Genformidling med lekeklosser

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 9 2000


Med flytende plastklosser i et kar med vann på kontorpulten, viser postdoc. -stipendiat Jarle Breivik hvordan ”gener” kobler seg sammen og kopierer stadig nye og mer avanserte mønstre. Om noen år kan dette systemet, og andre ”biologiske leketøy”, være tilgjengelig på markedet.

Jarle Breivik og sønn

– Med leikeklossar i eit basseng kan vanskelege gen- problem forklarast på ein enkel måte, meiner forskar Jarle Breivik. Her i leik med den 1 år sonen sin Gustav Daniel Breivik.

Gro Lien Garbo
Ståle Skogstad (foto)

Breivik har søkt om patent på oppfinnelsen sin og er for tiden i samtaler med en verdensledende leketøysprodusent om videreutvikling av konseptet. Bare to uker etter at han disputerte for doktorgraden, om sammenhengen mellom kreftutvikling og Darwins evolusjonsteori, er Breivik i full gang med postdoc.-arbeidet ved Radiumhospitalet, støttet av Norges forskningsråd. Det dreier seg om formidling av bioteknologi – et felt han har brent for i mange år. Lekeklossene er en viktig del av formidlingsprosjektet.

Komplisert og enkelt

– Gåten til selve livet ligger i det lettfattelige prinsippet at strukturer klarer å lage kopier av seg selv og stadig forbedre seg ved å kopiere de ”flinkeste” mønstrene. Dette i motsetning til døde ting, som bare går i stykker. Det er dette biologien og dessuten darwinismen dreier seg om, forklarer Breivik pedagogisk, og lar magnetklosser i oppvarmet vann demonstrere hvor enkelt det kompliserte egentlig er.

– Det at utviklingen av liv, inkludert oss selv, kan forklares med et svært enkelt prinsipp, støter nok mot oppfatningen de fleste av oss har fått innprentet om at vi er så enestående og fantastiske. Kunnskapen går rett og slett på tvers av mange dogmer vi har, ler Breivik.

Han tror at barn og unge er mindre fordomsfulle enn voksne med hensyn til å ta inn denne typen informasjon.

– Når jeg velger å lage lekeklosser for barn og unge, er det fordi det er hos dem det er mest ”å hente”. Det er hos de unge fremtiden ligger.

Breivik underslår heller ikke at saken har et mer vidtrekkende perspektiv – i tillegg til formidlingsaspektet. Det dreier seg om å anvende kunnskaper fra biologi for å utvikle morgendagens teknologi, dvs. maskiner som utvikler seg på egen hånd – maskiner som lever.

– Så utrolig det enn høres ut, er dette faktisk et seriøst satsingsområde, både i EU-systemet og i en retningsgivende organisasjon som NASA. Og her kan det også være store kommersielle muligheter, forteller han.

Interaktivt laboratorium

I tillegg til ”genklossene” har Breivik flere prosjekter i hodet; for eksempel om produksjon av lekeroboter, som reproduserer seg selv, og om dataspill, som tar for seg livsprosessene. Det dreier seg hele veien om å utvikle gode systemer som anvender og formidler grunnleggende biologiske prinsipper – ”Interactive Life Science” er det engelske begrepet Breivik liker å bruke. I nær sammenheng med dette har han visjoner om å dra i gang et Interaktivt laboratorium som jobber tverrfaglig med formidling og anvendelse av livets fundamentale mekanismer - helst i samarbeid med UiO, kanskje i Forskningsparken.

– Det er ikke noe å si på ambisjonene?

– Jeg er ambisiøs. Målet mitt er å dra i gang noe større, sier ålesundingen ubeskjedent. Han holder nemlig på med noe han mener er viktig - viktigere enn hva han tror de fleste er klar over.

– Skal man få med seg helseinformasjon i mediene i dag, er det nødvendig å ha en grunnleggende forståelse av begreper som gen, mutasjon og protein. Dessverre er dette langt fra allmennkunnskap. Folk flest mangler rett og slett grunnlag for å forstå utviklingen innen helse og bioteknologi, sier Breivik. Dette uroer ham, fordi han mener at kunnskap om biologiens grunnprinsipper vil være en av forutsetningene for å kunne ivareta en demokratisk styring av teknologien. Derfor må pasienter, politikere, forskere, mediefolk, folk i næringslivet vite hva dette dreier seg om.

– Mens IT-utviklingen i stor grad foregår i det offentlige og er tilgjengelig for folk, foregår utviklingen innen bioteknologi i det stille på laboratorier folk flest ikke har adgang til, understreker Breivik. Nettopp derfor mener han at det er så viktig å være oppmerksom på hva som skjer. Selv er han overbevist om at bioteknologi og informasjonsteknologi kommer til å smelte sammen i et samfunn vi i dag vanskelig kan forestille oss.

Vil revolusjonere verden

– Bioteknologien er mer kraftfull enn noe annet vi har sett hittil i vårt samfunn. Jeg er overbevist om at bioteknologien vil revolusjonere verden, sier Breivik . Han understreker at det å kunne forandre selve livet, innebærer både farer og muligheter.

– Ofte er folk redde for de ”gale” tingene. Bare ordet genteknologi vekker en rekke irrasjonelle følelser hos folk. Det er klart at det er en fare dersom teknologien løper løpsk - uten styring. Nettopp derfor må vi demokratisere denne kunnskapen. Vi må tørre å forstå hvorfor ”liv” er blitt teknologi og stor industri, og vi må våge å bruke denne kunnskapen fornuftig, sier Breivik.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 9 2000

Publisert 7. juni 2000 18:13 - Sist endra 1. sep. 2014 14:08
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere