– Ideen om universitetsstyret som et demokratisk organ er utgått på dato

Professor Jan Fridthjof Bernt mener at demokratiske valg ikke er egnet verken til å sette sammen universitetsstyrer eller velge rektor.

– Den modellen vi har i dag er ikke mulig å forsvare fornuftsmessig, sier Jan Fridthjof Bernt. Foto: Eivind Senneset/UiB

Elisabeth Semprini, rådgiver ved UiOs medisinske fakultet, har reist en diskusjon om vekting av de ansattes stemmer ved rektorvalg på Universitetet i Oslo. Hun mener det er urettferdig at ulike ansattgrupper telles ulikt ved valgene.

Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt mener diskusjonen også handler om universitetsstyrene. Styrene er basert på det samme prinsippet om at de ansatte i vitenskapelige stillinger har flertall over andre ansatte og studenter.

– Spørsmålet om vekting av stemmer er en uheldig avsporing av diskusjonen. Det vi må spørre om er ikke rettferdighet for ulike ansatte, men hva som kan gi oss den beste ledelsen, sier Bernt i en kommentar til Uniforum.

– Ikke mulig å forsvare dagens modell

Styret er det øverste organet ved UiO

Styret har elleve medlemmer pluss varaer.

  • Rektor er styreleder,
  • 2 representanter for de faste, vitenskapelige ansatte,
  • 1 representant for de midlertidig, vitenskapelige ansatte,
  • 1 representant for de teknisk og administrativt ansatte,
  • 2 studentrepresentanter,
  • 4 eksterne medlemmer.

– Den gamle ideen om at universitetene er et faglig fellesskap som kan styre seg delv, er utdatert, sier Bernt.

Bernt ledet arbeidet med forberedelser av en nasjonal universitetslov i 1995. Nå mener han at så mye er endret ved universitetene at hele modellen må endres.

– Den forrige loven var en oppdatering og samordning av tidligere lover. Den bygget videre på modellen om institusjonenes autonomi. De skulle være helt selvstendige institusjoner med et indre selvstyre, sier Bernt.

I 2002 ble den erstattet av en ny lov, som blant annet innførte eksterne styrerepresentanter. Bernt sier at universitetene har blitt trukket mye mer inn under departementenes styring, både formelt og reelt. Sammenslåinger og økte studentkull har også gjort universiteter og høyskoler til mye større institusjoner enn de var tidligere.

– Den styringsmodellen vi har i dag er ikke mulig å forsvare fornuftsmessig, sier Jan Fridthjof Bernt. 

– Den er en merkelig hybrid med uklare kompetanse- og ansvarsforhold, bygget på en uholdbar forutsetning om en universell akademisk fornuft som felles referanseramme, utdyper han.

Endret virksomhetsstyring

Slik Bernt ser det er ikke styret lenger et faglig organ med faglige diskusjoner. Det har blitt et styringsorgan som forvalter institusjonens resurser og bestemmer hvordan pengene skal brukes.

– I praksis er det en arena for tautrekking mellom ulike faglige og universitetspolitiske interesser, legger han til.

Dermed synes han det er forbausende at universitetene får gode styrer med den valgmodellen som finnes i dag.

– At de faglig tilsatte skal ha en særstilling i et slik rent administrativt styre, er kunstig. Vi har ikke i kraft av vår akademiske status mer kompetanse om økonomi, administrasjon og overordnede strategiske valg, enn tilsatte i andre stillinger, sier han.

Bernt mener at det er departementet, som eier av universitetene, som må ha ansvar for å sette sammen et styre som er mye mer profesjonelt til å drive styrearbeid, men også med solid kunnskap om universiteter og høyskoler.. Studenter og tilsatte bør være representert med medlemmer som kan supplere disse med et nedenfra-perspektiv. Dette gjelder spesielt i styrer med ansatt rektor, etter Bernts mening, fordi de ansatte rektorene har stor myndighet, på linje med en administrerende direktør i et aksjeselskap.

Bernt vil heller flytte det faglige selvstyret dit han mener det er kompetanse til å foreta slike vurderinger, på institutt- og fakultetsnivå.

– Vi trenger i det hele tatt en fullstendig gjennomgang på alle nivåer av organisasjonsmodellen for universiteter og høyskoler. Det er ikke nok å diskutere om vi skal ha tilsatt eller valgt rektor. Her må det sterkere lut til, svarer han i en kommentar til Uniforums artikkel.

Parat ønsket lik vekting ved valg

– I 2015 vedtok årsmøtet at vi skal støtte tilsatt faglig ledelse på alle nivåer, så da er ikke vekting ved valg aktuelt, sier Asle Fredriksen.

Også fagforeningen Parat har endret standpunkt etter hvert som universitetet har utviklet seg. I 2011 vedtok de at de ville jobbe for lik vekting av ansattes stemmer ved rektorvalg, på bakgrunn av et forslag fra Parat ved UiO.

- Det er svært gledelig at Parat i Universitets- og høgskolesektoren, og nå også hele Parat står sammen om dette, sa hovedtillitsvalgt i Parat UiO, Ole Martin Nodenes, da vedtaket kom.

Hovedtillitsvalgt Asle Fredriksen har også skrevet under på Semprinis opprop, men sier til Uniforum at Parats standpunkt er endret. For i 2015 vedtok Parat ved UiO at de ønsker tilsatt rektor, og at selve valgprosessen dermed er underordnet.  

– Hvordan styret er sammensatt er vel så viktig som hvordan rektor er valgt, sier Fredriksen til Uniforum.

Så langt er han altså enig med Bernt. De to er også enige i at de ansatte i styret bør representere alle de ansatte, ikke være fordelt som representanter for ulike grupper. Men så skiller de to lag.

– Vi ønsker fortsatt et styre med et flertall av interne representanter, sier Fredriksen.

– Det handler om demokrati

– Det er noe grunnleggende urettferdig i at vi nedvurderer stemmene til alle de viktige, dyktige ansatte i universitetsadministrasjonen, sier Nicholas Wilkinson. Foto: SU

En annen som har skrevet under på oppropet om lik vekting av stemmer, er Nicholas Wilkinson, som er 1. kandidat fra Akershus SV til stortinget.

– Det er flere grunner til det, noe av det viktigste er at det handler om demokrati, sier han til Uniforum.

– Utdanning skal være demokratisk. Derfor er det et viktig prinsipp at alle stemmer teller likt når man skal avgjøre hvem som styrer universitetet, utdyper han.

Han viser til at selv verdens dyktigste professorer er avhengig av støtteapparatet rundt for å drive et universitet.

– Å drifte et universitet er et stort samarbeidsprosjekt som krever mange kloke hoder, da bør alle få den samme respekten til å delta i det demokratiet vi skal ha, sier Wilkinson.

Han vil prøve å få med seg SV på å jobbe for en lovendring, men understreker at før stortinget kan ta stilling, må saken også løftes opp innenfor universitetene og høyskolene. 

Emneord: universitetsdemokrati, Universitetspolitikk, Universitetsstyret, Valg, styrevalg Av Julia Loge | julia.loge@uniforum.uio.no
Publisert 24. mai 2017 21:02 - Sist endra 24. mai 2017 21:02

Istedenfor å spørre hva som gir den "beste ledelsen" eller er mest demokratisk, så burde man heller organisere seg etter hva som endrer verden til det bedre. Bill and Melinda Gates Foundation skriver som første setning i sin presentasjon om hva de gjør: "Our job is to get result." http://www.gatesfoundation.org/What-We-Do

EU sier det samme som Gates men i et byråkratispråk: "Responsible research and innovation is an approach that anticipates and assesses potential implications and societal expectations with regard to research and innovation, with the aim to foster the design of inclusive and sustainable research and innovation." https://ec.europa.eu/programmes/horizon2020/en/h2020-section/responsible-research-innovation

Denne tilnærmingen med RRI har som konsekvens at samfunnet som helhet skal være deltagere i forskningen, ikke bare tilskuere, og ikke bare politikere. RRI er essensielt en videreføring av de Mertonianske CUDOS normene https://en.wikipedia.org/wiki/Mertonian_norms . Det betyr at det gammeldagse synet på Universitetet som et autonomt elfenbeinstårn bør byttes ut med en åpen versjon av universitetet.

I stedet for å diskutere valgt eller ansatt rektor og stemmevekting, så burde man heller diskutert hvordan man implementerer RRI for å "get the result." Man bør komme bort fra vanen med å alltid tenke organisering innenfor den tradisjonelle elfenbeinstårnstanken med "eksellense" og sterke miljøer, langsiktighet osv. Man må først og fremst bygge nye systemer basert på samarbeid og åpenhet.

Pål Magnus Lykkja - 26. mai 2017 10:19
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere