Fortsatt uenighet om universitetsansatte kan nekte valg: KD er åpne for at loven må klargjøres

Er det fritt fram for å si nei om man blir foreslått som kandidat til universitetsstyret? Jan Fridthjof Bernt og Kunnskapsdepartementet er uenige.

universitetsstyret rundt møtebordet i professorboligen

LETT Å FÅ EN PLASS RUNDT BORDET?: Etter at tre kandidater trakk seg i 2017, var fire av de fem gjenværende kandidatene sikret plass som representant eller vara for de faste, vitenskapelige ansatte i UiOs styre.

Foto: Ola Gamsdt Sæther

Universitetsdemokratiet er en viktig del av identiteten til Universitetet i Oslo. I UiOs øverste organ, Universitetsstyret, er fire av elleve medlemmer valgt inn i styret av sine kollegaer som representanter for sine respektive stillingskategorier. I tillegg er valgt rektor styreleder.

Men er det mulig å bli valgt inn i Universitetsstyret uten å selv ville det? Universitets- og høgskoleloven sier at den som er tilsatt har plikt til å ta imot og utføre tillitsverv. Hva dette innebærer i praksis, er ekspertene imidlertid uenige om.

På UiO er problemstillingen i ferd med å bli fremmet for det sentrale valgstyret.

Dette sier Universitets- og høgskoleloven:

§ 9-5.Plikt til å ta imot og utføre tillitsverv
(1) En ansatt som blir valgt til styret eller andre tillitsverv ved institusjonen, har plikt til å ta imot vervet. Den som har gjort tjeneste i et tillitsverv, har rett til fritak fra gjenvalg til dette i like lang tid som vedkommende har fungert i vervet. Varamedlem som har møtt som medlem minst halve valgperioden, kan kreve seg fritatt for valg som medlem i neste periode.
(2) Innehaver av tillitsverv skal fratre når valgbarheten opphører.

§ 9-4.Valg og oppnevning av styret
(4) Et styremedlem blir stående inntil nytt styremedlem er valgt selv om tjenestetiden er utløpt. Når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett til å tre tilbake før tjenestetiden er ute. Styret og gruppen som har valgt styremedlemmet, skal gis rimelig forhåndsvarsel.

Dette sier UiOs valgreglement:

§ 7 Valgbarhet og plikt til å ta imot valg for tilsatte
3. Universitets- og høyskolelovens § 9-5 (lovdata.no) fastsetter at en tilsatt som blir valgt til styret eller andre tillitsverv ved institusjonen, har plikt til å ta imot vervet. Den som har gjort tjeneste i et tillitsverv, har rett til fritak fra gjenvalg til dette i like lang tid som vedkommende har fungert i vervet. Varamedlem som har møtt som medlem minst halve valgperioden, kan kreve seg fritatt for valg som medlem i neste periode. Innehaver av tillitsverv skal fratre når valgbarheten opphører.

§ 15 Uttreden i valgperioden
1. Den som ikke lenger er valgbar i valgkretsen, trer ut av det vervet vedkommende er valgt til. Dette gjelder også den som av andre grunner taper sin valgbarhet til vedkommende verv.
2. Den som har permisjon for å arbeide i stilling utenfor universitetet, trer ut i permisjonstiden.
3. Vedkommende organ kan etter søknad frita et medlem fra verv for resten av valgperioden når tungtveiende arbeids- eller velferdsmessige grunner tilsier dette.

KD: Må ville det selv

Uniforum skrev første gang om problemstillingen ved universitetsstyrevalget i 2017. Den gang fikk fem foreslåtte kandidater lov til å trekke seg fra valget etter at forslagsfristen var gått ut. To av de fem hadde foreslått sine egne kandidatur.

UiO forsvarte avgjørelsen, mens professor emeritus og ekspert i forvaltningsrett Jan Fridthjof Bernt argumenterte for at den antakelig var lovstridig. Usikkerheten fikk UiO til å bestille en rapport fra advokatfirmaet Kluge. I tillegg til å gjøre sine egne vurderinger, oppfordret Kluge UiO til å konsultere Kunnskapsdepartementet (KD). Det har UiO nå gjort.

Departementet skriver til UiO før jul i fjor at det er «uklart om universitets- og høyskoleloven etter sin ordlyd pålegger en plikt til å stille til valg». Med henvisning til legalitetsprinsippet som sier at inngrep overfor den enkelte må ha hjemmel i lov, lander de derfor på at den som er foreslått som kandidat av andre, uten at vedkommende selv samtykker, ikke har noen plikt til å stille til valg. Såkalte reelle hensyn taler for det samme, ifølge KD. Dette blant annet fordi «Det er grunn til å tro at dersom et styremedlem velges fordi det har plikt til å stille til valg, vil styremedlemmet ikke nødvendigvis være særlig engasjert i styrearbeidet.»

Personer som har foreslått seg selv, kan derimot ikke uten videre trekke seg fra valg, slik departementet vurderer det. Unntaket er om de kan vise til «særlige forhold» (se faktaboks).

Usikker på om departementet har rett

Departementet har altså kommet fram til omtrent den samme hovedkonklusjonen som advokatfirmaet Kluge, som også mente at plikten til å stille til valg løper fra og med kandidaten har akseptert et forslag om å stille til valg. Advokatfirmaet formulerte seg slik: «En person som blir foreslått, men straks meddeler valgstyret at vedkommende ikke ønsker å stå på listen, har trolig ikke plikt til å stille til valg.»

Jan Fridthjof Bernt sa seg i fjor uenig med Kluge. Han lar seg heller ikke overbevise av departementets resonnement.

– Dette er åpenbart et spørsmål der det er rom for ulike meninger, men jeg er svært usikker på om departementet lander på den riktige forståelsen av lovens regel her, sier han til Uniforum.

Slik Bernt vurderer saken, innebærer bestemmelsen «En ansatt som blir valgt til styret eller andre tillitsverv ved institusjonen, har plikt til å ta imot vervet.» (§ 9-5 nr. 1, første setning) nettopp dette: at en som er tilsatt ved et universitet eller høyskole, har plikt til å påta seg verv som styremedlem.

– Det står ingenting om at den som velges må ha samtykket til dette, poengterer professoren.

– Tvert imot er det i fortsettelsen av bestemmelsen en regel om hvem som kan nekte å ta imot slikt valg: Det er bare de som har sittet som styremedlem tidligere som kan gjøre dette. En slik særlig regel om rett til å nekte å ta imot valg i denne situasjonen, vil selvsagt være helt overflødig hvis man tolker loven slik at alle kan nekte å være kandidat til verv som styremedlem, fortsetter han.

– Kan ikke komme som en overraskelse

Slik jussprofessoren også har påpekt tidligere, gjelder plikten til å ta imot verv kun personer som allerede er tilsatt ved universitetet.

– Den er dermed tilsynelatende en lovfestet presisering av en plikt som følger av selve tilsettingsforholdet, konstaterer han.

Departementet slår fast overfor UiO at en plikt til å ta imot verv eller til å stille til valg er et inngrep overfor den enkelte som krever tydelig lovhjemmel. I brevet skriver de at «Lovhjemmelen bør være tilstrekkelig klar og tydelig til at den enkelte kan forutberegne sin rettstilstand.» 

– Departementet kommer ikke med noen begrunnelse for hvorfor det å stille til valg eller ta imot et verv, er inngripende, bemerker Bernt. Professoren er dessuten ikke enig i at en plikt til å ta imot verv gjør det vanskelig å «forutberegne sin rettstilstand». 

– Her vil jeg mene at for den som leser lovteksten, kan det ikke komme som en overraskelse om hun må ta imot et slikt verv selv om hun ikke ønsker det, kommenterer han.

Tema også ved Stortingsvalg

Det er ikke bare ved universitetene at plikten til å stille til valg og ta imot verv er en aktuell problemstilling. Det samme er tilfellet også blant annet for Stortingsvalg, påpeker Bernt.

– Plikt til å ta imot verv har i det siste vært tema også ved valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer. I denne sammenheng har det vært reist spørsmål om slik plikt kan stride mot menneskerettighetene. Jeg vet ikke om det er gitt noe sikkert svar på dette, men for valg til kommunestyre eller fylkesting har vi nå fått en generell bestemmelse om rett til å kreve seg fritatt for den som fremsetter en skriftlig erklæring om at vedkommende ikke ønsker å stille til valg, innen en frist fastsatt av valgstyret, sier han.

– Problemstillingen kan neppe være aktuell når det gjelder tilsattes plikt til å påta seg verv ved egen arbeidsplass, men jeg tror gode grunner kan tale for at vi uansett bør ha en slik regel også for universiteter og høyskoler. Det kan uten særlige vansker tas inn i universitets- og høyskoleloven allerede i dag, mener professoren.

Kunnskapsdepartementet er også åpne for at spørsmålet må avklares tydeligere i loven. I brevet til UiO viser de til utvalget som gjennomgår regelverket for universiteter og høyskoler. Utvalget skal levere sine forslag til departementet i februar 2020, og departementet skriver at de i forbindelse med oppfølgingen av forslagene, vil vurdere behovet for å klargjøre lovens bestemmelser om valg til styret eller andre tillitsverv.

UiO: Vil bli fremmet for valgstyret

Fram til loven er endret, må man imidlertid forholde seg til den som den er, er Bernts poeng.

– Slik loven er i dag, kan jeg ikke se at den enkelte institusjon kan gi slike regler eller bare gi fritak på egen hånd. Styret kan etter § 9-4 nr. 10 bare gi «nærmere regler om valgene», ikke bestemmelser som strider mot lovens bestemmelser om plikt til å ta imot valg og vilkårene for å bli fritatt fra dette, argumenterer han.

– Departementet bør i alle fall be om en vurdering fra Justisdepartementets lovavdeling av sin lovforståelse, og av spørsmålet om krav til hjemmel i lov for en slik plikt, oppfordrer Bernt.

Universitetsdirektør på UiO Arne Benjaminsen opplyser til Uniforum at «relevante aktører internt» er orientert om departementets brev, og at saken vil bli gjennomgått og fremmet for det sentrale valgstyret. Etter dette vil det eventuelt legges fram en sak for Universitetsstyret, ifølge direktøren.

Varierende konkurranse

Kunnskapsdepartementet skriver i sitt brev til UiO at de ikke er «kjent med tilfeller der det ikke har latt seg gjøre å finne nok ansatte som ønsker å stille til valg til å tilfredsstille lovens krav til styrets sammensetning».

På UiO har det imidlertid vært nære på noen ganger. Sannsynligheten for å bli valgt inn i UiOs øverste beslutningsorgan som representant eller vara er nokså høy når man først er kandidat. Her er noen eksempler:

Ved valget i 2017 – altså til nåværende styre – fikk tre av fire kvinnelige kandidater til vervet som representant for de faste, vitenskapelige ansatte lov til å trekke seg. Dermed var den gjenværende kvinnen sikret styreplass, noe forslagsstiller Harriet Bjerrum Nielsen problematiserte i Uniforum.

Først så det ut til at de resterende mennene med det var sikret enten styreplass eller varaplass. Men det viste seg at valgstyret hadde oversett en mannlig kandidat. Dermed var det én av dem som ønsket å representere de faste vitenskapelige ansatte i UiOs styre, som verken ble representant eller vara.

I kategorien midlertidige, vitenskapelige tilsatte samme år gjensto det bare to kandidater, begge kvinner, etter at en mannlig stipendiat fikk trekke seg. Slik var det bare nok kandidater til å fylle den ene av de to varaplassene.

Av Helene Lindqvist
Publisert 23. jan. 2020 05:40
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere