Styrekandidat Helge Jordheim vil styrke fellesskapet på UiO

HF-professoren stiller til universitetsstyret, hvor han ønsker å være en representant for alle. Aller mest gleder han seg til å oppleve fellesskapet på Blindern igjen når UiO en gang åpner for fullt.

Skjeggete mann med sixpence og skjerf ser inn i kamera

VIL REPRESENTERE ALLE: Professor Helge Jordheim vil gjerne inn i universitetsstyret, og sier han vil jobbe hardt for at alle skal bli hørt, på tvers av fakulteter og fagmiljøer.

Foto: Ola Gamst Sæther

31. mai begynner valget av nytt universitetsstyre. Det skal blant annet velges to representanter for de vitenskapelig ansatte. Blant dem som stiller er Helge Jordheim, professor i kulturhistorie og museologi ved Det humanistiske fakultet (HF).

Uniforum møter professoren for en tilbakelent prat midt på Frederikkeplassen på en grå, men behagelig maidag. Han har så smått fått lov til å jobbe litt fra kontoret på Blindern igjen.

Jordheim mener at UiO i de kommende årene står overfor en rekke dilemmaer, og stiller til valg blant annet for å hjelpe til med å skape åpenhet om disse, og for å bidra inn i beslutningsprosessene for å håndtere dem.

Som eksempel på slike dilemmaer trekker professoren fram problemstillinger som balansen mellom grunnforskning og utfordringsdrevet forskning, mellom faglighet og tverrfaglighet, UiOs streben etter både å være et eliteuniversitet og et breddeuniversitet, samt spenningen mellom internasjonalisering og lokal forankring.

– Kan representere alle

Hvorfor stiller du til universitetsstyret?

– Fordi jeg ønsker å være med å bygge institusjonen som kunnskapsfellesskap og som arbeidsfelleskap, i en periode med store og raske endringer. Jeg tror at jeg med min lange fartstid på UiO, hvor jeg har ledet flere tverrfaglige satsinger og samarbeidet med forskere ved alle fakulteter, har en erfaring som kan være nyttig i styret. Jeg tror jeg kan representere alle de vitenskapelige ansatte på en god måte, og være en tydelig stemme, sier han til Uniforum.

Professoren er svært opptatt av samhandling og samarbeid på tvers av organisasjonen, og mener dette vil være en av nøkkelfaktorene for å kunne fortsette å heve det vitenskapelige nivået på universitetet, både i forskningen og undervisningen.

– UiOs tverrgående satsinger trekker kunnskap sammen på nye måter, som svar på noen av vår tids mest akutte samfunnsutfordringer. På samme måte må utdanningene våre dra nytte av hele bredden i det faglige tilbudet, og bygge attraktive og relevante studieprogrammer som kombinerer fag og emner på tvers av institutter og fakulteter, skriver han i sin valgplattform

Valg til UiOs styre 2021–2025

Universitetsstyret er UiOs øverste organ. Styret har elleve medlemmer og består av styreleder (rektor), to fast vitenskapelig ansatte, én midlertidig vitenskapelig ansatt (velges årlig), én teknisk-administrativ ansatt, to studenter (velges årlig) og fire eksterne medlemmer (oppnevnes av Kunnskapsdepartementet).
I år er det valg på alle stillingskategorier

Valgbar er ansatte som har stemmerett og har et ansettelsesforhold som dekker hele valgperioden. Stemmerett har fastlønnede ansatte i minst halv stilling ved de enhetene som gjennomfører valg, samt professorer II. 
Valget pågår fra 31. mai til 7. juni.

Les mer på UiO.no 

– Ønsker sterkere lokal forankring

Jordheim forteller at han gjennom flere år har vært styreleder ved Litteraturhuset i Oslo, og mener at erfaringen fra det vervet har lært ham å tenke i dilemmaer, som han mener er klargjørende og konstruktivt.

Dette vil komme godt med dersom han skulle få en av de to setene for faste vitenskapelige ansatte i styret. Professoren har fra før også erfaring fra styret til UiO: Livsvitenskap, og TIK-senteret ved SV-fakultetet.

Han understreker at dilemmaene ikke kan løses på et blunk, men vil kreve langsiktig, målrettet arbeid.

– Vi må ha en klar retning og strategi, men samtidig trengs evne til å takle det uforutsette, konflikter og interessemotsetninger.  Til dette kreves ikke minst god informasjon, åpenhet og mye lydhørhet skriver han.

Jordheim mener også at UiO kunne tjent på å styrke sin rolle som hovedstadsuniversitet med tydeligere tilstedeværelse i byen. Han vil jobbe for å skape mer samarbeid mellom universitetet og andre aktører i hovedstaden, både offentlige og private.

– Praktbyggene rundt Universitetsplassen er fine. Men ordentlig liv i dem blir det bare under Forskningsdagene. Jeg ønsker meg at UiO er til stede i byen på en måte som gjør at Oslos innbyggere opplever større samhandling med, og et sterkere eierskap til universitetet. Jeg tror også forskere og studenter som kommer utenfra, som del av UiOs arbeid med internasjonalisering, ville føle seg mer hjemme på en institusjon med tydeligere lokal forankring. Det har med mangfold å gjøre.

– Trenger langsiktig forskning

På samme måte som Jan Helge Solbakk, er også Jordheim bekymret for en utvikling der finansieringen til grunnforskning svekkes.

– Det er helt klart bekymringsverdig at for eksempel Forskningsrådets midler til grunnforskning krymper, sier han og fortsetter:

– Men vi må ikke bli for tilbakeskuende heller. Vi må også produsere forskning og arbeidstakere som samfunnet og næringslivet har bruk for.

Jordheim påpeker at en rekke av UiOs vitenskapelige ansatte har utmerket seg som vitenskapsformidlere i offentligheten gjennom pandemitiden. For at universitetet skal være rustet til å levere på den samme måten i framtidige uforutsette kriser, er langsiktighet i kunnskapsproduksjonen helt essensielt, mener han.

– Vi må også produsere forskning som man kanskje ikke ser den samme umiddelbare effekten av, men som vil ha stor verdi på sikt, sier han.

Han mener også at UiO må satse på å bli best der det er mulig, og fortsette å identifisere og utvikle fagmiljøer som kan utmerke seg i en internasjonal sammenheng.

– Det er klart at man må satse på de fagmiljøene som virkelig hevder seg.

Gleder seg til fysisk kontakt

Uniforum møter som nevnt Jordheim på Blindern i det han tar en luftepause fra kontoret i P.A. Munchs hus. Han forteller at han synes det er deilig å nå kunne komme på jobb iblant og treffe kollegaer, noe han har savnet enormt det siste året.

– Jeg tror folk må tilbake på kontoret, vi trenger å se ansikter foran oss. Samtidig har det siste året vist at digitalt forskningssamarbeid er mulig– mye er mulig på digitale plattformer, sier han, men understreker samtidig at noe mangler i de virtuelle møtene mellom ansatte og ikke minst i undervisningen.

Samtidig har han fått seg en vekker når det gjelder reisevirksomheten i høyere utdanning.

– Det blir nok mindre reising framover. Selv om møter med kollegaer andre steder i verden er noe av jeg liker aller mest med jobben min. Slike møter er avgjørende for å drive forskningen videre. Men likevel, å reise til Australia for å holde et foredrag om bærekraft, for eksempel. Vi kan bare ikke holde på sånn lengre, smiler han, og rister på hodet.

Førstkommende mandag åpner stemmingen til valget. Det aller viktigste for Jordheim, sier han selv, er å være en god representant for alle vitenskapelige ansatte på UiO og arbeide for å styrke fellesskapet på universitetet.

– Bare sånn kan vi bli et enda bedre universitet, legger han til.

Emneord: Universitetsstyrevalget 2021 Av Knut Anders Finnset
Publisert 26. mai 2021 15:00 - Sist endra 28. mai 2021 11:03
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere