Tverrvitenskapelig forskning og undervisning - festtaler og virkelighet

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 6 2000


Debatt

Fra tid til annen dukker det opp uttalelser ved universitetet om betydningen av tverrvitenskapelig forskning, gjerne i forbindelse med oppstarting eller avslutning av nye prosjekter eller programmer, eller i rapporter rettet mot politikere eller publikum. Siste tilskudd til samlingen av uttalelser til fordel for den så viktige interdisiplinære virksomhet, kom nå ved avslutningen av universitetets innsatsområder for forskning 1995-2000, i "Evalueringsutvalgets rapport" (februar 2000).

Om "Innsatsområdet Miljøforskning", som skulle ha bidratt til å styrke den tverrfaglige miljøforskningen ved universitetet, heter det at evalueringsutvalget "vil anbefale at det arbeides for å skape økte karrieremuligheter innen miljøforskning for å styrke interessen for feltet". Det påpekes en manglende undervisning i miljøforskning, og at "Den tverrfaglige miljøforskning ville imidlertid bli styrket om universitetet igangsatte disiplinovergripende undervisning i miljøfag som en egen studieretning".

Det er klart at universitetene, i motsetning til de yrkesrettede distriktshøyskoler og de spesielle profesjonsorienterte institusjoner på toppnivå, i dag burde ha et særlig ansvar for å ivareta og forvalte disiplinovergripende fagområder. Det er imidlertid de så "matnyttige" utdannelser, som informasjonsteknologi og bioteknologi, som vinner terreng ved universitetene - parallelt med tilsvarende yrkesrettede linjer ved distriktshøyskolene og på bekostning av mer generell vitenskapelig skolering og faglig oversikt. Universitetet blir derfor i stadig større grad en yrkesskole i stort format.

Jeg er en av de få universitetslærere som deltar i undervisningen i et interdisiplinært miljøfag - limnologi. Faget, som er læren om innsjøer og rennede vann (herunder prosesser i nedslagsfeltet, i atmosfæren og i grenseflatene mot vann, i sjiktede eller gjennomblandede vannmasser, i sedimenter under aerobe og anaerobe forhold, m.m.), rekrutterer studenter med grunnkunnskaper i geografi, geologi, geofysikk, kjemi eller biologi.

Tverrvitenskapelig undervisning og forskning koster imidlertid mye - ikke nødvendigvis i penger, men heller i form av tid til samtaler og bearbeiding av det faglige materialet for å nå felles mål. Det er åpenbart vanskelig for utenforstående å forstå at et tverrvitenskapelig fag krever et tverrvitenskapelig lag, ikke bare fagpersoner med forskjellig bakgrunn som fra tid til annen fremmer sine interesser i et felles forum. Skal universitetet markere seg utad, nasjonalt og internasjonalt, må institusjonens ledere ha institusjonelle ambisjoner.

Ansvaret for å forvalte interdisiplinær virksomhet må ligge på et egnet fagansvarlig nivå - ikke på institutter som kaver for å utvikle sine snevre spesialiteter. Henvendelser til Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet om slike saker blir returnert med henvisning til "tjenestevei". Og da stoppes saken - for hvilket institutt vil i dag ha personer med "fremmedfaglig" fagbakgrunn på sin lønningsliste?

D. Klaveness
professor
Biologisk institutt


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 6 2000

Publisert 6. apr. 2000 10:52 - Sist endra 1. sep. 2014 14:06
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere