Bjørkdahl om UiODoc: – Ikke representative for gruppen de hevder å representere

Stipendiat- og postdoktorforeningen UiODoc retter seg for mye mot utlendinger, beklager Kristian Bjørkdahl. Påstanden avvises av UiODoc-leder Arsenii Zabirnyk.

Kristian Bjørkdahl foran SV-fakultetet

SNEVERT?: – Inntrykket er at UiODoc hovedsakelig er opptatt av saker som er viktigst for internasjonale ansatte. Slik som at mye informasjon kun finnes på norsk eller at mange har lite kunnskap om UiO som institusjon og hvordan ting fungerer, sier postdoktor og UiO-styremedlem Kristian Bjørkdahl.

Foto: Ola Gamst Sæther

Foreningen UiODoc er UiOs egen interesseorganisasjon for stipendiater og postdoktorer. Det heter det i alle fall på organisasjonens nettside.

Postdoktor og medlem i UiOs styre Kristian Bjørkdahl mener beskrivelsen er misvisende.

– Spørsmålet er hvor representative UiODoc egentlig er for den gruppen de hevder å representere. Mitt inntrykk er at de først og fremst jobber for særinteresser, sier han til Uniforum.

Dette er UiODoc:

  • Interesseorganisasjon for stipendiater og postdoktorer på UiO.
  • Startet for første gang opp i 2003, og ble startet opp på ny i 2008. Siden 2013 har organisasjonen mottatt støtte fra UiO.
  • Alle stipendiater og postdoktorer er automatisk medlem av organisasjonen.
  • Slik presenterer de seg på sin egen nettside:«We are an organization that works to represent, support and improve the academic, educational and social experiences of PhD candidates and postdocs at the University of Oslo. Additionally, we contribute to strategies concerning education and research, both at UiO and on a national level»

Kilde: UiODocs nettside.

– Begynte med en bredere sammensatt gruppe

Postdoktoren har merket seg at UiODocs omfangsrike styre nesten utelukkende består av personer med internasjonal bakgrunn.

– Den tunge overvekten av internasjonale fører antakelig til at de har et annet sett med prioriteringer enn de ville hatt om de var bredere sammensatt, mener Bjørkdahl.

Dette baserer han blant annet på en samtale han selv har hatt med representanter for organisasjonen, etter at han ble valgt inn i UiO-styret.

– Inntrykket er at de hovedsakelig er opptatt av saker som nok er viktigst nettopp for internasjonale. Slik som at mye informasjon kun finnes på norsk eller at mange har lite kunnskap om UiO som institusjon og hvordan ting fungerer.

– Du mener UiODoc har blitt en gruppe for utenlandske stipendiater og postdoktorer?

– Den er mer det en det burde vært.

– Tror du i så fall at dette kan virke selvforsterkende, at norske stipendiater og postdoktorer ikke opplever UiODoc som relevante?

– Det vet jeg ikke. Men det skulle ikke forundre meg. Jeg har hørt det rapportert herfra og derfra at de startet som en bredere sammensatt gruppe, men over tid har blitt en organisasjon mest for de internasjonale.

– Har du tatt opp dette med UiODoc?

– Jeg luftet det med dem at de nesten bare tiltrekker seg internasjonale. De var klar over det, og virket ikke nødvendigvis fornøyd. Samtidig oppfattet jeg ikke noe driv i retning av å endre på det, beskriver Bjørkdahl.

Kom opp i universitetsstyret

Blant orienteringssakene på forrige møte i universitetsstyret, var at rektor hadde godkjent på fullmakt oppnevningen av representant og vara for kategorien «midlertidige, vitenskapelige ansatte» til det sentrale valgstyret. Kandidatene var foreslått av UiODoc.

Bjørkdahl innvendte i møtet at han mente de ikke egnet seg for oppgaven.

– I tillegg til at UiODoc er blitt en organisasjon mest for de internasjonale, omfatter de heller ikke midlertidige forskere eller førsteamanuenser, påpeker han overfor Uniforum.

Universitetsdirektør Arne Benjaminsen sa i møtet at han skulle ta med synspunktet videre.

Medlemmet og varamedlemmet UiODoc hadde foreslått, var for øvrig sin egen nestleder og leder. Begge postdoktorer.

– Hva synes du om at de valgte sin egen leder og nestleder?

– Jeg vet ikke om det er noe formelt sett i veien for det. Men det er litt pussig, synes Bjørkdahl.

Alle er «automatisk» medlem

En ting Bjørkdahl reagerer sterkt på, er at det heter på UiODocs nettsider at alle stipendiater og postdoktorer på UiO automatisk er medlemmer. Det ser han som problematisk på flere vis, ikke minst fordi mange han selv har snakket med, verken vet at de er medlemmer eller kjenner til organisasjonen. Ved å skrive at alle postdoktorer og stipendiater er medlemmer, tilsniker de seg dessuten en legitimitet de strengt tatt ikke har, argumenterer postdoktoren.

– De du har snakket med som ikke kjente til UiODoc, uttrykker de at de har et behov for en sånn organisasjon?

– Jeg tror mange i den gruppen kunne satt pris på en sånn organisasjon. Men alt avhenger av hvordan den fungerer. Hva de tilbyr og hvilke interesser de jobber for, poengterer Bjørkdahl.

– Viktig å jobbe for norskkurs

– Er det behov for å opprette en ny organisasjon for midlertidige vitenskapelige ansatte, i tillegg til UiODoc?

– Man kan jo ikke mene det. Det blir bare å innby til en konflikt som jeg ikke tror det er så mye å hente på. Jeg har også hørt derfra at det er vanskelig å drifte aktiviteten. At de ønsker seg litt bedre finansiering og sånn. Så det kan hende det skorter på sånne ting, at de har ikke helt ressurser til å nå utover seg selv.

– Det er vel bra at internasjonale ansatte engasjerer seg? Vanligvis har de rykte på seg for eksempel til ikke å stemme ved valg?

– Det er veldig bra. De gjør det man må gjøre, nemlig å slå seg sammen og prøve å bevege på ting som ikke oppleves bra. Det støtter jeg på alle måter. For eksempel synes jeg det er viktig å jobbe for å legge bedre til rette for norskkurs. Problemet er at organisasjonen så vidt jeg kan se, jobber for en mindre gruppe enn de gir seg ut for. Jeg kan ikke skjønne hvordan de klarer å nekte for det. Det ser for meg ganske åpenbart ut, konstaterer Bjørkdahl.

Jobben med å gjøre UiODoc mer representativ kan likevel ikke være UiODocs ansvar alene, legger han til:

– Stipendiater og postdoktorer fra sjikt som ikke nå er særlig representert der kan også gjøre noe for å bøte på problemet. De kan engasjere seg!

Kjenner seg ikke igjen

Leder Arsenii Zabirnyk i UiODoc stiller seg uforstående til Bjørkdahls påstander.

– UiO-styremedlem Kristian Bjørkdahl hevder at UiODoc ikke er representative for alle stipendiater og postdoktorer på UiO. Han viser til at de aktive hos dere nesten utelukkende har internasjonal bakgrunn, og at sakene dere jobber for preges av dette?

– Det stemmer ikke. Jeg ser ikke poenget hans. Selvfølgelig representerer vi alle stipendiatene og postdoktorene på UiO. Utfordringene med hensyn til karriereutvikling og balanse mellom arbeid og fritid er de samme både for de norske og de internasjonale. Vi ønsker dessuten å rekruttere så mange aktive som mulig, sier Zabirnyk.

Portrettbilde av leder Arsenii Zabirnyk i UiODoc
VANSKELIG INFORMASJONSJOBB:– Synlighet er et kjempeproblem for oss, sier UiODoc-leder Arsenii Zabirnyk.

– Men det stemmer at de fleste aktive medlemmene har internasjonal bakgrunn?

– UiODOc er åpen for alle, men de fleste aktive er internasjonale. Folk som vil bidra, de kommer og bidrar. Men vi kan ikke tvinge folk til å gjøre et frivillig arbeid for universitetet, poengterer Zabirnyk.

– For øvrig har det også vært tider da de fleste i UiODoc-styret var nordmenn. Det viktigste for et styre er uansett å ha profesjonelt mangfold, ikke mangfold basert på nasjonalitet, fortsetter han.

Kanskje skyldes dagens fravær av nordmenn i UiODoc at de heller deltar andre steder, foreslår Zabirnyk:

– Om du ser på andre styrer på UiO, som universitetsstyret og fakultetsstyrene, så ser du at posisjonene for midlertidige, vitenskapelige ansatte i hovedsak er besatt av nordmenn. Å finne veien dit er vanskeligere for de internasjonale, for eksempel fordi de ikke har tilstrekkelig kunnskap om hvordan de kan stille til valg.

Kurs i folkedans

Når det gjelder hvorfor internasjonale oppsøker UiODoc, tror han det skyldes at de selv har erfart en del problemer på kroppen. Kanskje de har opplevd det vanskelig å finne seg bolig eller melde seg på norskkurs.

– Derfor kommer de til UiODoc og vil gjøre ting bedre ikke bare for seg selv, men også for andre, sier Zabirnyk, og trekker fram at UiODoc også samarbeider tett med International staff mobility office (ISMO), som hjelper internasjonale UiO-ansatte med praktiske spørsmål.  

Men dette betyr ikke at UiODoc-aktivitetene kun er tilpasset noen få, poengterer lederen:

– Aktivitetene, debattene og eventene våre er for alle stipendiater og postdoktorer. Ikke bare en spesiell gruppe. For eksempel arrangerer vi «PhD and Postdoc Breakfast club» en gang i måneden, i tillegg til at vi bidrar til workshops og konferanser. Om to uker arrangerer vi gratis kurs i norsk folkedans!

– Ønsker dere flere aktive nordmenn i organisasjonen?

– Selvsagt. Det ville også vært til fordel for oss. Selv om universitetet kaller seg internasjonalt, finnes mye informasjon bare på norsk. Mange hos oss forstår noe norsk, men iblant er det saker det kan være vanskelig å sette seg inn i.

UiODocs nettside er utelukkende å finne på engelsk.

– Vi prøver å ha en nettside som er mest mulig inkluderende for alle, forklarer Zabirnyk.

Vanskelig å nå ut

At mange i målgruppen ikke kjenner til UiODoc eller at de omtales som medlemmer, forklarer lederen med at det er vanskelig å nå ut med informasjon. Selv hadde han vært på UiO i over et år før han hørte om organisasjonen.

– Synlighet er et kjempeproblem for oss. Stipendiater og postdoktorer holder til ved forskjellige fakulteter, i tillegg til ved museer og sykehus. Vi har ikke tilgang på noen felles e-postadresse til å nå dem med. Selv masse-e-postene vi får lov til å sende ut noen ganger i året, når ikke de ansatte på sykehusene. For å bøte på dette prøver vi i stedet å delta på alle slags arrangementer som samler stipendiater og postdoktorer, sier Zabirnyk.

Foreslo egen nestleder og leder

– Til UiOs sentrale valgstyre foreslo dere deg som vara og UiODocs nestleder som representant. Hvordan gikk dere fram?

– Vi diskuterte hvem som hadde kapasitet til å ta på seg vervene. Problemet vårt er at vi mangler folk. Forskningen er hovedoppgaven vår, og det vi gjør for UiODoc og UiO spiser av denne tiden. Så vi oppnevnte de personene som hadde tid. Det var sånn vi forsto oppgaven, forklarer Zabirnyk.

– Vi har ikke noen spesiell kanal hvor vi kan spørre alle stipendiater og postdoktorer, legger han til.
 

Av Helene Lindqvist
Publisert 30. okt. 2019 05:40 - Sist endra 2. feb. 2021 14:40
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere