Det gåtefulle folket på Monte Polizzo

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 10 2000


Monte Polizzo, Hus 1
Elimernes fjell - Monte Polizzo.

Flere hundreår før Kristi fødsel levde et gåtefullt folk vest på Sicilia. Høyt oppe på et fjell anla de en praktfull by. Men én dag forlot de alt som i panikk. Hvem var de? Hvorfor drog de? Og hva kom det av at de aldri vendte tilbake?

Framstående arkeologer fra flere land samarbeider om å løse gåten. Prosjektet ledes fra Universitetet i Oslo.

På Sicilia: Trine Nickelsen (tekst og foto)

Monte Polizzo, en knapp times kjøring fra hovedstaden Palermo. Det knaser tørt under skosålene på vår vandring oppover fjellsiden. Skjønt fjell, området minner ikke akkurat om Rondane. Fjellene her er mer for berg og åser å regne, runde og frodige i formen og gjestmilde som sicilianerne selv.

kart

Nede i dalen dyrkes appelsiner, oliven og vindruer. Lyden fra gresshoppespill blander seg med summingen fra titusener av insekter. Det dufter av eukalyptus og oregano. Runde steiner ligger strødd oppå marken, uten at vi riktig forstår hvor de er kommet fra. Terrasseliknende strukturer trer etter hvert fram i landskapet. Potteskår ligger i stien der vi går, som en hilsen fra fjern fortid.

– Området er svært rikt. Rester av amforaer, forrådskar av keramikk, finner vi nesten overalt, smiler Christopher Prescott. Han er førsteamanuensis ved Institutt for arkeologi, kunsthistorie og konservering ved UiO og leder for "The Scandinavian-Sicilian Archaeological Project".

Christopher Prescott
– Vi har lenge ikke visst hvor elimernes omtalte by Halicacea lå. Mye tyder på at det er den vi nå har funnet her på Monte Polizzo, sier Christopher Prescott.

For tre år siden ble universitetene i Göteborg og Oslo invitert til forskningsprosjektet på Monte Polizzo av overhodet for de antikvariske myndighetene på Vest-Sicilia. Også amerikanerne er nå tungt inne, med arkeologer og studenter fra to universiteter. Sammen søker de nye sannheter om folket som bosatte seg her 800 år før Kristus – den gang Roma ikke var stort mer enn et velbrukt vadested nær Tiberen og helleristningene så dagens lys på våre breddegrader.

Elimerne – det gåtefulle folket

Snart er vi kommet fram til toppen av fjellet, til akropolis, "den høyeste plassen i byen", 713 meter over havet. Sola steiker hett, men stadige små vindpust gjør tilværelsen høyst utholdelig. – På dette fjellet levde elimerne, et myteomspunnet folk fra omkring år 800 og fram til år 550 f. Kr., forteller Prescott. Byen hadde en majestetisk beliggenhet med utsikt over det meste av Vest-Sicilia.

keramikkgjenstand

Elimerne omtales av den greske historikeren Thukydid 400 år f. Kr. – Vi har imidlertid ikke visst hvor elimernes by Halicacea befant seg. Mye tyder på at det er den vi nå har funnet her på Monte Polizzo, sier Prescott. Han ser for seg et utpreget hierarkisk samfunn, bygd opp omkring en elite av militære.

– Husene lå tett i tett i terrasser nedover fjellsidene, her var det anlagt veier, forsvarsverk, murer, vannkilder og depoter. All steinen som ble brukt til byggingen av byen, ble fraktet opp hit fra dalbunnen. Funn viser at elimerne dyrket korn nede i dalen og at de holdt husdyr. Man regner med at befolkningen utgjorde minst 3000 personer.

Jordskjelv

Men hvorfor forlot elimerne byen sin? – Ifølge romerske kilder ble byen hærtatt av romerne på 300-tallet f.Kr. under erobringen av Sicilia. Men byen ser ikke ut til å være krigsherjet. Vi har nå gravd fram flere murer, og enkelte av disse har en "slangeaktig" form, noe som tyder på at de kan ha vært utsatt for veldige bevegelser. Vi tror at et jordskjelv kan ha ødelagt byen omkring år 550 f.Kr., sier Prescott.

Siden da er det som om tiden har stått stille. Det har ikke vært bosetning her etter elimisk tid, verken gresk eller romersk. Hvorfor bygde ikke elimerne opp byen igjen? Og hva er grunnen til at de ikke engang vendte tilbake for å hente eiendeler og verdier, som smykker?

potteskår
Funn av elimisk keramikk.

Myte

Det er spørsmål som egger fantasien og utfordrer forskerne. Hva slags folk var det som var i stand til å organisere et slikt samfunn, og hvilke motiver drev det fram? Myten vil ha det til at elimerne kom fra Troja. – En slik opphavsmyte kunne tjene til å framtvinge lojalitet og bygge et legitimt herskersystem, påpeker Prescott. Han mener at elimernes etniske identitet også kan ha vokst fram lokalt, i møte med grekere og fønikere, eller at befolkningen er kommet til Sicilia som innvandrere fra Vest-Italia.

– Europa er fokusert på grekerne og romerne. Her legger vi vekt på å jobbe med de prosessene som skjer i Vest- Middelhavet – ut fra regionale forutsetninger.

Utgravingene

Etter to års grundig forarbeid i og omkring jernalderbyen, kom utgravingene i gang for fullt i juni i år. Det man antar er et kultområde på toppen av fjellet, graves nå fram under faglig ledelse av en av verdens mest anerkjente klassiske arkeologer, briten Ian Morris ved Stanford University.

– Keramikkarene ligger der de ble forlatt, som i panikk, for 2500 år siden. Vi har blant annet funnet store forrådskar, såkalte phytos, asjetter, kokekar og små krukker til parfyme. Også smykker og perler i bronse har vi gravd fram, forteller Prescott.

Westergaard, Fari, Mühlenboch
Bengt Westergaard (Göteborgs universitet) sørger for nøyaktige oppmålinger ved bruk av avansert digitalt utstyr, her assistert av Camilla Fari. Foran: Christian Mühlenboch.

I fjor sommer begynte utgravingen av det såkalte "Hus 1" på et flatere område et stykke nedenfor byens høyeste punkt. Arkeologistudenter fra Italia, Sverige og Norge fortsetter i år dette arbeidet. Inni og utenfor huset har de funnet store mengder keramikk.

Men ikke bare elimernes egenproduserte keramikk er funnet. Mot jordbruksvarer byttet befolkningen til seg håndverksprodukter fra de blomstrende greske koloniene på Sicilias kyst. Funnene på Monte Polizzo omfatter vakkert malt gods, blant annet fra Korint, datidens ledende handels- og håndverksstaten på det greske fastlandet. Også fønikiske og etruskiske gjenstander er funnet.

– Vi undersøker hvert enkelt rom svært nøye, og vi ser på forholdet mellom rommene, og på hvordan murene er konstruert, forteller Christian Mühlenboch. Han er ansatt ved Avdeling for arkeologi, UiO, og skal snart i gang med sin doktorgradsavhandling om elimisk arkitektur. Også byens gravplass, nekropolis og en av hovedinngangene til byen, "Portella St. Anna", holder arkeologene nå på å grave fram.

Hardt arbeid

Grytidlig om morgenen, mens disen ennå ligger som et blått slør over fjellene, starter en åtte timers lang arbeidsdag på feltet. De norske studentene Guro Lundqvist og Camilla Fari er blant dem som tilbringer store deler av sommerferien med å hakke i det knusktørre jordlaget på elimernes fjell. – Det er spennende å få være med på disse utgravingene, mener de to, som også setter stor pris på det internasjonale fellesskapet de er en del av her.

Utover dagen steker sola nådeløst, men det bevilges ingen lang siesta – kun en liten matpause i noen velsignede trærs skygge. Utpå ettermiddagen vender studentene tilbake til prosjektets hovedsenter, en nedlagt skole i den lille byen Salemi, nær Monte Polizzo. Her er en hel stab i full sving med vaske, sortere og registrere kilovis med keramikk som hver dag bringes ned fra fjellet. Omkring 60 mennesker bor på skolen, og bortimot 100 personer er innom prosjektet i løpet av sommeren.

personer fra Salemi kommune
Borgermester i Salemi kommune Luigi Crimi (nr. 4 f.v.), Salvatore Cascia, Christopher Prescott, Nicola Spagnolo, Antonio ...(t.h).

– Salemi kommune har satset mye på dette arkeologiske prosjektet, sier borgermesteren, Luigi Crimi, til Uniforum. – Vår oppgave har hele tiden vært å legge forholdene best mulig til rette for arkeologene, studentene og andre som holder på med utgravingene på Monte Polizzo. Samarbeidet fungerer svært godt, konstaterer han.

Vennskap lokalt

– Fleksibilitet, standhaftighet og ydmykhet er vesentlige egenskaper når man skal lede et så stort og komplisert prosjekt som dette. Her er det flere nasjonaliteter, forskjellige motivasjoner og ofte ganske ulike oppfatninger av hva som er rett og galt, påpeker Prescott.

Prosjektlederen er født i USA og kom til Norge som sekstenåring. Han har skrevet doktoravhandling om vestnorsk steinalder og bronsealder.

– Jeg har tatt doktorgraden i arkeologi, men akkurat nå lurer jeg på om det hadde vært bedre om jeg hadde studert personaladministrasjon eller hadde vært regnskapsfører, ler Prescott. Han legger stor vekt på å knytte kontakter lokalt.

– Den sosiale biten av jobben, alle middagene, kan være anstrengende av og til. Men uten de kontaktene dette skaper, hadde vi sannsynligvis vært kastet ut for lengst. Alt er basert på familie og vennskap her på Sicilia. Vi er blitt mottatt på en enestående måte, og små og store praktiske problemer er blitt løst til alle døgnets tider.

tempel
Segesta - en annen elimisk by er synlig fra Monte Polizzo. Dorisk tempel (430-420 f. Kr.).

Bryte nasjonale barrierer

Prescott framholder at internasjonalt samarbeid er helt nødvendig for å løse slike store oppgaver som her på Sicilia. – Ingen enkelt institusjon i dag besitter det som behøves for å gjennomføre denne typen prosjekter. Ved å slå seg sammen får man får styrken og bredden som skal til – og dessuten er det mye hyggeligere!

På Monte Polizzo jobber en rekke ulike spesialiser sammen i team: klassiske arkeologer, forhistoriske arkeolger, pollenspesialister, makrofossilspesialister, paleozoologer, geologer, konserveringsspesialister og IT-spesialister.

Marcus G. Prescott
Marcus Glenton Prescott (10 år) har vært med sin far på utgravninger siden han var tre år.

Prescott berømmer UiO som har støttet prosjektet.

– Norsk deltakelse i dette prosjektet hadde ikke vært mulig uten aktiv støtte fra Det historisk-filosofiske fakultet. Jeg ser på dette som en spesiell mulighet for meg, mine kolleger og studenter til å øke vår kompetanse, til å oppjustere metodiske og teknologiske kunnskaper. For eksempel er de digitale redskapene som svenskene bruker, langt mer avanserte enn våre.

Han påpeker at europeisk arkeologi fremdeles i stor grad er opptatt av nasjonale fortellinger innenfor de enkelte landenes grenser, og mener at det nå er viktig å bryte disse nasjonale grensene.

– Til syvende og sist handler det om vår felles historie om det å være menneske. Derfor er det like interessant enten man graver på Hardangervidda, Knossos – eller Monte Polizzo, smiler Christopher Prescott.

Følg prosjektet på: http://dig.anthro.niu.edu/sicily/sic_home.htm


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 10 2000

Publisert 22. juni 2000 10:27 - Sist endra 1. sep. 2014 14:09
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere