Villa Grande-saken utsatt

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 8 2000


Regjeringen er i gang med å kartlegge om det er grunnlag for å utnytte Quislings gamle førerresidens på Bygdøy, Villa Grande, til et internasjonalt holocaustsenter. Først til høsten vil regjeringen trekke en konklusjon.

Trine Nickelsen

- Vi vil nå sette ned en gruppe som får i oppdrag å utrede om det er grunnlag for å benytte Villa Grande til et senter for holocauststudier, sier arbeids- og administrasjonsminister Jørgen Kosmo til Uniforum. - Vi vil selvsagt invitere alle interesserte parter til å drøfte denne saken, understreker statsråden.

Ellen Horn positiv

Etter det Uniforum kjenner til, har kulturminister Ellen Horn "tent" på ideen om å etablere et holocaustsenter i Villa Grande og ser for seg at bygningen også kan brukes til kulturformål. Horn, statssekretær Jonas Gahr Støre og Gunnar Sønsteby skal være aktuelle navn til å sitte i utredningsgruppen. Kosmo vil imidlertid ikke kommentere disse opplysningene. - Vi arbeider med å finne de rette personene til utredningsgruppen, sier han.

Til høsten

Bondevik-regeringen kom aldri i mål med å finne en løsning for holocaust-senteret. Den nye administrasjonsministeren uttalte til Vårt Land 9. mai at han ikke "finner penger" til et slikt senter i Villa Grande. Men nå kan det altså likevel hende at de nødvendige midler blir bevilget. Om villaen som Vidkun Quisling annekterte i 1941 skal huse et holocaustsenter eller blir solgt til boligformål, blir imidertid ikke avgjort med det første. - Konklusjon i saken vil regjeringen trekke i forbindelse med budsjettbehandlingen til høsten, sier Kosmo.

Kostnader

Oppgradering av den 3200 kvm store bygningen er beregnet å koste i underkant av 40 millioner kroner. Med det innholdet som er tenkt i en stiftelse lagt til Villa Grande, med forskning, dokumentasjon og utstillinger, har myndighetene regnet ut at det vil være nødvendig med en årlig bevilgning på 12 millioner kroner. Denne bevilgningen kommer i tillegg til avkastningen av de 40 millioner kronene som er satt av til holocaust-stiftelsen.

Mangler kunnskap om jødenes skjebne

- Vi mangler kunnskap om jødenes skjebne under krigen. I Norge har arkivene i stor grad vært lukket. Universitetet i Oslo er en plogspiss i arbeidet for et senter for forskning og dokumentasjon om holocaust og minoriteter.

Trine Nickelsen
Ståle Skogstad (foto)

Det sier professor Nils Johan Lavik, tidligere leder av Psykososialt senter for flyktninger og førsteamanuensis Knut Aukrust ved Institutt for kulturstudier. De sitter begge i arbeidsgruppen som i juni i fjor ble nedsatt for å forberede opprettelsen av et holocaust-senter. Arbeidsgruppen ledes av prorektor Rolv Mikkel Blakar. - Holocaust-konferansen i Stockholm i januar, som samlet stats- og regjeringssjefer fra 45 land, sendte et klart signal til Norge: Nå må arkivene som dekker denne delen av landets historie, åpnes, og kildematerialet gjøres tilgjengelig for forskning. UiO har en viktig rolle når det gjelder å sikre tilgang til verdifullt historisk materiale, mener Aukrust.

Det er et betydelig forskningsfelt tilknyttet Holocaust som omfatter kulturstudier, psykologi, statsvitenskap, historie og idéhistorie. - Norge kommer dårlig ut når vi sammenlikner oss med andre land, for eksempel Danmark og Sverige, sier Chava Savosnick. Hun sitter i arbeidsgruppen som representant for Det Mosaiske Trossamfund i Trondheim.

Minoritetenes bidrag

Det planlagte holocaust-senteret skal organiseres som en stiftelse og være tilknyttet Universitetet i Oslo. Senteret skal drive forskning og dokumentasjon på holocaust og folkemord generelt og særlig om nazistenes massedrap på de norske jødene. Den kunnskapen disse studiene gir, vil danne grunnlag for forskning og undervisning på minoritetsforfølgelse og massive menneskerettighetsbrudd.

- Jødenes, sigøynernes, romanifolkets og andre minoriteters bidrag til norsk historie må nå løftes fram og synliggjøres, mener Savosnick.

Menneskers reaksjoner

Framtidas generasjoner skal gis informasjon og kunnskap om hva mennesker kan ty til i gitte situasjoner og når menneskerettighetene glipper. - Når det gjelder å forstå de mekanismene som gjør at mennesker blir delaktige i grusomme handlinger, har forskningen kommet svært kort, hevder Lavik. De menneskelige reaksjonene på massive overgrep hos offeret så vel som hos deres etterkommere, vil også være gjenstand for forskning.

Han peker på at det nå er stor interesse blant psykologer for den viktige sammenhengen mellom det historiske og det aktuelle. - Det er av stor betydning for folk og folkegruppers verdighet i dag at historien bringes fram.

Villa Grandes symbolverdi

Villa Grande er foreslått som rammen omkring et norsk senter for folkemordsstudier som tar utgangspunkt i holocaust. - Quislings førervilla under den tyske okkupasjonen har en sterk symbolverdi, en dimensjon som det vanskelig lar seg gjøre å få andre steder, mener Savosnick. - Formidling er helt essensielt. Kunnskapen om holocaust og forfølgelse av minoriteter må ut til skolen og til det norske samfunnet for øvrig.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 8 2000

Publisert 25. mai 2000 09:35 - Sist endra 1. sep. 2014 14:08
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere