Ber UiO være tydelig om internasjonale ansattes plass i universitetsdemokratiet

I vår er det valg til universitetsstyret. Alle som er ansatt i minst halv stilling i hele valgperioden er valgbare. Spørsmålet er likevel om alle er like ønsket i styret?

Mandag uttalte rektor Svein Stølen i Uniforum at «man bør forstå norsk og kunne lese norsk, ellers vil det være veldige krevende å sitte i styret». Var dette egentlig en hyggelig måte å oppfordre ikke-norskspråklige ansatte til å la være å stille til valg?

Vararepresentant for de midlertidige, vitenskapelige ansatte i UiO-styret, MultiLing-stipendiat Elisabet García González oppfattet det slik.

• Rektor om å sitte i UiO-styret: – Man bør forstå norsk og kunne lese norsk

– Hva vil UiO tilby oss?

Da García González ble valgt til vara i universitetsstyret i fjor vår, hadde hun vært under ett år i Norge. Hit kom hun direkte fra Nederland, etter å ha flyttet fra hjemlandet Spania for ti år siden.

Ifølge tall Uniforum har fått fra UiO, er 262 midlertidige, vitenskapelige ansatte registrert i UiOs system med et annet «kommunikasjonsspråk» enn norsk. Tilsvarende tall for faste vitenskapelige ansatte er 68. Totalt er 2119 vitenskapelige ansatte registrert på UiO med annen nasjonalitet enn norsk. Hvor mange ansatte som ikke behersker norsk som styrespråk, er uvisst.

Situasjonen for utenlandske, midlertidige ansatte er spesiell, understreker García González. Ikke bare har de som regel vært i landet i kort tid. De skal kanskje ikke være her så lenge heller. Da er det ikke nødvendigvis riktig eller mulig å prioritere å lære et nytt språk på toppen av en arbeidsintensiv hverdag.

– UiO ønsker å være internasjonalt fremragende og mangfoldig. En av måtene å oppnå dette på, er å tiltrekke seg internasjonale talenter. Men universitetet burde også reflektere over hva det vil med disse talentene. Skal vi kun være arbeidskraft? Og hva vil UiO egentlig tilby oss? poengterer stipendiaten og fortsetter:

– Det er ikke lett å være midlertidig, internasjonalt ansatt. Vi har jobbet hardt for å komme hit og er fremragende forskere som kan bidra med viktige perspektiver i beslutningsorganene. Men det virker som universitetet tenker at de vil tjene på nettverkene, publiseringene og tildelingene til de internasjonale talentene – uten å inkludere oss i universitetspolitikken. Jeg synes det er urettferdig.

– I dag er «alt» på universitetet på norsk. Inkludert universitetsmedia. Så det er vanskelig for mange å henge med i hva som skjer, legger hun til.

• Les også: Internasjonale forskarar ved UiO vil inkluderast betre

– Lett å være politisk korrekt

Som den første noensinne deltok García González i februar i et UiO-styremøte via simultantolk. I Uniforum roste hun UiO for å på denne måten gjøre institusjonen mer inkluderende. Samtidig medga hun at sakspapirene skrevet på byråkratisknorsk var vanskelige å forstå.

– Når Stølen sier at man bør forstå norsk og kunne lese norsk, ellers vil det være vanskelig å sitte i styret – får det deg til å føle deg mindre velkommen i styret?

– Absolutt. Rektor sier ikke direkte at jeg eller andre som ikke kan lese norske saksdokumenter, ikke skal stille til valg. Likevel er det jo dette han sier, bare på en politisk korrekt måte, sier García González.

Om dette er UiO-ledelsens egentlig synspunkt, hadde hun foretrukket at det heller ble sagt rett ut:

– Det er lett å være politisk korrekt og si «det blir vanskelig om du ikke kan lese sakspapirene». Han burde heller vært direkte, slik at alle internasjonale ansatte kunne høre det: Rektor vil ikke ha med stemmen deres i styret og beslutningstakingen, sier hun.

• Les også: Utenlandske stipendiater og forskere overrepresentert hos bedriftshelsetjenesten

Mener UiO bør oversette saksdokumenter

Stipendiaten sier seg enig med jussprofessor Malcolm Langford som sier at det bør klargjøres hva ikke-norskspråklige har krav på om de blir valgt inn i universitetsstyret.

– Det finnes ingen regler som hindrer personer som ikke kan norsk, fra å sitte i styret. Samtidig finnes det heller ingen klare regler for hvordan disse skal integreres i styret. Vi trenger å systematisere dette slik at vi kan sikre at flere kan bli med i debatten. Spørsmålet er om UiO vil tilby oss det vi trenger for å delta, sier García González.

– Mener du at UiO bør oversette alle saksdokumentene til engelsk dersom det er noen i styret som ikke forstår norsk?

– Ja. Jeg synes ikke det er en vill idé å foreslå det. I tillegg til simultantolk er oversettelse er en god måte å implementere et tospråklig universitet. Jeg er lingvist selv, ved Senter for flerspråklighet. Det vi gjør der, dreier seg ikke bare om å skrive artikler og publisere. Vi vil også noe med samfunnet. Et av hovedmålene våre er å integrere flerspråklighet og normalisere det i samfunnet. Også her på universitetet burde alle inkluderes i spillet, sier stipendiaten og oppfordrer UiO til å ta kontakt med MultiLing for råd om utvikling av språkpolitikken.

• Les også: HF skjerper språkkravet for internasjonale ansatte

Usikkert om hun stiller til valg

García González har fremdeles et år igjen av stipendiatperioden sin, og har dermed mulighet til å stille til valg også i vår. Hun vet ikke om hun kommer til å gjøre det.

– Planlegger du å stille opp i vårens universitetsstyrevalg?

– Jeg har ikke bestemt meg enda. For å være ærlig er jeg ganske usikker. På den ene siden er kollegaer og andre internasjonale ansatte veldig oppmuntrende. De ser at jeg har klart å få til en forandring. I alle fall har jeg forsøkt. Samtidig bekymrer det meg at jeg på grunn av språket, kanskje ikke vil kunne gjøre alt jeg ønsker for gruppen jeg vil representere, sier stipendiaten og fortsetter:

– Det er vanskelig å være den personen som klager på nå-situasjonen og vil utfordre status quo. Da setter man seg også i posisjon til å bli kritisert eller mislikt. Jeg roste UiO for framgangen universitetet viste ved å tilby meg simultantolk. Men jeg er usikker på om dette er noe flertallet av ansatte på universitetet med norsk bakgrunn, egentlig ønsker?

Benjaminsen: – Vi vil tilrettelegge så godt vi får til

Rektor Svein Stølen henviste til universitetsdirektør Arne Benjaminsen for svar da Uniforum spurte om Stølen kunne garantere at ikke-norskspråklige som blir valgt inn i styret, i framtiden vil få tilrettelegging i form av oversatte saksdokumenter. 

Benjaminsen forsikrer overfor Uniforum at UiO vil bistå slik at alle kan delta i styrearbeid uavhengig av norskkunnskaper.

Samtidig kan universitetsdirektøren verken bekrefte eller avkrefte at UiO kommer til å systematisk oversette alle saksdokumenter til engelsk, skulle det velges inn en ikke-norskspråklig til universitetsstyret.

– Vi vil tilrettelegge så godt vi får til. Hittil har vi brukt simultantolk og det har fungert bra. Så kan det også være aktuelt å oversette saksdokumenter dersom det er behov for det, sier universitetsdirektøren.

– Universitetsstyret er UiOs øverste organ. Det er opplagt et behov for at styremedlemmene forstår saksdokumentene?

– Vi vil legge til rette så langt som det er mulig. Så vil behovet avhenge av situasjonen. Hittil har vi vært i dialog med dem det gjelder og funnet en løsning, sier Benjaminsen.

• Fekk simultantolking i universitetsstyret: – Det gjer UiO meir inkluderande

– Hovedspråket på UiO er norsk

Uniforum har også bedt Benjaminsen tolke rektors utsagn om at det vil være krevende å sitte i styret om man ikke forstår norsk og kan lese norsk.

– Var det en oppfordring til personer som ikke kan norsk, om å la være å stille til valg?

– Nei. Enhver ansatt kan velges inn i styret. Her er det ingen språklig diskriminering, sier Benjaminsen og fortsetter:

– To hensyn møter hverandre her. Det ene er at hovedspråket på UiO er norsk. Det andre er at vi skal strekke oss så langt som mulig, slik at ikke-norskspråklige kan delta på forsvarlig vis. Og det vil vi gjøre med tolk i tillegg til at det kan være snakk om å oversette saksdokumenter.

– Så du kan altså ikke garantere at dere vil oversette saksdokumenter?

– Vi vil strekke oss så langt vi kan.

– Språkrådsdirektør Åse Wetås foreslår en ekstraordinær språkkursing av utenlandske ansatte som velges inn i styrer, etter modell fra universitetet i Amsterdam. Er det noe UiO vil vurdere?

– Dersom noen internasjonale ansatte velges inn i styret, så skal vi strekke oss så langt som mulig. Samtidig er UiO er en statsinstitusjon og forvaltningsspråket i Norge er norsk. Det er ulovfestet, men er foreslått lovfestet i ny forvaltningslov, sier universitetsdirektøren.