HF skjerper språkkravet for internasjonale ansatte

HF tilsetter stadig flere utlendinger i faste, vitenskapelige stillinger. Men uklarheter rundt norskkravet har gjort folk ulykkelige. Nå ryddes det opp.

UTFORDRENDE: – Min personlige erfaring er at det er vanskelig å kombinere jobb og læring av et nytt språk, sier HF-stipendiat og nyvalgt vara til universitetsstyret Elisabet García González. 

Foto: Ola Gamst Sæther

HF-fakultetet tilsetter stadig flere faste, vitenskapelige ansatte med internasjonal bakgrunn. I perioden 2015–2018 har fakultetet tilsatt flere utenlandske førsteamanuenser, enn norske.

Kravet ved tilsetting har vært at disse personene skulle lære seg norsk innen to år. Men forventningene til innfrielse av kravet har vært utydelige og tilretteleggingen variabel. I dag har HF omlag 15 faste ansatte som etter to år ikke har lært seg tilstrekkelig norsk til å undervise på språket.

Nå har fakultetsstyret vedtatt nye retningslinjer for praktisering av språkkravet.

HF med oppdatert språkkrav til internasjonale ansatte

HF-fakultetet utvider tidsrammen for å lære norsk fra to til tre år for personer som tilsettes i faste, vitenskapelige stillinger.

Kravet endres samtidig til å inneholde to trinn:

Trinn 1: Bestå en Bergenstest med resultat Bestått etter to års ansettelse (tilsvarer nivå B2 i det Felles Europeiske Rammeverket for Språk). 
Trinn 2: Gjennomføre undervisning på norsk etter tre års ansettelse (I enkelte språkfag er det ikke naturlig å undervise på norsk)

Det er også vedtatt minimumskrav for tilrettelegging for språkopplæring. De første tre årene kan inntil 50 timer organisert språkopplæring per semester godskrives på timeregnskapet.

Les mer: Rapport om språk fra arbeidsgruppen for integrering av internasjonale ansatte ved Det humanistiske fakultet (pdf)

Les sakspapirene til fakultetsstyresaken 12.juni

– Snillere, men tydeligere

– Vi har blitt litt snillere, men tydeligere, oppsummerer prodekan Mathilde Skoie overfor Uniforum.

Skoie leder fakultetets arbeidsgruppe for integrering av internasjonale, vitenskapelige ansatte. Det er gruppens delrapport «språk» som ligger til grunn for de nye retningslinjene.

Ifølge rapporten har HF i dag i underkant av 20 faste, vitenskapelige ansatte som har vært ansatt kortere enn to år og som jobber med å lære seg norsk. Arbeidsgruppens spørreundersøkelse har imidlertid avdekket at både arbeidsgiver og de ansatte har lidd under mangelen på klare forventninger og skriftliggjorte mål. Det har også vært vanskelig å finne tid til språkopplæringen.

– Situasjonen slik den har vært til nå, har gjort alle parter ulykkelige, konstaterer prodekanen.

Men nå skal det bli bedring. Skoie kaller de nye retningslinjene en «to-trinns rakett»:

– Før skulle man beherske norsk etter to år, men det var ikke definert tydelig nok hva dette innebar i forhold til den europeiske språkskalaen og arbeidsoppgavene. Nå er kravet konkretisert blant annet med at en Bergenstest må bestås etter to år, og etter tre år må den ansatte kunne undervise på norsk, sier hun.

– I tillegg har vi konkretisert språktilbudet og godskriving på timeregnskapet, fortsetter prodekanen. De første tre årene av ansettelsestiden skal de faste, internasjonale ansatte nå få bruke inntil 50 timer per semester på norskopplæring.

Brukt i oppsigelsessak

– Dere bruker betegnelsen «krav» om språkopplæringen. Har det hendt at noen har mistet jobben som en konsekvens av ikke å ha innfridd språkkravet?

– Ikke etter to år. Men det har skjedd at manglende innfrielse av språkkravet har vært inkludert i et oppsigelsesgrunnlag, bekrefter prodekanen.

– Det er uansett viktig for meg å presisere at dette er noe vi gjør for at folk skal få blomstre og bli hos oss. Vi vil lage en tydelig forventning som gjør at det blir lettere for alle parter å få en god start og å være med på å forme våre fagmiljøer, framhever hun.

Selv medgir Skoie å ha feilet da hun for noen år tilbake var instituttleder på Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK). Med akademisk bakgrunn fra utlandet er hun godt vant til å snakke engelsk. Det fortsatte hun med som instituttleder, også i situasjoner der det ikke var nødvendig. Selv om det kanskje blir enklere der og da, kan en slik praksis gi uheldige ringvirkninger over tid, advarer prodekanen.

– Når folk ikke lærer seg norsk, blir de automatisk utelukket når vi ser etter personer til lederverv. Slik kan vi få et uheldig skille mellom norske ansatte som kan gå inn i ulike lederstillinger og ansatte med internasjonal bakgrunn som kjører rene forskerkarrierer. Dette er også en utfordring for universitetsdemokratiet, poengterer hun.

– Med så mange internasjonale ansatte som stadig tilsettes, hadde det vært enklere for HF å bare gå over til engelsk som hovedspråk?

– Det er uaktuelt. Som et humanistisk fakultet har vi et ansvar for undervisning på norsk, for norsk fagterminologi og for å bidra til norsk kultur og offentlighet, forklarer prodekanen.

Uløst problem for de midlertidige

Om andelen utenlandske nytilsatte i faste stillinger er høy, er den enda høyere for tilsatte i midlertidige rekrutteringsstillinger. Det nye språkvedtaket innebærer at også alle i denne gruppen automatisk får tilbud om språkkurs ved oppstart. Men det er frivillig, og det kreves ikke at de lærer norsk.

Samtidig er denne gruppen valgbar til styrer på alle nivåer, og på UiO er organisasjonsspråket norsk. I spørreundersøkelsen tas dette opp av flere institutter som et demokratisk problem.

På HF foregår instituttstyremøtene på norsk ved alle instituttene, bortsett fra ett. Ved Institutt for musikkvitenskap har de en engelskspråklig i ledergruppen, og derfor er sakspapirene på norsk, mens mye av det muntlige går på engelsk, ifølge rapporten. Institutt for lingvistiske og nordiske fag sier derimot spesifikt at dersom man skal sitte i styret, må man lære seg norsk.

– Mangfold er viktig

Elisabet García González er stipendiat ved HF-senteret MultiLing og nyvalgt første vara til universitetsstyret for kategorien midlertidige, vitenskapelige ansatte. Blant valgkampsakene hennes var å få satt vilkårene til internasjonale ansatte på dagsorden.

– Jeg synes UiO gjør en god og viktig innsats for å tiltrekke seg internasjonale ansatte. Samtidig tenker jeg at det er vanskelig å sette seg inn i andres situasjon. De siste ukene har alle snakket om hvite privilegier. Det blir litt det samme med universitetsstyret. Mangfold er viktig. Og når det ikke sitter noen der med internasjonal bakgrunn, har styret heller ikke førstehånds kjennskap til hva de internasjonales erfaringer egentlig er, sier García González.

Selv er hun vokst opp i Spania og tilbrakte seks år i Nederland før hun kom til UiO for ti måneder siden. På denne tiden har hun lært seg mye norsk, men legger ikke skjul på at det har vært tungt:

– Jeg synes det er viktig å lære språket i land man flytter til, og meldte meg raskt på et språkkurs. Men min personlige erfaring er at det er vanskelig å kombinere jobb og læring av et nytt språk. Vi trenger hvile også. Så jeg tenker at det er lett å sette krav til nyansatte på papiret, men man må innse at det kan være vanskelig å innfri kravene i praksis.

Vanskelig språkhverdag

Selv om det ikke kreves av utenlandske stipendiater og postdoktorer at de skal lære seg norsk, opplever García González likevel at det ligger en uuttalt forventning i luften om at gruppen skal greie å orientere seg på norsk. Som eksempel trekker hun fram instituttseminarer som holdes på norsk, til tross for at det er internasjonale midlertidige ansatte til stede.

– Offisielt kreves det ikke at vi skal lære norsk, men ikke å kunne norsk kan likevel gjøre hverdagen vår vanskelig, slår hun fast.

HFs nye krav om at faste ansatte skal lære norsk godt nok til å kunne undervise etter tre år, synes hun er rimelig, samtidig som hun også advarer mot at strenge språkkrav kan gi uheldige bivirkninger:

– I verste fall kan et krav om å lære norsk, hindre UiO fra å tiltrekke seg attraktive folk fra utlandet. Noen vil kanskje heller dra et til annet sted, der de har en mer avslappet holdning til at det lokale språket skal læres. Så vil man ha attraktive søkere, kan det hende man må tenke over språkkravet, sier hun.

Av Helene Lindqvist
Publisert 18. juni 2020 05:40 - Sist endra 18. juni 2020 16:14
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere