Bestilte rapport om styrevalg – glemte å følge den opp

For to år siden bestilte UiO et notat om styrevalg fra advokatfirmaet Kluge. «Ved en inkurie» er anbefalingene ikke blitt fulgt opp, beklager personaldirektøren.

GÅR VIDERE MED SAKEN: – Ved en inkurie ble saken beklageligvis ikke forelagt Kunnskapsdepartementet, som forutsatt av det avgåtte valgstyret. Saken vil nå bli sendt til Kunnskapsdepartementet, klargjør personaldirektør Irene Sandlie.

Foto: Ola Sæther

En tredjedel av kandidatene har trukket seg, meldte Uniforum i forbindelse med universitetsstyrevalget på UiO i 2017.

Men burde de egentlig fått tillatelse til det? Professor i juss ved UiB og ekspert i forvaltningsrett Jan Fridthjof Bernt landet på et nei. Trolig var UiOs godkjenning i strid med Universitets- og høyskoleloven, uttalte Bernt til Uniforum.

Som en direkte reaksjon på Bernts utspill, bestilte UiO en utredning fra advokatfirmaet Kluge. Siden den gang har lite skjedd med saken, men nå kan det bli fortgang.

Anbefalte UiO å konsultere departementet

Oppdraget UiO ga Kluge, var å vurdere hvorvidt foreslåtte kandidater til UiO-styret som er oppført på kandidatlisten, kan trekke seg fra listen før valg skjer.

Kluge leverte raskt et seks sider langt notat der de både konkluderer og tar forbehold. Fordi loven ifølge advokatene er såpass uklar, oppfordrer de UiO til å kontakte Kunnskapsdepartementet.

Her er noen av Kluges vurderinger:

  • I det konkrete tilfellet som utløste henvendelsen fra UiO, kunne universitetet trolig ikke fritt samtykke til at de fem kandidatene trakk seg. Dette fordi kandidatene i utgangspunktet hadde akseptert å stille til valg.
  • En person som blir foreslått, men straks meddeler valgstyret at vedkommende ikke ønsker å stå på listen, har trolig ikke plikt til å stille til valg. Dette fordi plikten ikke er tilstrekkelig regulert i loven.
  • Det er oppstått en praksis på UiO som ikke er i tråd med eget valgreglement. I reglementet heter det at den som har rett til fritak fra valg, kan kreve seg strøket fra forslag. Praksis er imidlertid at personer kontaktes når de er foreslått, og da kan nekte å bli oppført som kandidat, uten å oppgi grunn. Som en oppfølging av dette kan det være fornuftig å nedfelle i valgreglementet adgangen til å avvise et forslag om å stå på kandidatlisten. Slik blir det ingen tvil om hva slags praksis UiO opererer med.
  • Det hefter betydelige tvil ved konklusjonene. Det kan derfor være hensiktsmessig å forelegge problemstillingen for Kunnskapsdepartementet.

UiO gjenopptar saken

Ved det UiOs personaldirektør Irene Sandlie omtaler som «en inkurie» er Kluges anbefalinger ikke blitt fulgt opp. UiO har verken kontaktet Kunnskapsdepartementet eller vurdert å presisere valgreglementet i tråd med advokatenes råd.

– Har Kluges vurderinger fått noen direkte konsekvenser for UiOs gjennomføring av valg, eller for valgreglementet?

– Tidligere leder av det sentrale valgstyret rettet en forespørsel til administrasjonen våren 2017 om det kunne bestilles en juridisk vurdering fra Kluge knyttet til problemstillingen om valgbarhet og plikt til å ta imot valg. Administrasjonen bestilte på denne bakgrunn rapporten fra Kluge. Etter at rapporten fra Kluge var behandlet i det nå avgåtte sentrale valgstyret i juni 2017, meldte det samme valgstyret inn en sak til administrasjonen høsten 2017 om forslag til endringer i valgreglementet, skriver Sandlie på e-post til Uniforum.

– Ved en inkurie ble saken beklageligvis ikke forelagt Kunnskapsdepartementet, som forutsatt av det avgåtte valgstyret. Saken vil nå bli sendt til Kunnskapsdepartementet, opplyser personaldirektøren.

– Kluge skriver at «det kan være fornuftig å nedfelle i valgreglementet adgangen til å avvise et forslag om å stå på kandidatlisten, slik at det ikke er noen tvil om hva slags praksis UiO opererer med.» Dette er ikke gjort. Var det ikke et godt råd?

– Forslag om endringer i valgreglementet skal behandles i Universitetsstyret. Forslaget om endringer vil derfor legges frem for Universitetsstyret etter at saken er forelagt Kunnskapsdepartementet, opplyser personaldirektøren.

Beklager at ny leder ikke ble informert

Høsten 2018 overtok professor Bjørn Erik Rasch som leder for det sentrale valgstyret. Kluges notat om adgangen til å trekke seg fra valg, ble han aldri orientert om.

Også ved denne vårens valg av universitetsstyrerepresentant for gruppen midlertidige, vitenskapelige ansatte, fikk en kandidat valgstyrets godkjenning til å trekke seg. Postdoktoren hadde selv foreslått sitt eget kandidatur, og fikk tillatelse til å trekke seg to uker etter at han var godkjent og kunngjort som kandidat. Overfor Uniforum betegnet Rasch det hele som en misforståelse.

Personaldirektør Sandlie beklager at valgstyrets nye leder aldri fikk høre om Kluges notat.

– Etter at notatet ble bestilt av UiO, har valgstyret fått ny leder. Ifølge hans uttalelser til Uniforum 9. mai er han ikke blitt orientert om Kluge-notatet. Hvordan kan det ha seg?

– Vi har praksis for at valgstyrets leder informeres om viktige saker. Som følge av inkurien ble dessverre ikke valgstyrets leder informert om denne saken, noe jeg beklager skriver Sandlie.

– Trygg på at resultatet ville blitt det samme

Valgstyreleder Rasch vil ikke kommentere hvorvidt han synes han burde ha blitt informert om Kluge-notatet som han nå i ettertid har lest.

– Burde du blitt gjort kjent med Kluges notat da du overtok som valgstyreleder?

– Det har jeg ingen kommentar til. Jeg merker meg imidlertid at rapporten ikke endrer noe i forhold til den aktuelle saken med kandidater til styrevalget for midlertidige ansatte. Jeg er trygg på at resultatet ville blitt det samme, svarer Rasch på e-post til Uniforum.

– Hvor viktig eller uviktig er «detaljer» som trekkfrist og adgang til å trekke seg for legitimiteten til universitetsstyrevalg?

– Utgangspunktet er universitets- og høyskolelovens bestemmelse om at en kandidat som velges har plikt til å ta imot vervet, og at det kan argumenteres for at det på et tidspunkt også oppstår en plikt til å stå på den godkjente kandidatlisten til valget. Gitt dette utgangspunktet er det viktig med prosedyrer og frister som sikrer at velgerne får reelle og motiverte kandidater å forholde seg til. Det er essensielt for valgenes legitimitet. Det er i denne sammenheng også viktig å minne om at valgreglementets bestemmelse om at forslagsstillere ikke kan trekke forslag etter at forslagsfristen er gått ut, ikke bør blandes sammen med kandidatenes mulighet for å trekke seg dersom de ikke aksepterer å stille til valg, skriver valgstyrelederen.

– Tar ikke opp alle relevante spørsmål

Det er alltid nyttig å få en kompetent gjennomgang av reglene på området, synes Rasch.

– Rapporten er meget interessant så langt den rekker, men den tar ikke eksplisitt opp alle relevante spørsmål, for eksempel knyttet til det sentrale valgstyrets rolle og når et formelt kandidatforslag kan sies å foreligge. Rapporten klargjør også på en utmerket måte hvor loven slutter og juridisk teori begynner. Det er derfor i mine øyne ingen tvil om at UiOs praksis er godt i samsvar med lovens bokstav, vurderer han.  

– Kluge skriver at «det kan være fornuftig å nedfelle i valgreglementet adgangen til å avvise et forslag om å stå på kandidatlisten, slik at det ikke er noen tvil om hva slags praksis UiO opererer med.» Er du enig med Kluge?

– Dette er ikke drøftet av det sittende valgstyret ennå, men det er noe vi vil ta opp ved første anledning. Jeg ser at det kan være fornuftig å fjerne enhver tvil om hva som er praksis, skriver Rasch.


Plikt til å ta i mot og utføre tillitsverv


Dette sier universitets- og høyskoleloven:

§ 9-5 Plikt til å ta imot og utføre tillitsverv:

(1) En ansatt som blir valgt til styret eller andre tillitsverv ved institusjonen, har plikt til å ta imot vervet. Den som har gjort tjeneste i et tillitsverv, har rett til fritak fra gjenvalg til dette i like lang tid som vedkommende har fungert i vervet. Varamedlem som har møtt som medlem minst halve valgperioden, kan kreve seg fritatt for valg som medlem i neste periode.

(2) Innehaver av tillitsverv skal fratre når valgbarheten opphører.

§ 9-4 Valg og oppnevning av styret:

(4) Et styremedlem blir stående inntil nytt styremedlem er valgt selv om tjenestetiden er utløpt. Når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett til å tre tilbake før tjenestetiden er ute. Styret og gruppen som har valgt styremedlemmet, skal gis rimelig forhåndsvarsel.


Dette sier UiOs valgreglement:

§ 7 Valgbarhet og plikt til å ta imot valg for tilsatte:
(3) Universitets- og høyskolelovens § 9-5 (lovdata.no) fastsetter at en tilsatt som blir valgt til styret eller andre tillitsverv ved institusjonen, har plikt til å ta imot vervet. Den som har gjort tjeneste i et tillitsverv, har rett til fritak fra gjenvalg til dette i like lang tid som vedkommende har fungert i vervet. Varamedlem som har møtt som medlem minst halve valgperioden, kan kreve seg fritatt for valg som medlem i neste periode. Innehaver av tillitsverv skal fratre når valgbarheten opphører.

§ 10 Forslag på kandidater:
(3) Forslagsstillerne kan trekke eller endre et forslag før fristen for innlevering av forslag. Hvis et forslag blir trukket, skal valgstyret straks sende melding om dette til de kandidatene som sto oppført i forslaget.
(4) Når valgstyret mottar forslag på kandidater, skal de foreslåtte kandidatene straks underrettes om dette. Valgstyret redegjør for eventuell rett til fritak for valg etter § 9-5 i universitets- og høyskoleloven (lovdata.no).

Av Helene Lindqvist
Publisert 5. juni 2019 05:01 - Sist endra 5. juni 2019 09:35
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere