Det generøse universitet

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 7 2000


Debatt:

Personaldirektør Grethe Fjeld Heltne bekymrer seg i siste nummer av Uniforum over manglende generøsitet forskerne imellom. Det er mulig hun har rett. Men dessverre gir intervjuet et litt ubehagelig inntrykk av at mangelen nok er å finne også på annet hold, nemlig den tiltagende bedrifts- og effektivitetstenkning i universitetets styringsorganer.

Når det snakkes om "å gripe inn på godt og vondt i forhold til de vitenskapelig ansatte" og om plikt til "å gripe fatt i problemer og svik", er dette en ordlegging som for meg assosieres med totalitære heller enn generøse universitetstradisjoner. Hun ser for seg et system der instituttene også kan ledes av bestyrere fra et annet miljø med styringsvilje som avgjørende kvalifiserende egenskap, altså ingen "preces inter pares". Denne styring skal da kunne ta i bruk både gulrot og pisk i harmoniseringen av miljøet. Men jeg er nok redd for at de blomsterhilsenene personaldirektøren så varmt anbefaler, nok kan tolkes som noe helt annet enn uttrykk for generøsitet under et slikt system.

Intervjuet gir nemlig inntrykk at det er de "uegnete eller sosialt mistilpassede" som er problemet, og som heretter burde kunne siles ut ved "å se på personlige egenskaper og på om vedkommende vil passe inn i miljøet" ved ansettelser i fremtiden. Nå skal man vel vokte seg for å gå inn med ordkløveri på grunnlag av et intervju. På meg virker dette imidlertid som brudd med universitetets tradisjoner og gir assosiasjoner til styreformer som i totalitære land er blitt brukt til ensretting, nøytralisering og utrenskning av opposisjonelle og uønskede universitetslærere.

Ingen burde være blind for de samarbeidsproblemer som oppstår på flere plan ved universitetet. Motsetninger og brytninger av både faglig og personlig art preger flere institutter. Men løsningen kan neppe være de tiltak som det antydes: "Man må ha vilje til både å styre egen enhet og ha lojalitet til overordnede styringssignaler". Kan det være at spenningen i miljøene også skyldes dissens om den velsmurte foretagsomhetsmodell? Det må dessuten være langt bedre for studentene å oppleve et faglig mangfold enn ensidige strømlinjeformede undervisningsopplegg som tar sikte på å formidle objektive "sannheter".

Hva ville vitenskapshistorien være uten bidrag av "uegnede" forskere, uten opprivende motsetninger og opphetede faglige debatter? Det er vel slik innovasjon og nytenkning oppstår. I mange tilfeller har konfliktene ført til oppspaltning av miljøer og fremveksten av nye disipliner. Det har vist seg igjen og igjen at det ofte er de "mistilpassede" som har dannet skole i faget. Har vi reflektert over hvor meget akademia og samfunnet har mistet i tidenes løp ved velment, men autoritær styring av forskningen?

Mitt poeng er at en dynamisk strategisk planlegging ved universitetet også må gi rom for alternativer og brytninger som kan bane veien for ny erkjennelse og ny utvikling. Det er her generøsiteten kommer inn.

Kjell Skyllstad, professor emeritus
Institutt for musikk og teater


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 7 2000

Publisert 3. mai 2000 13:44 - Sist endra 1. sep. 2014 14:07
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere