Magisk møte med middelalderen

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 9 2000


Sørenga, Mariakirens ruiner
Ruinene av Mariakirken er mektige spor fra Norges storhetstid og byens eldste historie.

Velferdsutvalget inviterte til vandring blant middelalderruinene på Sørenga en ettermiddag i mai. En hel liten hærskare av universitetsfolk fikk et møte med historien på de irrgrønne gresslettene der byen en gang vokste fram.

Trine Nickelsen
Grethe Tidemann (foto)

– La oss vandre tilbake til 1300-tallet, nærmere bestemt 29. september 1312. Håkon 5. Magnusson er konge i Norge, og vi er invitert til bryllup. Det er kongens eneste ektefødte barn, elleve år gamle Ingebjørg, som står brud. Brudgommen er den 19 år eldre hertug Erik, bror til svenskekongen. Til ham ble Ingebjørg festet bort da hun lå i vuggen ett år gammel. Vielsen finner sted i den praktfulle Mariakirken. I dag er kirken fullsatt av kongelige, geistlige, de fremste norske adelsmenn – og oss. Utenfor står hundrevis av byens folk som forsøker å få et glimt av brudeparet. Fra vår plass i kirken lar vi blikket gli over gulv, tak og vegger. Deler av kirken er dekket av vakre, keramiske fliser, det glitrer i gull og sølv, og hundrevis av talglys blafrer svakt og gir lys og atmosfære. Ved ett av kirkens tolv altere vil brudeparet snart knele.

En praktfull kirke

Plan over Oslo ca. 1300
Plan over Oslo omkring 1300. Den store Mariakirken ligger nærmest sjøen (til venstre). (Fra Aschehougs Norgeshistorie, bind 3).

Med solide kunnskaper og et sjeldent fortellertalent får Erik Melvold kirken til å reise seg i all sin prakt for vårt indre øye. Melvold er pedagogisk veileder i Skoleetaten og har "formidlet by" i 25-30 år, for elever og lærere - og nå også for universitetsansatte. Han legger ikke skjul på at den store teglsteinskirken innerst i Viken var en av Norges aller flotteste kirker sammen med Sankt Hallvardskatedralen og Nidarosdomen.

– Kong Håkon sørget selv for å utvide kirken som lå like ved kongsgården. Et nytt korsformet kor ble bygd for å gi plass til alle de geistlige, kirkeskipet ble forlenget og to tårn på 40-45 meter ble reist i vest, ved inngangen til kirken. Dette var en kirke som virkelig ruvet. De som kom seilende inn Bjørvika eller Bøjarvika (”byvika”), som det het dengang, kunne ikke unngå å legge merke til den. Det er derfor gåtefullt at Sigrid Undset, som hadde en innsikt i middelalderen som var helt nifs, ikke lar Kristin Lavransdatter se Mariakirken da hun kom til Oslo, mener Melvold.

Han forteller at man i senmiddelalderen var svært glad i relikvier. – I Mariakirken fantes en bit av Jesu tornekrans, en gave fra den franske kongen. Dyrkingen av Maria ble stadig sterkere utover i middelalderen. Det var ikke få liter av Marias brystmelk som skvalpet rundt om i klostre og kirker.

Kulturtragedie

Bare ruiner er tilbake av den store kirken. Hvorfor? – Svartedauden midt på 1300-tallet rammet Norge hardt. For byen var dette en menneskelig og økonomisk katastrofe og førte til et voldsomt forfall. Det ble ikke bedre av at kongene på 1400-tallet flyttet til København, sier Melvold.

Erik Melvold
Erik Melvold samlet flere hundre universitetsansatte til et levende møte med historien.

– I 1523 sender Christian 3. sine jernkledte menn fra Akershus festning til Mariakirken og de rasker med seg alle kirkens kostbarheter, sukker Melvold. - Det er så man kan grine blod. Reformasjonen var en kulturtragedie av rang. Tenk på at bare én bibel fra Norges middelalder er bevart. Oslo hadde i høymiddelalderen ti kirker. 1624 stod det bare én tilbake: Hallvardskatedralen. Den ble revet i 1660 og brukt til murer på Akershus og til bygging av veier.

Kongsborg og Clemetskirken

Begrunnelsen for å feire Oslo 1000-årsjubileum i år, finner vi i ruinen av Clemetskirken. – I 1970-årene ble det avdekket sju lag med gravsteder her. Dette er kanskje den eldste kristne gravplassen i Norge. Det nederste laget er sannsynligvis fra slutten av 900-tallet. Dette funnet kan muligens peke i retning av at det lå en liten by her, en kaupang hvor bøndene kom for å bytte varer allerede for 1000 år siden. Jeg gjentar: muligens. Vi kan ikke være sikre, understreker Melvold.

Bybranner

Vi vandrer videre og kommer til et område der man har forsøkt å gjenskape bebyggelsen fra midt på 1200-tallet som lå til byens viktigste gate, Vestre strete. – Middelalderbyen dekket et område på størrelse med Slottsparken. Her levde om lag 3000 mennesker. De fleste bodde i laftede trehus med torvtak. Husene lå tett i tett, og større eller mindre deler av byen brant ned hvert 40. år. I 1624 brant byen i tre dager, og da kom pålegget fra kong Christian IV: Byen skal bygges opp igjen på den andre siden av Bjørvika! Over restene av eldste Oslo ble det kjørt på jord. På dette området skulle det dyrkes mat til mannskapene på Akershus, derav navnene Sørenga og Loenga. Etter to-tre generasjoner var minnet om den gamle byen hvisket ut av menneskenes hukommelse.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 9 2000

Publisert 7. juni 2000 18:42 - Sist endra 1. sep. 2014 14:08
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere