Sammenligner Bernt-utspill med skrekkfilm

Kristian Gundersen har lite til overs for Jan Fridthjof Bernts utspill om styring av universiteter. – Ved universiteter skal faglig logikk trumfe administrativ og økonomisk logikk, argumenterer han.

BEKYMRET: – Jeg tror måten fagfolkene nå gradvis umyndiggjøres og fremmedgjøres i styringen av universitetene og andre kunnskapsinstitusjoner, for eksempel sykehus og operaer, gjør at vi slutter engasjere oss, sier professor og universitetsstyremedlem Kristian Gundersen.

Foto: Ola Sæther

Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt kom i forrige uke med et for mange kontroversielt utspill om hvordan norske universiteter bør styres.

I et intervju med Uniforum påpekte Bernt at universitetsstyrene ikke lenger er faglige organ med faglige diskusjoner. I stedet har de blitt styringsorgan som forvalter institusjonens ressurser og bestemmer hvordan pengene skal brukes. At faglige tilsatte skal ha en særstilling i disse styrene, blir kunstig, ifølge professoren. I stedet foreslo han å gi departementet ansvar for å sette sammen et mer profesjonelt styre, hvor representanter for studenter og tilsatte kunne få supplere med et nedenfra-perspektiv.

Hele kulturer kan gå tapt

Hos medlemmer i UiOs styre får forslaget blandet mottakelse. Professor Kristian Gundersen er særlig kritisk.

– Synes du Bernts utspill er interessant?

– Det er interessant på samme måten som en skrekkfilm er interessant. Han foreskriver enda mer av den medisinen som har gjort pasienten dårligere. Dersom man skal endre styret slik Bernt foreslår, må man i det minste avgrense dets fullmakter slik at det ikke blander seg opp i akademiske spørsmål. Det kan ikke være institusjonelt allmektig som i dag, og det må opprettes akademiske organer med reell makt, sier Gundersen, og legger til:

– Men jeg er litt usikker på hvilke spørsmål i driften av et universitet som ikke i bunn og grunn er akademiske? 

Valg til universitetsstyret 2017

* Valgstart: mandag 22. mai
* Valgslutt og kunngjøring: torsdag 1. juni
* Universitetsstyret er UiOs øverste organ. Styret har elleve medlemmer og består av styreleder, tre medlemmer valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, ett medlem valgt blant de teknisk og administrativt ansatte, to medlemmer valgt blant studentene og fire eksterne medlemmer. Rektor er styrets leder.

Ulikt Bernt mener Gundersen tvert imot at den vitenskapelige representasjonen i universitetsstyret er for liten.

– Med kun to faste vitenskapelig ansatte i styret blir den akademiske forståelsen i styret for liten. Vi risikerer for eksempel at enten Humsam eller Mednat ikke er representert og at innsikten i hele kulturer går tapt, advarer professoren.

– Ved universiteter skal faglig logikk trumfe administrativ og økonomisk logikk. Men nå har vi for få styremedlemmer som forstår det faglige, altså hvordan forskning og undervisning egentlig foregår. Husk at universitetene historisk har vært styrt bare av professorene og til dels studentene. Kanskje er det nøkkelen til at de har eksistert så lenge og vært så viktige? Kanskje det nettopp er selvstyret som definerer et universitet? Den tuklingen man nå driver med, kan endre institusjonene radikalt og også ødelegge dem, frykter Gundersen. 

Strukturelle svakheter

Da UiOs styre stemte over valgt eller ansatt rektor i juni i fjor, var eksternt medlem Idar Kreutzer den eneste som ønsket ansatt rektor. Direktøren i Finans Norge møter Bernts utspill med interesse:

– Utspillet er interessant, fordi det alltid er viktig med ulike gjennomtenkte refleksjoner rundt hvordan vi styrer og følger opp viktige samfunnsinstitusjoner. Universitetene skal sikre faglig og vitenskapelig uavhengighet, samtidig som institusjonene må være samfunnsrelevante. Det kan reise dilemmaer som ikke er trivielle, sier han.

Kreutzer synes styret ved UiO fungerer relativt godt, til tross for det han omtaler som «strukturelle svakheter». Dette tilskriver han en bevisst agendastyring, erfarne styremedlemmer og gode administrative saksforberedelser. Direktøren mener likevel at styret har slitt med dårlig gjennomføringsevne.

Av «strukturelle svakheter» trekker han spesielt fram to:

– For det første burde rektor ansettes av styret og være øverste, administrative operative leder, med ansvar for å legge saker fram for styret med klare anbefalinger. Rektor burde samtidig ha ansvar og fullmakter til å gjennomføre styrets vedtak. Dette ville sikret klarere ansvarsforhold og bedre gjennomføringsevne.

– For det andre gjør dagens styresammensetning at et flertall i styret er valgt for å ivareta partsinteresser. De må naturligvis være lojale mot dem de er valgt for å representere, og ha god rolleforståelse. Imidlertid blir det da vanskeligere å utvikle styret til å være et felles overordnet organ med felles ansvar for å avveie ulike interesser og ivareta helheten. Et styreflertall oppnevnt av eier vil kunne styrke helhetsperspektivet og styrets posisjon som strategisk lederorgan, antar Kreutzer.

– Dagens modell fungerer bra

Ole Martin Nodenes representerer de teknisk-administrative ansatte i UiO-styret, og håper på gjenvalg for en ny periode. Slik han ser det, fungerer dagens modell bra og ivaretar universitetets egenart på en god måte.

– Jan Fridthjof Bernt er antagelig den i landet som kan mest om UH-loven og bakgrunnen for den. Ut ifra det er hans utspill åpenbart interessant. Jeg er imidlertid ikke enig i hans konklusjoner og forstår ikke at dagens styringsmodell ikke kan «forsvares fornuftsmessig», sier Nodenes.

– Jeg mener for eksempel at UiOs sittende styre har gjort mange gode og ikke så opplagte valg, som neppe hadde vært de samme med et departementsoppnevnt styre slik han foreslår, sier Nodenes, og kommer med noen eksempler:

– NTNU og UiB opprettet kontor i Brüssel i perioden for å komme nærmere EU. UiO har i stedet tatt initiativ til å danne nettverket The Guild, som består av 14 internasjonale, forskningsintensive universiteter med UiO som det eneste norske og med hovedsete i Brüssel. En annen ting styret har gjort, er å kjøpe NEMKO-bygget med tomt på statlig forkjøpsrett, for i fremtiden å kunne realisere et nytt klinikkbygg for odontologi i nærheten Det medisinske fakultet.

– Ting skjer ofte veldig fort

Representanten for de midlertidige, vitenskapelige ansatte, Hege Cathrine Finholt, synes det er noe vanskelig å få helt tak i nøyaktig hva Bernt mener.

– Men dersom det han mener, er at styret ikke først og fremst skal forankres i vitenskapelige ansatte, så er jeg helt uenig i det. Det er riktig som han sier, at styrets oppgave for en stor del går ut på forvaltning av ressurser. Men for meg er det åpenbart at det er de ansatte og til en viss grad studentene som er best egnet til å ta disse beslutningene, og ikke kun eksterne medlemmer oppnevnt av departementet eller departementet selv. I dag har vi fire eksterne medlemmer, og det fungerer fint. Skulle jeg pekt på noe som ikke er så bra, så er det at det ofte er dårlig med tid for oss styremedlemmer til å komme fram til en felles forståelsesramme i de sakene vi jobber med. Mange saker hastes gjennom styret. Ting skjer ofte veldig fort, og styret får gjerne ikke mulighet til å komme med innspill før i siste fase av prosjekter, beskriver Finholt.

Førstelektoren sier seg enig med Bernt i at styret ikke er riktig satt sammen, men har likevel andre forslag til endringer enn jussprofessoren:

– Midlertidige ansatte er en såpass kompleks gruppe, med både stipendiater, forskere og andre, at jeg vil hevde at det ikke er demokratisk å kun la én person representere oss. Det samme har jeg skjønt gjelder for gruppen teknisk-administrative ansatte. Her jobber noen med IT, andre med forskningsadministrasjon, for å nevne noe, og interessene kan være helt forskjellige, sier Finholt.

Hun kunne godt tenke seg tre nye medlemmer i styret: en ekstra representant for hver av gruppene midlertidige vitenskapelige ansatte og teknisk-administrative ansatte og en ekstra representant for de faste vitenskapelige ansatte.

– UiO sliter allerede med å rekruttere kandidater til styret?

– Ja, og det er et problem. Jeg er nesten overrasket over hvor lite folk bryr seg om universitetsstyret og universitetspolitikk. Slik jeg ser det, bør styring av universitetet være et fellesprosjekt og folk har en plikt til å være mer aktive. Det er blitt altfor lett å si at man har for mye annet å gjøre, synes Finholt.

– Livet er for kort

Om få dager avsluttes valget av nye representanter til universitetsstyret. Det er såpass få kandidater at kvinnen som stiller for de faste, vitenskapelige ansatte, er garantert valgt. De midlertidige vitenskapelige ansatte som stiller, er garantert plass som enten fast medlem eller vara.  

Ole Martin Nodenes, som selv stiller til valg, kan forstå at det kan oppfattes som vanskelig å stille:

– Generelt tror jeg arbeidspresset på alle ansatte er stort og det er vanskelig å få overskudd til å engasjere seg ut over ens ordinære jobb. I demokratiske valg er det ofte viktig å ha noen i ryggen når man stiller til valg. Kanskje kunne en søkerkomite eller en valgkomite med en vurdering av kandidatene, være en måte å finne og presentere gode og egnede kandidater på, foreslår han.

Kristian Gundersen har en annen forklaring:

– Mange intellektuelle mener nok livet er for kort til å delta i New Public Management med dens endeløse, sjelløse strategiprosesser. Jeg tror måten fagfolkene nå gradvis umyndiggjøres og fremmedgjøres i styringen av universitetene og andre kunnskapsinstitusjoner, for eksempel sykehus og operaer, gjør at vi slutter engasjere oss. Er det det man ønsker? undrer professoren.

Av Helene Lindqvist
Publisert 29. mai 2017 17:12 - Sist endra 3. sep. 2023 15:46

Kristian Gundersen og Hege Finholt sier mye riktig her. Noe som er litt oppsiktsvekkende er forestillingen som fremføres om at noen representerer bare partsinteresser (nemlig for eksempel representanter for de vitenskaplige) mens andre ikke er det. I et styre for et universitet trengs dyp og omfattende innsikt om forskning og undervisning, og det er avgjørende viktig at slik innsikt setter sitt preg på beslutninger som fattes. Det gjør de ofte i for liten grad i dag. Her er en parallell: Det er for eksempel ikke slik at enhver økonom i Norges Banks styre representerer en partsinteresse, og at ikke-økonomer er de eneste som kan snakke helhet når dette styret fatter sine beslutninger. Tvertimot er økonomisk innsikt avgjørende for gode beslutninger som styring av norsk økonomi. Omfattende innsikt i forskning og undervisning er avgjørende for gode beslutninger i universitetsstyret, og dette er fortsatt ganske så selvsagt hos ledende universiteter vi bør lære av. Eller er det kanskje slik at noen mener at selve idéen om universitet er gått ut på dato?

Olav Gjelsvik - 30. mai 2017 07:42
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere