Lys framtid for norsk forskning

Innhold Neste Uniforum nr. 3 2000


Stortinget har vedtatt KUF- innstilling om stortingsmeldingen ”Forskning ved et tidsskille”. Vedtaket var enstemmig. Innstillingen representerer en enda sterkere satsing på forskning og utvikling i de neste årene enn det regjeringen la opp til i stortingsmeldingen.

{short description of image} ØKE: Stortinget har vedtatt å øke forskningsfondet fra 3 til 15 milliarder kroner.

Grethe Tidemann
Hanne Buxrud (foto)

Norsk forskning går en lys framtid i møte dersom de vedtak som er fattet, følges opp med handling, sa leder av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, Inge Lønning i sin tale til Stortinget før avstemmingen 17. februar. Han karakteriserte forskningsmeldingen som den viktigste sak i denne Stortingsperioden og belønnet regjeringen for et høyt ambisjonsnivå i stortingsmeldingen. Lønning understreket at komiteens innstilling på flere sentrale punkter legger lista enda høyere enn regjeringen.

I stortingsmeldingen går regjeringen inn for å bringe den norske forskningsinnsatsen opp på nivå med gjennomsnittet i OECD-landene. Veksten i offentlige midler skal komme dels gjennom økte ordinære bevilgninger, dels gjennom avkastningen fra Fondet for forskning og nyskapning.

Komiteens leder påpekte at det også tidligere er blitt vedtatt ambisiøse målsetninger for forskning og utvikling, men uten at resultatene har stått i forhold til intensjonene. For å sikre at årets forskningsmelding ikke skal lide samme skjebne, krever komiteen at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett må presentere en forpliktende opptrappingsplan. Regjeringen blir også pålagt å presentere en opptrappingsplan for økning av fondskapitalen fra 3 til 10-15 milliarder.

Mer penger direkte til universiteter og høyskoler

Stortingsmeldingen skisserte et nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler. Målet er at budsjettene i større grad skal fastsettes på forskningsstrategisk grunnlag og i mindre grad bestemmes ut fra antall studenter. Systemet skal styrke forskningen ved disse institusjonene og sikre dem stabile forskningsbevilgninger, også ved mulig framtidig nedgang i studenttallet. Komiteen pålegger i tillegg regjeringen å føre mer av pengene til grunnforskning direkte til universitetene og høyskolene i stedet for gjennom Forskningsrådet.

Utenlandske doktorgradsstudenter får bli i Norge

Stortingsmeldingen foreslo en økning i antallet stipendiater på 750 fordelt over en femårsperiode. Komiteen vil øke dette antallet ytterligere og krever en økning på 900 stipendiater i samme periode. Innstillingen legger vekt på at regjeringen må øke driftsbudsjettene ved universiteter og høyskoler for å gjøre institusjonene mer attraktive for personer som ønsker en vitenskapelig karriere. Lønning trakk i sin tale også fram import av utenlandske forskere som et viktig middel for å sikre kvalitet og rekruttering i norske forskningsmiljøer.

I september skrev Uniforum om den kinesiske forskeren Zhang Zunyi som måtte forlate Norge etter å ha avlagt doktorgraden, til tross for fremragende forskningsresultater og en viktig posisjon i et norsk forskningsmiljø. Zunyi fikk tilbud om både oppholdstillatelse og jobb hos en rivaliserende forskergruppe i USA. Stortingskomiteen ber regjeringen om å vurdere å myke opp dagens regelverk og praksis slik at det kan bli lettere for utenlandske forskere å få arbeids- og oppholdstillatelse i Norge.

Betinget optimisme i Forskerforbundet


Innhold Neste Uniforum nr. 3 2000

Publisert 23. feb. 2000 15:12 - Sist endra 1. sep. 2014 14:04
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere