- Universitetet er en underutviklet arbeidsplass

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 4 2000


Tian Sørhaug
TABU: - Det er tabu å snakke om at man har angst for å undervise, sier Tian Sørhaug, som leder Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) ved UiO.

- I likhet med universiteter flest er Universitetet i Oslo underutviklet som arbeidsplass. Man mangler et samlet blikk på omgivelsene, koordinert forandring er vanskelig å få til, personalpolitikken er ikke godt nok utviklet.

Gro Lien Garbo
Stian Gren, Universitas (foto)

Det sier Tian Sørhaug, som i ett år har ledet Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) ved UiO. I flere år var han leder for Arbeidsforskningsinstituttet. Ut fra den bakgrunnen har Uniforum bedt ham om å kommentere universitetet som arbeidsplass med sine relativt "friske" øyne utenfra.

- Rekrutteringen inn til universitetet er tung, men har du sluppet inn, så er du inne. Evalueringen i etterkant er så godt som fraværende, sier Sørhaug, og understreker at han snakker om de vitenskapelig ansatte.

- De administrativt ansatte blir fulgt opp på en annen måte. Linjene er klarere og man vet hvem som bestemmer. En annen sak er at de administrativt ansatte kan bli devaluert av de vitenskapelige og at begge kulturer har en tendens til å forskanse seg i forhold til hverandre, sier han.

Frykt er tabu

Sørhaug mener at vitenskapelig ansatte kan slite med alvorlige problemer som ikke fanges opp. Sterkt og individualisert prestasjonspress kombinert med svakt støtteapparat kan føre til en gradvis og snikende utvikling av personlige problemer uten at noen opplever et ansvar for å gripe inn.

Man kan for eksempel utvikle angst for å undervise, men det er ikke noe det snakkes om. Her ligger et tabu. Kanskje er det fordi man som foreleser er så sårbar: Holder du en dårlig forelesning, kan du ikke si at "ordene mine var dårlige". Du har ikke noe å gjemme deg bak, understreker Sørhaug. Sykefraværet er, ifølge ham, det barometeret som sier noe om temperaturen på en arbeidsplass, men sykefraværet er vanskelig å ha oversikt over blant de vitenskapelig ansatte. Det kan være mye selvregulert korttidsfravær.

Organisert koblingsrom

Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) driver tverrfaglig forskning og utdanning innenfor teknologi og vitenskapsstudier. Det skal, ifølge leder Tian Sørhaug, være et organisert koblingsrom mellom forskjellige fag på universitetet og arbeidslivet. Senteret har per i dag ca. 40 personer knyttet til seg.

Etter Sørhaugs mening er Helse-, miljø- og sikkerhetsseksjonen ved universitetet for liten til at den kan gjøre særlig mye i forhold til disse problemene.

Instituttbestyrerens begrensning

Instituttbestyreren er den de fleste har å klage til eller den som bør gripe inn, men Sørhaug understreker at det er vanskelig å komme med problemer til en som bare sitter tre år av gangen. På samme måte som det er vanskelig for en instituttbestyrer på slutten av sin periode å sette i gang en prosess som hun/han ikke vet om blir fulgt opp. I verste fall kan det gjøre vondt verre.

- Det er grunn til å stille spørsmål ved om ikke tre år er en for kort tid for å være bestyrer. Det er også grunn til å vurdere om ikke både studentdemokratiet og det kollegiale demokratiet kan avgrenses mer til rent faglige spørsmål, mens personalsaker bør få en annen behandling, mener Sørhaug.

Ikke som Hydro

- Universitetet dyrker den personlige, faglige kompetansen og de klare, etablerte grensene mellom fagområder. De som jobber i Hydro, sier at de kommer fra Hydro. De som arbeider ved Universitetet i Oslo, sier at de kommer fra Pedagogisk forskningsinstitutt - for eksempel. Ikke et vondt ord om Pedagogisk forskningsinstitutt, men det er viktig overfor samfunnet utenfor å få med at man er en del av en helhet av et universitet, sier Sørhaug.

Selv opplever han stadig å få henvendelser fra næringslivet om å holde foredrag.

- Næringslivet opplever meg og andre de henvender seg til, som enkeltpersoner og ikke som noen som hører til ved universitetet. Alle ser at universitetet er en sårbar elefant som ikke klarer å samle seg, slik for eksempel BI gjør det. Det er synd, for universitetet har en styrke som både BI, Norges Handelshøyskole og distriktshøyskolene mangler: Universitetet har bredde og refleksjonsdybde. Utfordringen for universitetet er å klare å kombinere disse to egenskapene med behovene utenfra, understreker Sørhaug. Han synes universitetet har en tendens til å komme "for sent" på banen - og da med "for lite".

- Det er blant annet et problem at man har et rektorat med en mye større grad av synlighet enn makt, sier han.

Kraftig forandring nødvendig.

I følge Sørhaug må universitetet forandre seg kraftig, ellers vil mange studenter forsvinne til utlandet.

- De fleste godtar nå at universitetet har en legitimitetskrise. En snuoperasjon er i gang, men det gjenstår å se om den treffer behovene der ute. At universitetet fortsatt må gå i dybden, er de fleste enige i. Det er bare det at "dybden" er for lite etterspurt. Universitetet må selvsagt forsvare denne dybden, men man kan ikke lenger forskanse seg bak argumentet om at grunnforskerne er de som best vet hva pengene skal brukes til. Ingen godtar det. Universitetet må finne nye måter å være irrelevant på. Folk godtar ikke lenger at universitetet er irrelevant på den gamle måten, humrer Sørhaug.

Han understreker at den nye kunnskapsøkonomien imidlertid kan bli kunnskapens fiende. Det langsiktige taper. Det kortsiktige vinner.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 4 2000

Publisert 8. mars 2000 20:57 - Sist endra 1. sep. 2014 14:05
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere