Seks foreslåtte kandidater nektet å stille opp i årets styrevalg

Til sammen 15 kandidater stilte i vår til valg til fire plasser i universitetsstyret. Seks faste vitenskapelige ansatte, fem teknisk-administrative ansatte og fire midlertidig vitenskapelig ansatte.

De kunne vært 21 kandidater. I alle tre valggruppene meldte nemlig foreslåtte kandidater tilbake etter forslagsfristens utløp at de ikke aksepterte kandidaturet. En av disse hadde foreslått seg selv.

UiOs praksis er at det gis mulighet til dette. Det samtidig som UH-lovens § 9-5 nr. 1 slår fast at «En ansatt som blir valgt til styret eller andre tillitsverv ved institusjonen, har plikt til å ta imot vervet». Unntaket er personer som har rett på fritak fra valg på grunn av tidligere fungering i vervet.

I UiOs eget valgreglement heter det i §10 nr. 5 at «Den som har rett til fritak fra valg, kan også kreve seg strøket av forslag».

• Les også: Bestilte rapport om styrevalg – glemte å følge den opp

– En uting å sette folk på valglister de ikke ønsker å stå på

Den lovbestemte plikten til å ta imot og utføre tillitsverv, må forstås slik at den gjelder personer som har akseptert å stå på valglisten, vurderer valgstyrets leder på UiO, jussprofessor Marit Halvorsen.

Hun forsvarer derfor UiOs praksis som lar både kandidater som er foreslått av andre og kandidater som har foreslått seg selv, trekke seg uten begrunnelse. Dette må skje innen en gitt frist etter forslagsfristens utløp og før kandidatene er godkjent av valgstyret. I år var fristen til å akseptere eller ikke akseptere kandidaturet på tre døgn.

– Valgreglementet gjentar UH-loven § 9-5, som altså sier at den som er valgt, skal ta imot valget. Verken reglementet eller loven har bestemmelser som gjelder aksept av å stå på liste eller når man kan trekke seg før man er formelt valgt, sier valgstyrelederen.

Halvorsen påpeker at det ikke ville være noen heldig situasjon om noen som ikke ønsket det, måtte stille til valg.

– Praksis på UiO følger prinsippet i valglovens § 3-2, som gir rett til å skriftlig erklære at man ikke ønsker å stå på liste. Det er jeg glad for. Det er en uting å sette folk på valglister de ikke ønsker å stå på, slår valgstyrelederen fast.

• 2019: Fikk trekke seg fra styrevalget: – Vanskelig å løse saken på andre måter

Var på vei ut av UH-loven

I 2018 satte regjeringen ned et utvalg ledet av advokat Helga Aune som fikk i mandat å gjennomgå hele universitets- og høyskoleloven. Aune-utvalget leverte sin NOU i februar 2020.

Her ble det lagt opp til å fjerne lovbestemmelsen om plikt til å ta imot tillitsverv, for i stedet å la spørsmålet være opp til institusjonenes styrer. I NOUen heter det:

«Gjeldende lov § 9-5 om plikt til å ta imot og utføre tillitsverv er ikke videreført, og det er heller ikke gjeldende § 9-4 syvende ledd om at styret kan bestemme at visse stillinger ikke er valgbare til institusjonens styre. Siden disse to bestemmelsene er tatt ut av loven, er det opp til styret å vurdere eventuell regulering av slike forhold».  

Ingen av disse endringene er blitt realisert.

I loven som ble ferdigbehandlet i Stortinget sist uke, er det ikke gjort noen endringer i reglene for nekting av valg, konstaterer jussprofessor emeritus ved UiB og ekspert i forvaltningsrett og UH-loven Jan Fridthjof Bernt.

– Vi har ikke fått den reformen utvalget la opp til. NOU-en er blitt satt i parentes og den store gjennomgangen av UH- loven satt på vent, beskriver jussprofessoren.

• Les også: Fortsatt uenighet om universitetsansatte kan nekte valg: KD er åpne for at loven må klargjøres

KD: Personer som foreslår seg selv, kan ikke uten videre trekke seg

Bernt har ved flere anledninger uttalt i Uniforum at han vurderer UiOs praksis til å være i strid med UH-loven. Etter Bernts tolkning løper plikten til å ta imot valg, fra man er foreslått. For hvis ikke, er UH-lovens bestemmelser om rett til fritak fra gjenvalg i like lang tid som man har fungert i vervet, helt overflødige, poengterer han.

– Dette burde vært ryddet opp i gjennomgangen av UH-loven, slår Bernt fast.

Han viser til at dagens lovtekst er en videreføring av loven fra 1995 som er en videreføring av loven fra 1989. Riktignok har det skjedd en endring i ordlyden.

– I 1989 sto det at den som var foreslått, hadde plikt til å ta imot valg. I 1995 er ordet «foreslått» ute, samtidig som det står det at det er en videreføring av gjeldende lov, påpeker han.

I slutten av 2019 medga Kunnskapsdepartementet i et svar på en henvendelse fra UiO at det er «uklart om universitets- og høyskoleloven etter sin ordlyd pålegger en plikt til å stille til valg»». Departementet skrev videre at de er «åpne for at spørsmålet må avklares tydeligere i loven» og viste til utvalget som på den tiden gjennomgikk regelverket for universiteter og høyskoler.

Departementet støttet likevel UiOs praksis om at «den som er foreslått som kandidat av andre, uten at vedkommende selv samtykker, ikke har noen plikt til å stille til valg.» Samtidig avviste departementet det som også er UiOs praksis, nemlig at det er fri adgang til å trekke seg også for personer som har foreslått seg selv.

Foreslår at samtykkeerklæring må følge med forslag

Bernt konstaterer at når departementet har talt, så blir deres tolkning gjeldende. Og han understreker at han har god forståelse for behovet for å ha mulighet til å nekte valg.

– Det er ikke forstandig å piske folk inn i verv dersom de ikke ønsker det. Men fristen for å nekte valg må gå ut før fristen for å foreslå kandidater. Da blir det mulig å levere inn et annet forslag, for eksempel om den man ellers ville ha støttet, har trukket seg, sier han og fortsetter:

– En annen mulighet er at samtykke fra den som foreslås må følge med et kandidatforslag. Flere løsninger kan altså være fornuftige, men dette er ting man må tenke igjennom, oppfordrer jussprofessoren.

De seks som ikke aksepterte å stille til valg i år, hadde alle bare én forslagsstiller bak seg. Og en av dem var altså foreslått av seg selv. Men teoretisk kunne også for eksempel HF-professor Helge Jordheim som var foreslått av en bred forsamling profilerte skikkelser fra alle UiOs fakulteter bortsett fra OD, trukket seg etter forslagsfristens utløp. Da ville valget foregått uten en mannlig HF-kandidat.

• Les også: Kvinnelig kandidat kan ende i universitetsstyret uten en eneste stemme

Kluge: UiOs praksis er ikke i tråd med valgreglementet

Etter valget i 2017 uttalte Bernt til Uniforum at UiO trolig handlet i strid med universitets- og høgskoleloven da fem kandidater fikk trekke seg fra valget. Uttalelsen gjorde UiO så usikre at universitetet straks bestilte en utredning fra advokatfirmaet Kluge.

Kluge konstaterte at «Det hefter betydelige tvil» ved konklusjonene de selv kom fram til, og oppfordret UiO til å kontakte departementet. Advokatenes vurdering var likevel at «En person som blir foreslått, men straks meddeler valgstyret at vedkommende ikke ønsker å stå på listen, har trolig ikke plikt til å stille til valg».

Imidlertid kom advokatene også til at UiOs praksis ikke er i tråd med universitetets eget valgreglement. I notatet skrev de: «I reglementet heter det at den som har rett til fritak fra valg, kan kreve seg strøket fra forslag. Praksis er imidlertid at personer kontaktes når de er foreslått, og da kan nekte å bli oppført som kandidat, uten å oppgi grunn.»  

Advokatenes forslag var å oppdatere valgreglementet:

«Som en oppfølging av dette kan det være fornuftig å nedfelle i valgreglementet adgangen til å avvise et forslag om å stå på kandidatlisten. Slik blir det ingen tvil om hva slags praksis UiO opererer med.»

• Les også: Jan Fridthjof Bernt mener Kluge-advokatene tar feil

Valgstyrelederen: – reglementet på UiO bør endres

Personaldirektør Irene Sandlie uttalte til Uniforum i juni 2019 at forslag om endringer i valgreglementet skulle legges fram for universitetsstyret etter at UiO hadde lagt saken fram for Kunnskapsdepartementet. Departementet svarte UiO like før jul samme år.

Fire år etter at Kluge foreslo endringen, er den fremdeles ikke realisert på UiO.

Valgstyrets leder Marit Halvorsen mener en slik endring er på sin plass:

– Kluge har helt rett i at reglementet på UiO bør endres slik at det kommer tydelig fram at det kreves uttrykkelig aksept for å stå på valgliste, sier hun.