Når kvalitet blir en hellig ku

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 5 2000


Debatt

Å bedre kjønnsbalansen blant fast vitenskapelig ansatte på universitetet er som kjent et langdrygt prosjekt. Men når kvinneandelen blant nytilsatte professorer er lavere enn den i forveien lave kvinneandel blant universitetets professorer, slik den var i 1999, da er det så oppsiktsvekkende at øyenbrynene heves også utenfor universitetets murer - jf. for eksempel Aftenpostens oppslag 20.1: Professorjobb mest for gutta. Det var ikke akkurat noen positiv reklame for UiO.

På denne bakgrunnen er det meget gledelig at Det akademiske kollegium på sitt møte 7. mars omsider vedtok en handlingsplan for likestilling med konkrete mål og virkemidler, og at det ble besluttet å følge saken opp på neste møte med vurdering av ytterligere tiltak. Ofte settes tiltak som øremerking og kjønnskvotering opp mot hensynet til faglig kvalitet. Denne bekymring ble også luftet på kollegiemøtet: Ville ikke dette være i motstrid med det omfattende og omhyggelige arbeid universitetet har tradisjon for å gjøre når det gjelder å finne den beste blant søkerne? Ville hensyn til likestilling ikke gå på bekostning av faglig kvalitet som tross alt er universitetets hovedanliggende?

Problemet med dette argumentet er at det sjelden er en invitasjon til å diskutere hva som egentlig ligger i begrepet 'faglig kvalitet'. I universitetskulturen fungerer 'faglig kvalitet' som en hellig ku. Som med andre hellige kyr er det ikke kua i seg selv det er noe i veien med, den er et både nyttig og nødvendig dyr. Det er helligheten som er problemet. Når det er sagt 'faglig kvalitet', skal det ikke stilles flere spørsmål. Intet fagmiljø kan leve uten faglige standarder, men når 'faglig kvalitet' brukes for å legitimere avgjørelser som egentlig ikke er strengt faglige, eller i hvert fall ikke bare faglige, så har vi et problem. Et problem som for eksempel kan gi seg utslag i at forbløffende få kvinner blir tilsatt i professorstillinger på universitetet.

De fleste som har sittet i faglige vurderingskomiteer, har gjort den erfaring at det sjelden er vanskelig å skille de 2-3 beste fra de øvrige. Her fungerer begrepet 'faglig kvalitet' ofte overraskende bra, på tvers av skillelinjer i komiteen med hensyn til kjønn, alder og faglig orientering. Problemer oppstår derimot ofte når det kommer til rangeringen innenfor dette toppsjiktet. Her er det nok så tydelig at 'faglig kvalitet' ikke mer fungerer som effektivt kriterium, fordi man kan være faglig god på flere ulike måter som ikke umiddelbart kan sammenlignes. Rangeringen bygger derfor i realiteten ofte på andre kriterier som kan ha å gjøre med for eksempel komitémedlemmenes faglige ståsted, deres fagpolitiske syn og deres inntrykk av søkernes personlige egnethet.

Slike hensyn skal imidlertid ikke inngå i en vitenskapelig vurdering, og derfor blir man nødt til å argumentere for at dette egentlig er forskjeller i 'faglig kvalitet'. For å si det enkelt: 'faglig kvalitet' kan brukes til å finne de beste, men sjelden til å finne den beste. Kvinnelige søkere ryker ofte ut i sluttrangeringen. Da ser det altså ut som om kvinner ikke når opp på grunn av manglende 'faglig kvalitet'. Det samme kan også gjelde menn som har en faglig orientering eller er opptatt av fagfelt som ikke komitémedlemmene syns er så viktig.

En enkel måte å løse dette problemet på er å begrense de faglige komiteenes oppgave til å finne de 2-3 best egnede, og overlate rangeringen til et fagpolitisk organ. Det er ikke sikkert at det umiddelbart ville føre til at flere kvinner ble tilsatt, eller flere menn med 'marginale' fagfelt. Men det ville synliggjøre at det her er tale om en avgjørelse hvor fagpolitiske hensyn spiller sterkt inn. Dermed ville det bli legitimt å stille politiske spørsmål til den ringe kvinneandel blant universitetets professorer.

Harriet Bjerrum Nielsen
professor og faglig leder ved Senter for kvinneforskning


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 5 2000

Publisert 22. mars 2000 12:34 - Sist endra 1. sep. 2014 14:06
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere