Jan Fridthjof Bernt mener Kluge-advokatene tar feil

Arbeider av Jan Fridthjof Bernt er mye brukt som kilde i Kluge-rapporten om universitetsstyrevalg. Likevel mener Bernt at advokatene konkluderer feil.

UENIG: – Det er tale om en bestemmelse om innholdet av arbeidsforholdet som tilsatt, og da er det ikke spesielt dramatisk at man kan gi pålegg om å ta imot verv i styringsorganer, argumenterer Jan Fridthjof Bernt mot Kluges resonnement.

Foto: Eivind Senneset/ UiB

UiO handlet trolig i strid med universitets- og høgskoleloven da fem kandidater fikk trekke seg fra universitetsstyrevalget, konkluderte jussprofessor ved UiB Jan Fridthjof Bernt i Uniforum våren 2017.

Professorens uttalelser gjorde UiO så usikre at universitetet bestilte en utredning fra advokatfirmaet Kluge. I denne kommer advokatene med flere vurderinger og anbefalinger, som UiO «ved en inkurie» foreløpig ikke har fulgt opp.

I Kluges notat finnes en rekke referanser til Bernt, som er en av Norges fremste eksperter på forvaltningsrett og UH-loven. Likevel har advokatene endt opp med et resonnement og en konklusjon som Bernt mener må være feil.

Dette er UiOs styre

* Universitetsstyret er UiOs øverste organ. Styret har elleve medlemmer og består av styreleder, tre medlemmer valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, ett medlem valgt blant de teknisk og administrativt ansatte, to medlemmer valgt blant studentene og fire eksterne medlemmer. Rektor er styrets leder.

Enige i saken fra 2017

Bernt og Kluge er enige om noe: De fem kandidatene som fikk valgstyrets tillatelse til å trekke seg etter forslagsfristen ved valget i 2017, skulle neppe fått lov til dette.

Adgangen til å trekke seg fra styrevalg på et tidligere tidspunkt, er de derimot uenige om:

– Det avgjørende spørsmålet er tolkingen av bestemmelsen i universitets- og høyskoleloven § 9-5 nr. 1, der det står at «En ansatt som blir valgt til styret eller andre tillitsverv ved institusjonen, har plikt til å ta imot vervet», oppsummerer Bernt overfor Uniforum.

Mens Kluge mener at plikten til å stille til valg løper fra og med kandidaten har akseptert et forslag om å stille til valg, tolker Bernt loven slik at plikten oppstår i det man er foreslått.

– Etter min oppfatning taler de beste grunner for at vi tolker loven slik at det ikke er adgang til å nekte valg, heller ikke i den form at man ber seg strøket fra listen med kandidater, presiserer professoren.

Sistnevnte er praksis på UiO i dag: Foreslåtte kandidater blir kontaktet av valgstyret og gis da mulighet til å trekke seg fra valg innen en viss frist.

Kluge ber UiO konsultere departementet

At Bernt og Kluge har landet på ulik konklusjon, skyldes resonnementet i forkant.

Advokatene viser til det såkalte legalitetsprinsippet, som innebærer at staten ikke kan gjøre inngrep i borgernes rettsstilling uten hjemmel i lov. Et eksempel på et slikt inngrep, kan ifølge Kluge være en plikt til å stå på en valgliste med en begrenset adgang til å trekke seg. Her mener de UH-loven er uklar på hvorvidt det eksisterer en slik plikt også i perioden før man er valgt. De konstaterer at juridisk teori legger til grunn at det eksisterer en plikt også til å stå på valglisten, men påpeker at litteraturen ser ut til å forutsette at kandidaten i utgangspunktet har takket ja.

«I mangel av en klar regulering i loven» lander Kluge derfor på at plikten til å stille til valg ikke oppstår allerede på det tidspunkt kandidaten foreslås. Personen må også ha akseptert å stille til valg. Men svaret er ikke opplagt, understreker de, og ber altså UiO konsultere Kunnskapsdepartementet.

– Ikke spesielt dramatisk

Bernt stiller seg derimot tvilende til at kravet i Grunnlovens § 113, om hjemmel i lov for inngrep, er relevant i dette tilfellet.

 – Jeg er sterkt i tvil om denne tolkingen kan være riktig, sier Bernt om Kluges resonnement.

Professoren viser til UH-lovens bestemmelse om plikt til å motta verv, er en plikt for den som er ansatt ved et statlig universitet eller en statlig høyskole. Dermed berører den verken ansatte ved private institusjoner eller studenter og andre som ikke er tilsatt ved vedkommende institusjon.

– Det er med andre ord tale om en bestemmelse om innholdet av arbeidsforholdet som tilsatt, og da er det ikke spesielt dramatisk at man kan gi pålegg om å ta imot verv i styringsorganer, argumenterer Bernt.

– Kan skape problemer for valgprosessen

Professoren vedgår at det kan finnes gode grunner til at noen som er foreslått til et verv, skal ha mulighet til å nekte å stille som kandidat. Samtidig vil en slik adgang til å trekke seg kunne skape betydelige problemer for valgprosessen, vurderer han, og kommer med et eksempel:

– Det kan oppstå situasjoner hvor andre potensielle kandidater ikke har blitt foreslått, fordi man ikke ville konkurrere med, eller var sterkt tilfreds med, den som nå trekker seg.

– I tillegg kan man oppleve å stå uten et tilstrekkelig antall kandidater, fordi for mange har trukket seg, tilføyer Bernt.

Det motsatte – ikke å åpne for muligheten til å nekte å stille til valg – ser han ikke det store problemet med. Heller ikke i tilfeller der man uansett har nok kandidater til å fylle både verv og varaposisjoner.

– Den som sterkt ber om ikke å bli valgt, vil normalt ikke stå i stor fare for å bli valgt. Men om det kniper, må den som er ansatt være villig til å påta seg denne byrden, argumenterer professoren.

– Overflødig bestemmelse

Bernt har også ytterligere et argument for sin lovtolkning.

I tillegg til å slå fast at «En ansatt som blir valgt til styret eller andre tillitsverv ved institusjonen, har plikt til å ta imot vervet», heter det i UH-loven § 9-5 nr. 1 at «En ansatt som blir valgt til styret eller andre tillitsverv ved institusjonen, har plikt til å ta imot vervet. Den som har gjort tjeneste i et tillitsverv, har rett til fritak fra gjenvalg til dette i like lang tid som vedkommende har fungert i vervet.»

– Slik jeg leser § 9-5 nr. 1, er det rimelig klart at her forutsetter man plikt til å la seg nominere og ta imot valg. Bestemmelsen i andre setning om at den som har gjort tjeneste i et tillitsverv, har rett til fritak fra gjenvalg til dette i like lang tid som vedkommende har fungert i vervet, ville jo være helt overflødig hvis det var generell adgang til å nekte å la seg nominere og ta imot valg, poengterer Bernt.


Plikt til å ta i mot og utføre tillitsverv


Dette sier universitets- og høyskoleloven:

§ 9-5 Plikt til å ta imot og utføre tillitsverv:

(1) En ansatt som blir valgt til styret eller andre tillitsverv ved institusjonen, har plikt til å ta imot vervet. Den som har gjort tjeneste i et tillitsverv, har rett til fritak fra gjenvalg til dette i like lang tid som vedkommende har fungert i vervet. Varamedlem som har møtt som medlem minst halve valgperioden, kan kreve seg fritatt for valg som medlem i neste periode.

(2) Innehaver av tillitsverv skal fratre når valgbarheten opphører.

§ 9-4 Valg og oppnevning av styret:

(4) Et styremedlem blir stående inntil nytt styremedlem er valgt selv om tjenestetiden er utløpt. Når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett til å tre tilbake før tjenestetiden er ute. Styret og gruppen som har valgt styremedlemmet, skal gis rimelig forhåndsvarsel.


Dette sier UiOs valgreglement:

§ 7 Valgbarhet og plikt til å ta imot valg for tilsatte:
(3) Universitets- og høyskolelovens § 9-5 (lovdata.no) fastsetter at en tilsatt som blir valgt til styret eller andre tillitsverv ved institusjonen, har plikt til å ta imot vervet. Den som har gjort tjeneste i et tillitsverv, har rett til fritak fra gjenvalg til dette i like lang tid som vedkommende har fungert i vervet. Varamedlem som har møtt som medlem minst halve valgperioden, kan kreve seg fritatt for valg som medlem i neste periode. Innehaver av tillitsverv skal fratre når valgbarheten opphører.

§ 10 Forslag på kandidater:
(3) Forslagsstillerne kan trekke eller endre et forslag før fristen for innlevering av forslag. Hvis et forslag blir trukket, skal valgstyret straks sende melding om dette til de kandidatene som sto oppført i forslaget.
(4) Når valgstyret mottar forslag på kandidater, skal de foreslåtte kandidatene straks underrettes om dette. Valgstyret redegjør for eventuell rett til fritak for valg etter § 9-5 i universitets- og høyskoleloven (lovdata.no).

Av Helene Lindqvist
Publisert 5. juni 2019 05:00 - Sist endret 5. juni 2019 10:22
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere