Økt opptak på profesjonsstudiet i psykologi?

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 9 2000


Debatt

Den storstilte Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006 har aktualisert spørsmålet om utdanning av flere psykologer. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) har henvendt seg til de fire norske utdanningsinstitusjonene for psykologi om dette. Det utdannes i overkant av 200 psykologer hvert år i Norge, hvorav 72 i Oslo. Utdanningskapasiteten for psykologer har økt med om lag 90 % siden 1992.

Det har vist seg svært vanskelig å lage prognoser for behovet for en bestemt yrkesgruppe. Dette gjelder også psykologer. Ett forhold som skulle tilsi at vi ikke har behov for en økt utdanningskapasitet, er at psykologi som profesjon er relativt ung i Norge, og avgangen derfor vil være langt mindre enn tilveksten det nærmeste tiåret.

Legger vi derimot Opptrappingsplanen til grunn, blir dette bildet annerledes. For at den skal kunne gjennomføres, trengs det 940 nye psykologstillinger. I tillegg har vi allerede 440 psykologstillinger ubesatt. De siste årene har vel 30 % av de ferdige kandidatene gått til jobber i det psykiske helsevern. Forsetter denne trenden, vil rundt 70 av de nyutdannede psykologene hvert år ta arbeid innenfor denne delen av helsevesenet. Med 1380 stillinger som skal fylles, og med et tilsig på 70 hvert år, vil det ta 20 år før vi kan få fylt opp disse stillingene. Da har vi ikke regnet med noen avgang overhodet.

Dette regnestykket tilsier at vi må øke utdanningskapasiteten. Universitetet i Oslo har svart KUF at vi kan øke utdanningskapasiteten med 16 pr. år forutsatt at vi får tildelt tilstrekkelige ressurser. Nettopp manglende økonomiske ressurser har vært et problem ved alle de fire psykologiske utdanningsinstitusjonene, om enn på noe ulikt vis. Det Psykologiske Fakultet ved Universitetet i Bergen har vurdert å måtte redusere utdanningskapasiteten pga. budsjettkutt. Institutt for psykologi ved Universitetet i Tromsø er skåret til beinet og har måttet redusere annuumsmidlene til et minimum.

Ved Psykologisk institutt i Oslo tilfredsstiller vi ikke kravene i Standarder for norsk psykologisk embetseksamen når det gjelder behandlingserfaring (fordypningspraksis). Dette skyldes at vi mangler økonomi til å gjennomføre den nødvendige utvidelse av denne praksisen. En av de betingelsene instituttet setter for å kunne si ja til et økt opptak, er at vi først skal få tilført tilstrekkelige ressurser til å utvide vår fordypningspraksis. Med 80 nye studenter og et titalls nye stillinger, trenger vi også mer plass enn det som nå er planlagt for oss i Forskningsveien 3.

Et annet viktig forhold, som både de politiske myndigheter, KUF og Helsedepartementet må være klar over, er at det nytter lite å øke utdanningskapasiteten på psykologer om man ikke samtidig snur tendensen til at psykologer forsvinner fra det offentlige helsevesenet. Den prosentvise andelen av ferdige kandidater som tar sin første jobb i det psykiske helsevern, har minket med nesten 10 % i løpet av de to siste årene. Jeg ser dette som et klart uttrykk for at unge psykologer ikke er tilfreds med de vilkår de blir tilbudt innenfor det psykiske helsevern. Én ting er at de tjener bedre i andre typer jobber. Langt viktigere tror jeg det er at psykologer ikke har kunnet inneha stillinger med det faglige ansvar på avdelingsnivå. Her har politikerne gitt åpning for endringer gjennom den nye Lov om psykisk helsevern. Om dette nedfeller seg i forskriftene Helsedepartementet nå arbeider med, gjenstår å se.

Universitetet i Oslo er antakeligvis den eneste institusjonen som på nåværende tidspunkt kan klare å øke opptaket til profesjonsstudiet i psykologi. Dette fordi vi har relativt god søknad på våre vitenskapelige stillinger, bortsett fra de med krav om klinisk spesialitet. Rekrutteringen til forskning er imidlertid svært vanskelig hos oss, som i landet for øvrig. Den åpenbare grunnen er at stipendiatlønningene ligger så langt under lønnsnivået i andre (kliniske) stillinger at det bare blir idealistene som søker til forskning. En annen kan være at Forskeren neppe fremstår som idealet for vår tids ungdom.

Flere, deriblant KUF, stiller så spørsmålet om vi ikke kan ta inn flere utenlandsstudenter. Dette, blir det hevdet, ville raskt kunne løse psykologmangelen i Norge. Jeg ser ikke bort fra at det kan være et supplement til økt opptak i Norge. Det vil alltid være berikende med internasjonale impulser inn i det norske fagmiljøet. Men at slike spesialopplegg skulle bli særlig billigere enn å øke utdanningskapasiteten ved norske universiteter, virker lite sannsynlig. Det finnes noen få som har en master- eller doktorgrad i psykologi fra et godkjent utenlandsk universitet. Disse vil med et par tilleggskurser kunne godkjennes i Norge.

Men for det store gross av psykologistuderende i utlandet, gjelder det at de kun har fullført en bachelorgrad. Innholdet i disse varierer svært mye fra sted til sted. De er dessuten ofte ganske forskjellig fra studiet på tilsvarende nivå i Norge. Dette medfører at disse studentene i så fall må innpasses på et svært tidlig nivå i studiet, gjerne på et av de to første semestrene. Dermed har de brukt tre år på en utenlandsk bachelorgrad og vinner bare 1-2 semestre i forhold til et fullt profesjonsstudium i Norge. De må dessuten ha en konkurransedyktig karakter fra introduksjonsstudiet/grunnfag. Å skulle slakke på kravene til utenlandsstudentene, ville være å svekke det faglige nivået til norske psykologer.

Det viser seg på flere måter at det er behov for psykologer her i landet. Ventelistene hos de privatpraktiserende er lange, og stillinger i helsevesenet er vanskelige å besette. Opptrappingsplanen for psykisk helse forutsetter 940 nye psykologstillinger. Vi kan greie å øke utdanningskapasiteten noe, men da må vi få tildelt mer ressurser. Og ikke minst med tanke på å styrke det psykiske helsevern, må stillinger innenfor denne sektoren gjøres mer attraktive for psykologer.

Bjørn Rishovd Rund, instituttbestyrer
Psykologisk institutt


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 9 2000

Publisert 7. juni 2000 15:28 - Sist endra 1. sep. 2014 14:08
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere