Snart valg til UiO-styret: – Man bør forstå norsk og kunne lese norsk

I februar deltok varamedlem Elisabet García González som den første noensinne i et UiO-styremøte via simultantolk. I Uniforum roste hun UiO for å være inkluderende. Samtidig medga stipendiaten at sakspapirene var vanskelige å forstå. De var skrevet på byråkratisk norsk.

For språket i UiOs styre er norsk – samtidig som det ikke er noe krav om å kunne norsk for å stille til valg. Kombinert med et antatt høyt antall valgbare ansatte som ikke behersker norsk som styrespråk, utgjør dette en floke UiO fremdeles ikke har løst. 

30. april går fristen ut for å foreslå kandidater til universitetsstyret for neste styreperiode. Bør utenlandske ansatte vente med å stille til valg til de har lært seg norsk? Eller må UiO forplikte seg til mer tilrettelegging? Meningene er delte.

• Fekk simultantolking i universitetsstyret: – Det gjer UiO meir inkluderande

– Handler om maktasymmetri

Hvor mange det gjelder, er uklart. UiO fører ikke oversikt over ansattes norskkunnskaper. Ifølge tall Uniforum har fått fra UiO, er imidlertid 68 faste, vitenskapelige ansatte og 262 midlertidige, vitenskapelige ansatte registrert i UiOs system med et annet «kommunikasjonsspråk» enn norsk. Totalt er 2119 vitenskapelige ansatte registrert på UiO med annen nasjonalitet enn norsk. Mens det kreves av faste ansatte at de lærer norsk innen en viss tid, kreves det samme ikke av de midlertidige. 

Jussprofessor Malcolm Langford ønsker diskusjonen om bedre inkludering av midlertidige, internasjonale ansatte i universitetsdemokratiet velkommen.

– Nå må vi tenkte nytt. Vi trenger en ordentlig diskusjon og kanskje en utredning om de underliggende utfordringene for disse internasjonale ansatte, slik at vi kan sikre at stemmene deres blir hørt og at de kan delta i universitetsdemokratiet. Og da ikke bare på universitetsstyrenivå, men i styrer på alle nivåer, sier Langford. Selv har professoren bodd 13 år i Norge og er en av stifterne av Forum for internasjonale forskere (FIRO).

– Det handler om en dobbelt maktasymmetri. Både språk og stillingsnivå er makt, framhever han.

– Denne debatten må naturligvis foregå på både engelsk og norsk, siden mange av de ansatte i disse stillingene kommer direkte fra utlandet. Og de midlertidige ansattes stemmer må stå sentralt, sier Langford. 

Professoren anslår at i Norge under ett er om lag 50 prosent av postdoktorene utenlandske, mens det samme gjelder om lag 40 prosent av stipendiatene – med nesten tre fjerdedeler innenfor naturvitenskap, matematikk, medisin og teknologi.

– Blant dem som har vært i landet kortest, er sjansen stor for at de ikke kan norsk. Slik skiller de midlertidige seg fra faste ansatte. De fast ansatte er færre, har ofte vært her lengre og er pålagt å lære norsk, sier han.

Samtidig som de midlertidig ansatte fra utlandet er svært kompetente og ettertraktet, er de også sårbare, trekker Langford fram:

– Erfaringen fra pandemien er at internasjonale studenter og forskere sliter. De har mindre nettverk og får ikke nok informasjon. Så det er viktig at de sikres representasjon.

• Les også: Rekordmange utenlandske statsborgere tok doktorgrad

– Rettighetene bør klargjøres

Hvilke rettigheter ikke-norskspråklige ansatte har i dag dersom de skulle bli valgt inn i UiOs styre, burde klargjøres, konstaterer Langford.

Meningene er for øvrig delte om hvor langt UiO bør strekke seg for å komme ikke-norskspråklige i møte. Det erfarer professoren etter å ha forhørt seg med en del andre i nettverket for internasjonale forskere.

Ingen mente at UiO burde stille krav til kunnskaper i norsk eller et annet skandinavisk språk for å sitte i styret. Det var også støtte for tolk. Imidlertid var det noen som fryktet uheldige ringvirkninger av å tilrettelegge for mye, for eksempel i form av oversetting av saksdokumenter.

– Noen mente at det burde tilrettelegges for deltakelse, fordi dette er en gruppe med lite makt. Andre mente derimot at tilrettelegging kunne være et uheldig signal utad som igjen kunne bidra til stigmatisering av internasjonale ansatte. Frykten var for eksempel at tilrettelegging kunne styrke argumentasjonen til personer som mener at UiO først og fremst skal rekruttere norske forskere, sier professoren.

Samtidig som det er vanskelig for ikke-norsktalende å ha styreverv, er det også vanskelig å henge med i alt som skjer på universitetspolitikken, poengterer Langford og utdyper:

– Det gjelder for eksempel debatten i universitetsmedier og informasjon utover det overfladiske. Alt foregår på norsk, selv om det akademiske livet i Norge er tospråklig: norsk og engelsk. Så vi må vurdere hvordan vi kan bedre norskferdighetene, samtidig som språkforventingene til nyankomne stipendiater eller en postdoktorer som kun er her i en begrenset periode, må være realistiske.

– Gjør UiO nok i dag for å inkludere internasjonale ansatte i universitetsdemokratiet?

– Ja og nei. Vi har sett en forbedring på enkelte fakulteter med «onboarding» og opplæring i språket. Men det er behov for en bedre infrastruktur for integrering, sier Langford.

• Les også: Internasjonale forskarar ved UiO vil inkluderast betre

– Her gjelder det å finne gode ordninger

Det er alltid smart å ha gode og gjennomtenkte løsninger, konstaterer direktør i Språkrådet Åse Wetås.

Verken UH-loven eller UiOs språkpolitiske retningslinjer regulerer språk i styringsorgan, påpeker hun. Det nærmeste UiO kommer en regulering på området, er Universitets- og høgskolerådets språkpolitiske plattform. Denne sier at administrasjonsspråket ved institusjonene skal være norsk, gjengir språkdirektøren.

– Når vi vet at det blir stadig flere internasjonale ansatte som det ikke stilles norskkrav til, må det tenkes over hvilke implikasjoner dette har for universitetsdemokratiet. Her gjelder det å finne gode ordninger som gjør at alle kan delta, slår hun fast.

Én løsning på problemet ser språkdirektøren uansett på som uaktuell. Og det er å gå over til engelsk som styrespråk på UiO.

• Les også: Stipendiat stiller til valg for å representere utlendingene

Ikke språkpolitisk ønskelig å gå over til engelsk

Å gå over til engelsk som UiO-styrespråk vil verken være språkpolitisk ønskelig eller praktisk hensiktsmessig, argumenterer Wetås.

– Hvis UiO-styret går over til engelsk som styrespråk må alle dokumenter være på engelsk. Inkludert for eksempel budsjett og tildelingsbrev fra departementet. Da må alt dette, ofte flere hundre sider, oversettes til engelsk, sier språkdirektøren.

Styredrøftinger på engelsk i en norsk setting er heller ikke uproblematisk, påpeker hun:

– Behersker styrets øvrige medlemmer engelsk på et slikt nivå? Og gjør det utenlandske medlemmet som ikke snakker norsk det?

– Hva om styremedlemmet er god nok i norsk til å forstå de andre, men ønsker å snakke engelsk selv? Er det greit?

– Det kommer an på institusjonens retningslinjer. Men det blir komplisert om det skal være opp til den enkelte hvilket språk de velger å bruke i møter i institusjonens styrende organer. Universitetene har dessuten et særlig ansvar for norsk språk, sier Wetås.

• Les også: HF skjerper språkkravet for internasjonale ansatte

Viser til Nederland

Løsningen med simultantolk som ble benyttet tidligere i vinter har mye positivt ved seg, synes Wetås. Samtidig: Skal et styremedlem delta på en fullverdig måte via simultantolk, må tolken eller en annen også delta i det forberedende arbeidet ved å oversette saksdokumentene, påpeker hun.

– Det blir en arbeidskrevende og dyr løsning, slår språkdirektøren fast.

Da har hun mer tro på en ordning som er etablert ved Universitetet i Amsterdam i Nederland:

– I Nederland har de etablert en ordning der internasjonale studenter som blir valgt inn i råd og utvalg, får en målrettet språkopplæring på universitetets regning. Dersom det er et ønske at midlertidig internasjonale ansatte skal delta i demokratiarbeidet også på UiO, bør man vurdere å innføre noe lignende her, foreslår hun.

– Det blir travelt å starte kursingen først etter at man er valgt inn?

– Her må UiO ta stilling til hva de synes er mest praktisk. Én mulighet er å tilby kursing til alle som kan tenke seg å delta i demokratiarbeid i framtiden, sier Wetås.

• Les også: – De fleste midlertidige ansatte får aldri med seg hvordan universitetet drives

Rektor slår et slag for å lære språket der man er

Rektor Svein Stølen var selv to år i Japan som postdoktor. Da benyttet han anledningen til å lære seg japansk, noe han mener ga ham et langt større utbytte av oppholdet der borte enn han ellers ville hatt. Den lærdommen deler han gjerne med andre:

– Alltid når jeg møter våre internasjonale ansatte på frokostmøter og lignende, pleier jeg å oppfordre dem til å lære seg norsk, sier han.

Ikke-norskspråklige ansattes deltakelse i universitetsstyret, er en kompleks problemstilling, slår rektoren fast.

Ifølge UiOs språkpolitiske retningslinjer skal universitetet fremme parallellspråklighet. Dette innebærer at norsk ivaretas som hovedspråk samtidig som det tilrettelegges for språklig mangfold, hvor engelsk er det primære fremmedspråket.

– Språkpolitikken ved universitetet skal utformes slik at den ivaretar og utvikler bruk av norsk språk og fagterminologi. Så skal engelsk eller andre fremmedspråk brukes i de sammenhenger der det er faglig hensiktsmessig eller nødvendig, gjengir Stølen fra retningslinjene.

Universitetsstyret er ikke omtalt i retningslinjene. Rektor legger til grunn at språket der skal være norsk:

– Jeg tenker at norsk er arbeidsspråket i styret. Dialogen foregår på norsk, og ettersom administrasjonsspråket på UiO er norsk, er også sakspapirene på norsk. Jeg mener det også er viktig for kvaliteten på vårt arbeid og våre saksframlegg, selv om vi alle er rimelig gode på engelsk. Sakspapirene kan være på flere hundre sider, og er dermed utfordrende å sette seg inn i om man ikke behersker norsk, sier han.

– Veldig krevende

UiO stiller ikke noe krav om at ansatte i midlertidige, vitenskapelige stillinger skal lære norsk. For de som ansettes fast er det annerledes.

– De som tilsettes fast må lære seg norsk på to år. Og det mener jeg er viktig. Før de har lært seg norsk, vil det være krevende for dem å delta i universitetsstyret. Etter to år vil de forventes å delta på lik linje med andre, sier Stølen.

– Anbefaler du personer som ikke kan norsk, å stille til valg til universitetsstyret dersom de er interessert i dette?

– Slik det er nå, er sakspapirer og dialogen på norsk. Så man bør forstå norsk og kunne lese norsk, ellers vil det være veldige krevende å sitte i styret.

• Bjørkdahl om UiODoc: – Ikke representative for gruppen de hevder å representere

– Universitetsdirektørens ansvar

Varamedlemmet som tidligere i vinter deltok i styremøtet via simultantolk, uttalte til Uniforum at det var «ganske vanskelig» å lese og forstå de flere hundre sider lange, byråkratisknorskspråklige saksdokumentene.

– Hvordan fungerte det for deg som styreleder å ha et medlem som hadde problemer med å forstå saksdokumentene?

– Jeg forholder meg til det hun rapporterte selv, at hun var fornøyd med simultantolkingen men at det var vanskelig å sette seg inn i saksdokumentene. Varamedlemmet deltok godt i diskusjonene og tolkene var dyktige.

– Kan du som rektor og styreleder garantere at ikke-norskspråklige som blir valgt inn i styret, i framtiden vil få tilrettelegging i form av oversatte saksdokumenter?

– Saksdokumentene er universitetsdirektørens ansvar, så det må han svare på, sier Stølen.

– Bør UiO gjøre noe mer for å inkludere de internasjonale bedre i universitetsdemokratiet?

– Vi har mange internasjonale ansatte og gir derfor hovedinformasjon også på engelsk. I tillegg holder vi kontakt via ISMO, International staff mobility office, og dialog feks med UiO Doc, og da ofte på engelsk. Men vi hører gjerne hva folk vil vi skal gjøre bedre. Vi ønsker alltid å forbedre oss, framhever UiO-rektoren.