Kunstner, foreleser og kulturformidler

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 5 2000


Det er aldri for sent å realisere sine drømmer. Jean-Louis Tarrou, amanuensis ved Avdeling for fransk, begynte å male som femtiåring. I dag, ti år senere, har han over 30 utstillinger bak seg og er innkjøpt blant annet av Universitetet i Caen, Aker sykehus, Vestfold fylkeskommune og domkirken i Tønsberg.

Jean-Louis Tarrou

Jean-Louis Tarrou dyrker et nonfigurativt formspråk med et frodig og livsbejaende uttrykk.

Grethe Tidemann (tekst og foto)

Jean-Louis Tarrou dyrker et nonfigurativt formspråk. Han smører malingen tykt på med kniv og blander den med sand eller grus for å oppnå en overflatestruktur med relieff og bevegelse. Fargene er sterke og frodige.

I vinter har han høstet mange lovord for sine malerier på utstillingen ”Sakrale uttrykk” i regi av Bærum Kunstforening. I flere av disse bildene henter han inspirasjon fra romansk og gotisk arkitektur og kunst. I noen av dem skimter vi gotiske buer, og tankene ledes ofte mot glassmaleriene i middelalderens katedraler. Tarrou maler i både stort og lite format, fra små miniatyrer til store malerier. Han håndkolorerer også sine litografier med akryl- eller oljemaling. Hvert litografi får sitt særpreg og ikke ett er helt likt et annet.

Tarrou flyttet sammen med en eventyrlysten far fra Frankrike til Skandinavia allerede som barn, først til Danmark og så til Sverige. Han kom til Norge for å studere da han var 20, og har hele universitetsutdanningen fra UiO. 19. mars fylte Jean-Louis Tarrou 60 år. Han har forelest ved Universitetet i Oslo i over 30 år.

Stor formidlerglede

- Hvorfor ventet du så lenge med å begynne å male? spør vi. Tarrou svarer at det med malingen var noe som hadde ligget og ulmet lenge. - Jeg kommer fra en familie med kunstnere, både malere og musikere. Den viktigste årsaken til at jeg ikke begynte å male tidligere var nok at jeg har vært beskjeftiget med andre oppgaver som ligger mitt hjerte nær.

Tarrou brenner for formidling av fransk kultur og språk. Han er glad i å undervise, glad i studentene sine. I mange år var han også medlem av Fransk-norsk kulturkomité, og han har vært med på å sette i gang all verdens tiltak for å fremme fransk-norsk samarbeid. - Vi arrangerte studieseminarer og studieturer til Frankrike, gav ut publikasjoner om Frankrike og fransk kultur og sendte tusenvis av stipendiater til Frankrike, forteller han.

Frykter ”cocakoloniseringen”

- I begynnelsen var jeg nok først og fremst motivert av et ønske om å bidra til å spre fransk kultur, sier han. - Etter hvert ble det viktigere for meg å gjøre en innsats for det norske samfunnet, å bidra til å gjøre landet mer pluralistisk og åpent for impulser utenfra. Klarer jeg å påvirke noen få unge mennesker, er jeg fornøyd. Men Tarrou er bekymret over samfunnsutviklingen. - Det norske samfunn holder på å miste identiteten sin. Landet blir mer og mer ”cocakolonisert”. Vi utsettes for en uniformerende og fordummende globalisering, sukker han, og tilføyer at denne tendensen også truer Frankrike. - Men franskmennene stritter litt hardere imot, sier han, og understreker at er det noe franskmenn setter i høysetet, så er det mangfold.

Tarrous kjærlighet til fransk språk og kultur og hans glede over å formidle sine kunnskaper, er ikke motivert av en oppfatning av Frankrike som den kulturelle høyborg. - Det norske samfunnet har et forbausende høyt kulturelt nivå i det brede lag av befolkningen, hevder han. - Frankrike er en stor kulturnasjon, med en stor elite av svært kultiverte mennesker, men Ola Nordmann leser flere bøker enn en gjennomsnittlig franskmann. Nordmenn har også en større innsikt i samtidskunst enn franskmenn, legger han til. - I Norge er en samtidskunstner som Jakob Weidemann allemannseie. I Frankrike er tradisjonsmakten mye tyngre, og nye impulser har vanskelig for å trenge igjennom.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 5 2000

Publisert 23. mars 2000 10:31 - Sist endra 1. sep. 2014 14:06
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere