Banebrytende utdanningssamarbeid med Balkan

Uniforum nr. 10 2000

Helene Nortling, nestleder i studentorganisasjonen Balkanforum og Svein Mønnesland, professor ved Institutt for østeuropeiske og orientalske studier.

Norske universiteter skal samarbeide med universiteter på Balkan.
– Utdanning på alle nivåer er helt avgjørende for en positiv samfunnsutvikling i regionen, sier Svein Mønnesland, professor ved Institutt for østeuropeiske og orientalske studier.

Grethe Tidemann (tekst og foto)

Universitets- og høgskolerådet undertegnet 29. mai en avtale med Utenriksdepartementet om et nytt samarbeidsprogram mellom norske høyere utdanningsinstitusjoner og institusjoner i Sørøst-Europa.

Seksjon for internasjonale programmer, oppfordrer fagmiljøene om å melde sin interesse. – Vi har i første rekke konsentrert oss om fagmiljøer som arbeider med temaene forsoningsprosesser, demokrati og menneskerettigheter, sier Hélène Ullerø, leder for Seksjon for internasjonale programmer (SIP). Hun forteller at dette er temaer som ble spesifisert i stortingsmeldingen Hovedtrekk i framtidig norsk bistand til landene i Sørøst-Europa, som ble presentert i fjor høst.

Vekt på langsiktige prosjekter

I brevet som er sendt ut til fagmiljøene blir det lagt vekt på samarbeidstiltak som fremmer utveksling av studenter, lærere og forskere, studieplasser og forskeropphold for unge forskere, studieplanutvikling og forskningssamarbeid.

Svein Mønnesland har deltatt i en arbeidsgruppe med ansvar for å utrede mulige innsatsfaktorer i programmet. – Vi ønsker i første rekke mer langsiktige prosjekter, sier han, og nevner flere ulike forslag til samarbeidsprosjekter. Det er blitt foreslått å opprette et senter for kvinneforskning i Montenegro, et svært patriarkalsk samfunn. Studentorganisasjonen Balkanforum, er i ferd med å utstyre et institutt ved Universitetet i Pristina med faglitteratur. – Hvis dette prosjektet blir en suksess, kan det kanskje danne mønster for liknende prosjekter i framtiden. Det er stor mangel på lærebøker i regionen, forteller Mønnesland.

Konferanse i november

Arbeidsgruppen for Sørøst-Europaprogrammet planlegger i samarbeid med SIP, en større konferanse i november med deltakere fra norske utdanningsinstitusjoner og institusjoner i Sørøst-Europa. – Gjennom konferansen håper vi å bidra til å etablere kontakter som kan resultere i konkrete samarbeidsprosjekter, sier Mønnesland.

Han forklarer at Sørøst-Europa er synonymt med det området vi tradisjonelt omtaler som Balkan. Den negative ladningen som Balkan-begrepet har fått både internasjonalt og internt i regionen, er årsaken til at man i dag i større grad bruker begrepet Sørøst-Europa.

Landene som omfattes av prosjektet, er Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Albania, Makedonia og Montenegro. Programmet skal også omfatte alternative universiteter/nettverk i Beograd. – Så lenge Slobodan Milosevic sitter ved makten i Serbia, har vi i praksis en vestlig boikott av alle offentlige institusjoner i landet, sier Mønnesland. Han er bekymret over forholdene ved de serbiske universitetene. – Regimet har de siste månedene trappet opp aksjonene mot universitetene, og det hersker terrorliknende tilstander, forteller han. Maskerte politifolk har stormet universitetene og angrepet studenter. Lærere i opposisjon mot regimet blir avsatt. Mønnesland står i kontakt med enkelte av professorene som er aktive motstandere av regimet og forteller at disse organiserer seg så godt de kan i alternative nettverk.

Programmet skal også bistå utdanningsinstitusjoner i Kosovo. Her vil Utenriksdepartementet i første omgang prioritere nødhjelp og oppbygging. – Ved universitetene vil det være aktuelt å bidra til oppbygging av studentboliger og kantiner, sier Mønnesland.

Nasjonalisme preger utdanningen

Han legger vekt på at samarbeidsprosjektene også vil få en positiv effekt for norske fagmiljøer. – Samarbeidsprogrammet vil bidra til å bygge opp norsk kompetanse på områder vi generelt vet lite om, sier han. Han understreker at Sørøst-Europa-regionen har mange dyktige akademikere og at mange av landene i regionen har svært avanserte skolesystemer. I dag er imidlertid de fleste av utdanningssystemene hemmet og satt tilbake av ti år med konflikter. – I noen fagmiljøer har undervisningen vært preget av gammeldags nasjonalisme, sier han, og peker på at den nasjonalistiske rammen mange er blitt forsterket som følge av krigshandlingene. – Utdanning på alle nivåer er helt avgjørende for en positiv samfunnsutvikling, sier Mønnesland.

Uniforum nr. 10 2000