Smittende entusiasme på Den internasjonale sommerskole

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 11 2000


 

Tre på Sommerskolen

- Hvordan trives dere på Sommerskolen?

Lidia Cojic, Jugoslavia

Cojic

Hjemme: Studerer kjemi og har jobbet som tolk i Kosovo.
På Sommerskolen: Kurs i Internasjonal politikk.

- Kursleder Tor Strand er fantastisk. Vi får inn alt i timene. Vi trenger ikke å gjøre hjemmelekser. Kurset er kjempeinteressant. Dessuten handler det ikke bare om problemer. Vi lærer litt norsk også.

Anyieth Dàwol, Sudan

Dàwol

Hjemme: Studerer økonomi.
På Sommerskolen: Kurs i internasjonal politikk.

- Sommerskolen har åpnet opp øynene mine i forhold til så mye. Det å være del av et internasjonalt minisamfunn er lærerikt. Jeg er egentlig helt overveldet. Akkurat nå har Lidia fortalt meg mye om Jugoslavia, som jeg visste svært lite om.

Nickolay Gekov Georgiev, Bulgaria

Georgiev

Hjemme: Studerer humanistiske fag og pedagogikk.
På Sommerskolen: Norskkurs.

- Norsk vil bli et nyttig språk for meg å kunne. I Bulgaria er det få som kan snakke norsk, dermed vil jeg kunne ha lett for å få en sommerjobb for eksempel i turistnæringen. Jeg trives godt og synes jeg lærer mye. Allerede etter et par dager kunne vi snakke litt norsk.

I seks intense sommeruker beleirer 538 studenter fra 98 land Blindern for blant annet å studere globale spørsmål og miljøutfordringer, spesialpedagogikk og norsk. 150 lærere står for undervisningen på de til sammen 25 forskjellige kursene som tilbys. Og lærerne må trives. Mange av dem stiller opp for å undervise i sommerferien sin år etter år.

Gro Lien Garbo
Ståle Skogstad (foto)

- Den internasjonale sommerskole er en fabelaktig arbeidsplass. Både studentene og vi ansatte går igjennom en intens personlig utvikling. Man gir alt i seks uker, og så kollapser man etterpå. Det er ikke plass til mye annet, ler Astrid Torud Driscoll, som har undervist utenlandske studenter i norsk på Sommerskolen de siste 20 årene, med noen få års fravær.

I løpet av seks uker går norskstudentene igjennom det samme pensumet som man ellers bruker ett semester på. - Det er et råkjør, men det går. Alt blir fortettet og konsentrert. Man kommer nesten inn i en psykose, sier Torud Driscoll. Bortsett fra å bli sliten, synes hun at hun har fått enormt mye igjen for å jobbe på Sommerskolen.

Har lært ydmykhet

- Det jeg fremfor alt har lært, er ydmykhet i forhold til folk som kommer fra andre kulturer. Dessuten har jeg forstått at de aller fleste av oss, uavhengig av hvor vi kommer fra, er ute etter det samme; trygghet, fred og ro - og muligheten til å lære og til å reise. Det blir tydelig når man ser bosniere og kroater, indere og pakistanere og israelere og palestinere ved samme bord her på Sommerskolen, sier hun. Torud Driscoll kan ellers ikke få rost den faste staben nok.

- Hjelpsomheten og effektiviteten som utvises her, har jeg ikke opplevd noe annet sted, bedyrer hun. Kanskje er det en av grunnene til at hun ikke gir seg. Selv om hun de siste årene har vært bosatt i England, der hun arbeider som frilanser, er hun like trofast mot Sommerskolen som før.

Mange av Driscolls tidligere studenter har brukt skolen som innfallsport til videre studier i Norge. Og rundt omkring i Europa på norske institutter ved forskjellige universiteter finner man også som oftest en stedlig ansatt som har vært innom ”sommeruniversitetet”.

Nettverk i andre land

Også Hal Wilhite er gjenganger på Sommerskolen med elleve års fartstid – de fleste av dem som leder av kurs i energiplanlegging og bærekraftig utvikling. Selv om han er mye ute og reiser på prosjekter – Wilhite er forsker på Senter for utvikling og miljø (SUM) passer han alltid på å sette av tid til Sommerskolen.

- Hvert eneste år opplever jeg noe nytt. Ikke ett år er likt det forrige. Kurset blir et slags miniforum for bærekraftig utvikling og energi. Dessuten har jeg lært mye om hvordan man skaper en diskusjon. Deltakerne får alltid innsikt i de andres synspunkter til slutt, smiler han.

Selv har Wilhite mye kontakt med tidligere studenter. Mange av dem har vært viktige kontaktpersoner for ham ved at det er etablert forskningsnettverk mellom SUM og institusjoner der tidligere sommerskolestudenter holder til.

Wilhite har dessuten ofte kunnet ta med seg inspirasjon og perspektiver fra kurset på Sommerskolen over i andre prosjekter. - Mange av kollegene mine skulle nok gjerne fått med seg en del av diskusjonene som foregår på Sommerskolen, men du får ikke nordmenn flest til å jobbe i juli, smiler Wilhite, som opprinnelig er fra USA.

Fleksibilitet - ikke fasit

Også amanuensis ved Institutt for spesialpedagogikk, Miriam Donatd Skjørten, har vært sterkt til stede ved sommerskolen de siste tolv årene, nå som leder for kurs i spesialpedagogikk sammen med førsteamanuensis Berit Johnsen fra samme institutt. Så er da også Skjørten opprinnelig fra Israel - og derfor ikke så feriebunden som ”nordmenn flest”.

De eneste Skjørten av og til har hatt litt problemer med av studentene, er enkelte amerikanere. ”De kan være litt dominerende og høyrøstede”, sier hun med et skråblikk på Wilhite. Spesialpedagogikk er da også et fag som absolutt kan få fram forskjellige synspunkter hos folk, forteller Skjørten og Johnsen.

Mange av deltakerne kommer fra land med rigide systemer. De ønsker en fasit, mens det norske idealet snarere er fleksibilitet og fantasi. Ingen situasjon er lik. Kurset i spesialpedagogikk har mange studenter fra afrikanske land og østeuropeiske land. Bare møtet mellom så vidt forskjellige kulturer er fruktbart, understreker Skjørten.

Hun forteller at hun og kollegene får mange nye ideer av å drive kurset. - Ved å få en bredere kjennskap om hva som skjer andre steder i verden – for eksempel om hva slags lovgivning som gjelder kan vi lettere være med på å starte prosjekter for å hjelpe folk på deres premisser, forteller hun.

Både Skjørten og Johnsen synes de lærer mye på Sommerskolen. - Vi blir oppdatert på den internasjonale utviklingen på feltet, og det er meget nyttig, understreker de. Et annet gode er at de får rekruttert utenlandske studenter til UiO. Vi rekrutterer helt bevisst folk fra Sommerskolen til vårt masterprogram ved instituttet.

- Et ledd i internasjonaliseringen ved UiO

- Den internasjonale sommerskole er det programmet som trekker flest utenlandske studenter til Universitetet i Oslo. Det er viktig å se skolen som et ledd i internasjonaliseringen, sier direktør Einar Vannebo. At enkelte kurs fungerer som rekruttering til videre studier ved Universitetet i Oslo, som for eksempel forkurs til mastergrad i spesialpedagogikk, mediefag og internasjonale helse, ser han som positivt.

- For mange blir et norskkurs på Sommerskolen det første møtet med Norge, og så kommer de senere tilbake for eksempel som Erasmus-studenter, sier Vannebo.

Han understreker også at for litt eldre og ferdigutdannede folk fra utviklingslandene er Sommerskolen et fint tilbud for å få nye impulser, som kan hjelpe dem til å prege det feltet de jobber innenfor i hjemlandet.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr.11 2000

Publisert 24. aug. 2000 13:50 - Sist endra 1. sep. 2014 14:10
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere