultetet med høyest valgdeltakelse også i denne kategorien (32,2 prosent).

I kategorien teknisk-administrative ansatte stilte til sammen fire kandidater. Vinneren ble seniorrådgiver Marianne Midthus Østby fra Det medisinske fakultet.

Mens valgoppslutningen til MEDs vitenskapelige ansatte var godt under snittet, lå den et stykke over snitt for de teknisk-administrative ansatte.

Ikke lenger på topp

Oppslutningen om årets rektorvalg var langt høyere ved Det juridiske fakultet enn ved de andre fakultetene på UiO. På JUS stemte 65,5 prosent av de vitenskapelige ansatte og 74,5 prosent av de teknisk-administrative ansatte, mens UiO-snittet for de to kategoriene var på henholdsvis 43,7 og 47,7 prosent.

Les også: Se hvilket fakultet som hadde høyest og lavest deltakelse i rektorvalget

Ifølge dekan Dag Michalsen skyldtes dette ikke først og fremst at den ene av de to kandidatene var fakultetets tidligere dekan Hans Petter Graver. Viktigere var fakultetets innsats for å informere om valget, forklarte han overfor Uniforum.

Valginteressen var derimot ikke like høy i valget til universitetsstyret. Fra jus deltok 34,1 prosent av de faste, vitenskapelige ansatte, 18,6 prosent av de midlertidige, vitenskapelige ansatte og 47,1 prosent av de teknisk-administrative ansatte. For de to sistnevnte gruppene er dette likevel høyere enn UiO-snittet.